Adressa-kommentar tirsdag 30.desember 2008

Den svikefulle spåkulen

Etter et år der alle bommet med sine spådommer, er usikkerhet det eneste sikre for 2009.

Saken oppdateres.

Alt det makroøkonomer og

finansanalytikere har spådd om 2008 har slått feil. Alt er blitt mye verre enn selv den verste pessimist hadde forestilt seg:

Spådom: Boligprisene skulle fortsette å stige, men mindre enn tidligere.

Fasit: Prisene har gjort et kraftig fall og omsetningen har nesten stanset.

Spådom: Aksjebørsene skulle fortsette veksten, men på en

lavere kurve.

Fasit: Oslo Børs har før den siste børsdagen i dag, falt med nesten 54 prosent.

Spådom: Hillary Clinton ville bli valgt til president i USA.

Fasit: Barack Obama vant Demokratenes nominasjonskamp og deretter presidentvalget.

Ingen så de amerikanske

investeringsbankenes fall.

Ingen våget å tenke på at de største økonomiene i verden skulle gå fra oppgang til

nedgang.

Og ingen hadde så syk fantasi at det var mulig å forestille seg at oljeprisen først skulle gå opp til nesten 150 dollar fatet, for deretter å falle til under 40.



 

Det er selvsagt en og annen som har sett noen av brikkene i det store puslespillet. Men de som er blitt lyttet til, og hatt makt nok til å påvirke beslutninger, har tatt grundig feil. Mot dette bakteppet er det ikke så rent lite selvmotsigende å kaste seg ut i risikosporten spådommer. Jeg gjør det likevel, og synder mot følgende velmente råd fra den amerikanske humoristen Josh Billings: «Befatt deg aldri med spådommer. Hvis du spår galt, er det ingen som glemmer det, og spår du riktig, er det ingen som husker det.»

X-faktoren

Men for å gi meg selv sånn cirka 12 måneders beskyttelse mot den mest hånlig, bitende skadefryd, feiger jeg litt ut. Jeg styrer unna skråsikkerhet om rente-foten, oljeprisen og børskurven. De «store linjer» er mye tryggere. De politiske meningsmålingene og dramatikken i økonomien viser hvor fort det svinger.

Også i 2009 vil det komme overraskelser. Vi må regne med det uberegnelige, x-faktoren som ingen tenkte på eller undervurderte, som endret hele virkelighetsbeskrivelsen. I år var x-faktoren boblen som sprakk. At det har vært en gigantisk boble i norsk og internasjonal økonomi er helt åpenbart når vi med fasiten i hånd ser oss ettertenksomt bakover. Men for ett år siden var det ikke en opplest og vedtatt sannhet at en stor del av økonomien var blåst opp på lånefinansiert sparing og huspriser som gikk bratt opp. Ifølge makroøkonomer og analytikere skulle veksten fortsette den veien inn i evigheten.

Derimot er det allerede nå lett å se at noen begivenheter neste år vil prege utviklingen, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Verden



20. januar innsettes Barack Hussein Obama som USAs 44. president. Det er enorme forventninger til at historiens første afroamerikaner i presidentembetet skal få USA på fote, og deretter gjøre mye for å redde resten av verden. Obama har selv ikke akkurat bidratt til å dempe forventningene. «Denne gangen kan vi ikke mislykkes», sa den påtroppende presidenten da han like før jul utnevnte nobelprisvinner i fysikk og ekspert på alternativ energi, Steven Chu, som energiminister. Chu og Obama kan bli de klimapådriverne som en feberhet jordklode trenger.

 

Fra 30. november til 11. desember er København vertsby for verdens viktigste møte. Ambisjonen for møtet er at verdens land på FNs konferanse for klimaskifte i den danske hovedstaden skal prøve å bli enig om så store kutt i utslipp av klimagasser at det monner. Hvis det lykkes, vil København-protokollen bli ordet verden skal bruke i mange år fremover som målestokk på de forpliktelsene hvert land tar på seg for å kutte

utslippene.

