Adressa-kommentar onsdag 10.september 2008

Proteststorm til ettertanke

Protestene mot transittmottak på Persaunet er voldsomme. Engasjementet er forståelig, men det har sine problematiske sider.

Saken oppdateres.

Lokalet var stuvende fullt da velforeningene på Persaunet inviterte til informasjonsmøte i går kveld. En god stund var debatten relativt saklig. Kommunalråd Ole Kristian Lundereng fra Arbeiderpartiet og Høyres Yngve Brox fikk saklige spørsmål om mangelen på informasjon og om hva som egentlig skal skje. Knut Hunstad i velforeningen sa også at han hadde inntrykk av at det blant de aller fleste var en positiv holdning til å ta imot noen asylsøkere, men at det kanskje ikke var det beste for dem å stue sammen altfor mange av dem på liten plass.

 

Men etter en drøy time ble katta sluppet ut av sekken. En mann i salen sa at asylmottaket i Asker har ført til økt forsøpling og økt kriminalitet i nabolaget. Han fryktet at hvis det kommer et transittmottak på Persaunet, vil boligene i området bli mindre verd. Folk som bor der vil lide et økonomisk tap. Han fikk voldsom applaus. Endelig en mann som fikk sagt hva det dreier seg om.

 

Mens kritikken tidligere ble rettet mot prosessen og mangelen på informasjon fra kommunen, ble det på folkemøtet i går klart at mange beboere frykter synkende boligpriser, kriminalitet og utrygge omgivelser. Det hjelper ikke at eksperter påpeker at det er lite vold på asylmottakene. Det gjør ikke inntrykk at bare to prosent av de 7000 som bodde på asylmottakene i fjor gjorde seg skyldig i trusler og vold. I en norsk småby på samme størrelse er nok prosentandelen atskillig større.

 

En stor del av Norges befolkning ser ut til å være overbevist om at asylmottak er farlig. Ingen eksperter skal komme og fortelle dem noe annet. Det gjør heller ikke inntrykk at Trondheim gjennom 30 år har hatt en rekke asylmottak, også i boligområder, uten at det har medført store problemer. Harald Nissen fra De grønne nevnte at denne delen av byen har hatt en usedvanlig høy tetthet av psykiatriske institusjoner uten at det har skapt store vanskeligheter. Argumentet hans gjorde ikke inntrykk.

 

Det er mange småbarnsfamilier på Persaunet, og de er engstelige for barnas sikkerhet hvis det kommer et transittmottak. Jeg har selv barn i barnehage på Persaunet, og jeg har prøvd å forstå engstelsen, men jeg klarer ikke å innse at det blir farligere med et transittmottak i nabolaget. Trafikken og hverdagslige ulykker er farligst, her som andre steder. Jeg tror både barn og voksne har godt av å møte mennesker med en annen bakgrunn enn dem selv.

 

Ole Kristian Lundereng befant seg i løvens hule og fikk mest motbør. Da han sa at Norge som et rikt og sivilisert land har ansvar for å ta imot flyktninger, var det flere som lo og ristet på hodet. Men hans argument om at asylmottak kan være en ressurs for nærmiljøet er betydelig svekket. Nå er det ikke lenger er snakk om et asylmottak der flyktningene skal bo i lang tid, men om et transittmottak der de bare skal oppholde seg i noen uker før de sendes videre. Folk som bor et sted en knapp måned blir ikke integrert i lokalsamfunnet.

 

Men engasjementet på Persaunet må tas på alvor. Når protestene er så sterke, bør det skape ettertanke både i kommunen og i UDI. Når folk er engstelige, kan man ikke fjerne engstelsen å si at det ikke er noe å være redd for. De engstelige blir ikke trygge før de opplever at det farlige viser seg å være ufarlig.

På forsiden nå