Adressa-kommentar fredag 16.januar 2009

Almlids ansvar

Styreleder Kolbjørn Almlid kan ikke definere seg bort fra et medansvar i ambulanseskandalen.

Saken oppdateres.

Sammen med administrerende direktør Jan Eirik Thoresen deltok han 8. juli i fjor på møter med ledelsen i Inntrøndelag Ambulanse (IA) og Namsos Trafikkselskap (NTS). Partene har helt ulike oppfatninger av hva slags møte dette var.

- En presentasjon av et fremforhandlet forslag til kontrakt, slik ledelsen i Helse Midt-Norge ser det. Altså ikke et forhandlingsmøte.

- Et rent forhandlingsmøte, ifølge eieren av IA, Bjørn Egil Wibe.



 

For Helse Midt-Norges styreleder er det viktig å få frem at han ikke har vært med på å forhandle frem den kontroversielle kontrakten. Det har han poengtert helt fra skandalen ble kjent. Slikt er administrasjonens oppgave. Skulle han ha deltatt i noe som ligner på forhandlinger om en kontrakt han og hans styre senere skulle stemme over, ville han ha gjort seg inhabil.



 

Den juridiske granskningen som ble bestilt av styret i fjor høst, fratok styret ansvar for de kritikkverdige forholdene i forbindelse med anbudskonkurransen. Rapporten var basert på intervjuer med involverte i Helse Midt, mens ambulanseselskapene ikke ble spurt. Det gir en problematisk skjevhet ved granskningen at bare den ene parten i saken er hørt. Først når Adresseavisens journalister kontakter lederne for ambulanseselskapene, kommer det frem ulike meninger om hva slags møte de egentlig deltok i 8. juli.



 

Almlid står fast ved at han ikke var med på noen forhandlinger. Han var der for å skaffe seg mest mulig informasjon foran styrebehandlingen. Det er legitimt nok. Problemet er at både møtet og styrelederens engasjement blir oppfattet annerledes av motpartene. Når den endelige størrelsen på ekstrabetalingen blir endret etter møtet og frem til styrets behandling, er det vanskelig å ikke oppfatte det som resultat av forhandlinger. Det kan ikke forstås som at det var en ferdigforhandlet avtale som ble presentert. Selv om Almlid mener han har alt sitt på det tørre, kan det likevel settes spørsmålstegn ved hans uavhengighet i denne saken. Situasjonen var svært vanskelig. Hvis de to selskapene ikke fikk den kompensasjonen som de krevde, kunne deler av ambulansetjenesten henge i en tynn tråd fra nyttår 2008. Det er fullt mulig å forstå at det regionale helseforetaket lot seg presse. I ettertid vet vi at det resulterte i en avtale som aldri burde vært inngått. Det medisinske ansvaret om å sørge for et godt ambulansetilbud gikk foran jusen.



 

Det som forundrer gjennom hele den ulykksalige ambulansesaken, er at en dreven og dyktig styreleder, politiker og næringslivsleder som Kolbjørn Almlid, ikke synes å ha vært kritisk nok underveis. Han sier i dag at han var bekymret over det rettslige grunnlaget for å gi ekstra kompensasjon til de to ambulansedriverne. Men altså ikke bekymret nok til å si nei i en kontraktprosess som strider mot en rekke punkter i reglene for offentlige innkjøp. Det springende punkt er hvem som har ansvaret for skandalen, som fortsatt rir Helse Midt som en mare. Administrerende direktør Jan Eirik Thoresen ble offerlammet og tok all skyld, mens styret og dets leder toet sine hender ved hans avgang i fjor høst. De mener de ble misledet av administrasjonen. Styret ble da også «frikjent» av advokatene de selv hadde hyret for å granske prosessen. Men frikjennelsen er ikke ubetinget: «Det kan videre stilles spørsmål ved om styret burde bedt om mer informasjon», heter det i advokatrapporten.



 

Det samme spørsmålet kan stilles til Almlid. Svaret har han selv gitt. Han spurte og stolte på de svar han fikk fra administrasjonen. Sammen med sitt styre, har lederen et ansvar for å vurdere om svarene holder. Det gjorde de ikke i ambulansesaken.

 
På forsiden nå