 

En verdensøkonomi i krise er den største utfordringen etter klimakampen. USA og de fleste andre av verdens største økonomier gikk på slutten av 2008 fra flere år med sterk vekst, til resesjon. Det vil si at verdiskapingen i samfunnet faller. Krisen i 2008 viste at globaliseringen har ført til at begivenheter ett sted, har umiddelbar betydning andre steder på kloden. Det betyr at økonomiske utfordringer må løses i fellesskap. Hvert enkelt land har lite å stille opp med på egen hånd.

 

I november er det 20 år siden Berlinmuren smuldret. Muren delte den tyske hovedstaden i to fra 1961 til 1989, og var et forhatt symbol på den kalde krigen mellom øst og vest. Berlinmurens og kommunismens fall markerte overgangen til et helt nytt Europa. Bortsett fra krigene på Balkan på 1990-tallet, har perioden siden murens fall i Europa vært en unik periode preget av samarbeid, fred og sterk økonomisk utvikling. Et stadig mer selvsikkert Russland er en trussel mot den europeiske

idyllen.

 

Det er flere viktige valg neste år: Tyskland holder i september valg til Riksdagen. I EU-landene er det i juni valg til EU-parlamentet, og i Indonesia, verdens største demokratiske land med islamsk flertall, skal det velges president og medlemmer til

parlamentet.

 

Tsjekkia har formannskapet i EU første halvår, mens Sverige overtar 1. juli og resten av 2009. Det betyr at Sverige som EU-formannskap og Danmark som vertsnasjon for FN-konferansen skal spille nøkkelroller for å

redusere klimautslippene.

 

I noen land er det vanskelig å forutse hva som vil skje. Men både i Zimbabwe og Kongo er

situasjonen så alvorlig at noe må skje. Robert Mugabe gikk fra å være frigjøringshelt til å bli en tyrann som har ødelagt Afrikas kornkammer og brakt død og elendighet til Zimbabwes

befolkning. I 2009 må Mugabe bort fra presidentkontoret i

Harare, før hans mangeårige vanstyre ender i en humanitær katastrofe. I Kongo kan situasjonen gå fra vondt til verre, hvis krigen øker i styrke. Regjeringsstyrker og opprørere kjemper om kontrollen over det enorme landet og svært verdifulle

mineralressurser.

 

Hvilken vei går Island? Broderfolket i vest er i en dramatisk økonomisk situasjon. Sammenbruddet i islandsk økonomi har ført til at flere og flere på sagaøya ønsker å søke nødhavn i EU, og vrake den nesten verdiløse

islandske kronen til fordel for euro.

 

Noen begivenheter er både viktige og dramatiske, men

markeres ikke. Og i verste fall, de merkes ikke før det er for sent. For eksempel: Hvilke dyrearter blir utryddet neste år? Hvor mye jord blir udyrkbar? Og hvor mye tropisk regnskog vil forsvinne? Hvor mange mennesker vil miste tilgangen på ferskvann, og hvor mange må bruke enda mer tid på å skaffe den dyrebare ressursen?

 

Derimot kan vi regne med å bli holdt løpende orientert om isen i Arktis øker eller krymper.

Norge

I månedsskiftet januar/

februar har regjeringen varslet krisepakken som skal dempe fallet i norsk økonomi. Bygging av veier og skoler skal gi arbeid til ledige bygningsarbeidere, etterspørsel og ringvirkninger til varehandel og produsenter, samtidig som viktige samfunnsoppgaver blir løst. I kommune-Norge mangler det ikke på skoler som skulle vært bygd eller satt i stand. Forventningene er store, men mange lokalpolitikere og næringsforeninger vil bli skuffet når det likevel ikke kommer penger til akkurat deres flik av det store teppet.

 

Statens prioritering av veiutbygginger og annen samferdsel de neste årene er utsatt fra

desember i år til våren 2009. Det skal ikke store analytiske evner til for å gjette at utsettelsen har sammenheng med krisepakken. Regjeringen trenger vinner-saker noen måneder før valget i september. Storstilt satsing på vei og tog kan være med å redde det rødgrønne regjeringsprosjektet. Kan 2009 bli året Norge bestemmer seg for å satse på

høyhastighetstog?

