Konsekvensene av tiltakene er verre enn sykdommen

Koronabølgen lar seg ikke stoppe. Derfor må vi tenke på en helt ny måte.

FHIs nye risikovurdering gir grunn til å spørre om det er best at koronabølgen får skylle over oss. Spørsmålet er om helsevesenet tåler det. Intensivsykepleier Astrid Sofie Dalhaug har allerede hektiske dager på St. Olavs hospital.  Foto: Håvard Haugseth Jensen

Saken oppdateres.

Rett før regjeringa endrer koronatiltakene, fikk vi dårlige nyheter rett i fleisen. Folkehelseinstituttet (FHI) venter en voldsom smittebølge de neste ukene, og den første reaksjonen hos mange er nok at nå må vi stenge fullstendig.

De som mener det, kan merke seg to forhold. I FHIs risikovurdering med de nifse tallene står det at det ikke er mulig å stoppe bølgen. At det er «neppe fornuftig å holde epidemien så liten at få blir smittet». Og at deler av begrunnelsen for strenge tiltak har falt bort.

FHI gir oss samtidig en god nyhet når de fastslår noe vi var ganske sikre på fra før: Omikron er mye mindre farlig.

Risikorapporten betyr at vi må tenke på korona på en helt ny måte. FHI mener smittebølgen kan dempes, men da blir den bare forlenget, og hvor lurt er det? De mener også det er best med «minst mulig inngripende tiltak».

Når bølgen ikke lar seg stoppe, oppstår to helt sentrale spørsmål: Er det best å la den skylle over oss? Vil helsevesenet tåle det?

LES OGSÅ LESERINNLEGGET: De mener vi må tilbake til sunn fornuft og personlig ansvar

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og regjeringa har sannelig fått noe å tenke på før de justerer tiltakene.

De må dessuten tenke annerledes. Kanskje kan de – og alle vi andre – begynne å tenke at hvis vi får 15 000 flere smittede en dag, får vi 15 000 flere immune? Tenker vi slik, var ikke de rekordhøye smittetallene tirsdag en dårlig nyhet. Nå er det blitt slik at mange smittede ikke lenger er så farlig.

Den måten å tenke på tar det tid å venne seg til. For i to år har gårsdagens smittetall dominert nyhetssendingene om morgenen. Det har selvfølgelig gjort noe med oss. Vi har hørt så mye om antall smittede at vi har glemt å bry oss om et annet tall som er mye viktigere.

Det avgjørende er hvor mange som blir så alvorlig syke at de blir innlagt på sykehus.

LES KOMMENTAREN: Rart at øl kan smitte mer i Norge enn i andre land

Hittil har det gått bra. Mens smittetallene har gått kraftig opp i januar, er færre blitt innlagt på sykehus med korona. På det meste, i midten av desember, var nærmere 400 innlagt med korona i Norge. Onsdag var tallet 264.

På St. Olavs hospital satte de rekord 7. desember med 26 innlagte. Onsdag var tallet 15.

Tallet på hvor mange som er innlagt på intensivavdelingene, er ekstra viktig. Det har sunket kraftig etter nyttår.

Det var god grunn til å være forsiktig da den smittsomme omikron-varianten kom til Norge tidlig i desember. For vi ville tydeligvis ikke tålt mange flere innlagte. Vi har visst det gjennom hele pandemien, og det er blitt ekstra tydelig de siste ukene: Helsevesenet i Norge har så dårlig kapasitet at til og med noen få hundre innlagte skaper problemer.

Men nå vet vi at den store smitteøkningen hittil i januar, ikke har ført til flere innlagte. Derfor peker flere og flere på det samme som Marte Løvik (Sp) sa i formannskapet i Trondheim tirsdag: Tiltakene har alvorligere konsekvenser enn sykdommen.

Byrådsleder Raymond Johansen og helsebyråd Robert Steen i Oslo, begge fra Arbeiderpartiet, er inne på det samme i en kronikk i VG: Gjør karantenereglene større skade enn sykdommen?

LES KOMMENTAREN: Hvis vi ikke lenger stoler på dem som vet best, får vi et alvorlig problem

Få politikere har så god erfaring med pandemihåndtering som dem. Vi kan også merke oss et av mange fakta de nevner: Faren for at en frisk person i 20-åra med to doser i kroppen skal bli alvorlig syk av korona, er forsvinnende liten.

Det er dessuten viktig å huske at mens helsemyndighetene skal gi råd om smittespredning, vaksineeffekt og faren for alvorlig sykdom, må politikerne ta en rekke andre hensyn.

Hva har hjemmeskole, permitteringer og et delvis stengt uteliv og kulturliv ført til? Vi vet allerede at mange, særlig de unge, sliter med mer ensomhet og at de som hadde det vanskeligst fra før, blir hardest rammet.

LES OGSÅ: Elevene mistrives og lærer mindre på rødt nivå

Da Arbeiderpartiet satt i opposisjon, snakket de om at koronakrisen var som «et forstørrelsesglass på forskjellene i samfunnet vårt». Husker de det, nå når de skal justere tiltakene? Og hva betyr alt dette for folkehelsa?

Stadig flere politikere er kritiske til strenge tiltak som får negative konsekvenser for folk. I formannskapet snakket ikke bare Marte Løvik i den retningen, men også Erling Moe (V) og Ola Lund Renolen (MDG).

Vi ser vi en holdningsendring, og den blir nok ikke mindre etter FHIs siste vurderinger. Flere og flere blir opptatt av det som virkelig betyr noe: Hvor mange er innlagt på sykehus med alvorlig sykdom?

De tallene er så viktige at vi må få bedre innsikt i dem. Er for eksempel alle som er innlagt på sykehus med covid-19 innlagt på grunn av covid-19? Et annet spørsmål: Kanskje mediene snart kan starte dagen med å fortelle hvor mange som er innlagt på sykehus, heller enn å rapportere om smittetall som ikke lenger betyr så mye?

Den viktigste koronanyheten onsdag morgen kunne vært at da var 13 færre innlagt med korona på sykehus enn dagen før.

På forsiden nå