 

Neste år er det fem år igjen til fristen som statsminister Jens Stoltenberg satte i sin nyttårstale i 2006 for «Norges månelanding». Innen 2014 skal det være utviklet funksjonell teknologi for fangst og lagring av CO{-2}. Hvis det lykkes kan månelandingen bli Norges viktigste bidrag i arbeidet for mindre

klimagassutslipp. Men det er i øyeblikket svært usikkert om

gigantprosjektet egentlig har tatt av. Stoltenberg trenger ikke bruke tid på å lete frem romdrakten riktig ennå.

 

Stortings- og sametingsvalget er mandag 14. september. Valg av Stortingets 169 representanter fordelt på 19 fylker avgjør hvem som får plass i Norges neste regjering. Arbeiderpartiet og Høyre kommer helt sikkert ikke til å danne regjering

sammen etter valget. I den andre enden av det skråsikre er det betydelig større risiko for å ta feil. Før finanskrisen slo inn, pekte meningsmålingene i retning av at statsministeren etter valget vil hete Siv Jenssen. Men i dag er det mest sannsynlig at Norge får en mindretalls-

regjering med Arbeiderpartiet, uten SV og Senterpartiet.

 

På kulturens område er det fra 1. januar nasjonalt Hamsun-år. Knut Hamsun fikk nobelprisen i litteratur for sitt forfatterskap, der han har skrevet noe av det vakreste som er samlet mellom permer. Men på grunn av Hamsuns sympati for nazismen, har Norge et problematisk forhold til sin berømte forfatter. Det eneste som er sikkert om

Hamsun-året er at det blir nye diskusjoner om hans nazisme.

Midt-Norge

I Midt-Norge som i resten av verden vil det i 2009 bli stor oppmerksomhet om alt som forteller noe om den økonomiske utviklingen: Hvor mange mister jobben, hvor høy blir arbeidsledigheten, hvor mange

bedrifter vil gå konkurs, hva skjer med priser og omsetning i boligmarkedet, og vil bankene igjen begynne å låne ut penger?

 

Den økonomiske situasjonen har sitt eget dramatiske kapittel i Trondheim kommune. De rødgrønnes utstillingsvindu gikk med gigantisk underskudd i 2008. Utviklingen bør helst gå fra ille til bedre i 2009. Men i øyeblikket ser det mer ut som en forhåpning enn et realistisk mål.

 

Gråkallbanen er sikret drift ut 2009, etter tautrekking og svarteperspill mellom rådhuset og fylkeshuset. Å spå om fremtiden for verdens nordligste trikk er virkelig en risikosport. Derfor er det tryggest å slå fast at en

avklaring bør komme i løpet av året.

 

Kollektivtransport med buss og veibygging er to andre store uløste oppgaver i Trondheim. Skal det satses på kollektivtrafikk, skal det bygges nye veier, og hvem skal betale regningen?

 

Etter en rekke år med oppturer for spel og festivaler, var det mange arrangører som fikk 2008 rett i fleisen. 2009 blir et sannhetens år for Olavsfestdagene, etter havariet i 2008. For Kosmorama, Storås og Stiklestad vil det vise seg om 2008 var en midlertidig nedgang, eller et knekkpunkt av mer langvarig art.

 

Bensin- og dieselprisen påvirker humør og sinnsstemning for noen av oss, selv om lønnsoppgjør og renteutvikling er mye viktigere for husholdningsøkonomien. I 2008 varierte prisen på bensin fra over 14 kroner på forsommeren, til under ni kroner i siste del av desember. Prisen på drivstoff har med det svingt like mye som prestasjonene til Rosenborg Ballklub.

 

2009 blir helt sikkert et år uten internasjonale dimensjoner for RBK. For prisen på olje, bensin og diesel er det derimot umulig å spå. Men heldigvis er drivstoffprisen mye mindre

viktig enn hvordan det går på Lerkendal.

 
 
På forsiden nå