Nettkommentar onsdag 25.2

Langsom konkurrent for Wikipedia

Store norske leksikon ligger nå ute som en gratistjeneste på nettet. Det betyr at vi opplever nok en merkedag i internettets utvikling.

Saken oppdateres.

En gang i tiden måtte enhver anstendig familie investere i et leksikon, helst i seks eller tolv bind. Det kostet skjorta, men det var nødvendig, både av hensyn til barnas utdannelse og mors og fars dannelse.



Nå er det ikke lenger slik. Store norske leksikon har i lang tid vært tilgjengelig på internett, men man måtte betale 600 kroner i året for å abonnere. Fra i dag av er leksikonet helt gratis. Det er bare å gå inn på www.snl.no , og du får adgang til enorme mengder kunnskap. Et omfattende arbeid ligger bak. Opphavsmenn og forlag håper å få betalt gjennom annonsesalg.

I motsetning til mye av det man finner på Wikipedia, er artiklene i Store norske leksikon kvalitetssikret av eksperter. Leksikonet har dermed et enormt konkurransefortrinn. Mange av oss er lei av å måtte dobbeltsjekke Wikipedias opplysninger, som altfor ofte er tvilsomme. Spørsmålet er om Store norske klarer å utnytte sitt kvalitetsmessige forsprang.

Noe av det første jeg gjorde i dag, var å gå inn på snl.no og søke på ordet «finanskrisen». Først ble jeg spurt om jeg mente «Finansavisen». Deretter fikk jeg opp seks artikler. Den første startet slik: «F. H. Frølich var en sentral skikkelse i hovedstadens forretnings- og samfunnsliv på midten av 1800-tallet.» Jeg fikk også vite at G20 er en forkortelse av «Group of Twenty» og at «Fredrik 3 overtok monarkiet som et konkursbo, men det hadde større kraft enn tidligere til å kreve ytelser av befolkningen.»

Det samme søket på Wikipedia resulterte umiddelbart i en grei, men ikke utfyllende, orientering om at «finanskrisen 2007-2009 er en omfattende krise i verdens finansielle system».

Vi lever i en tid der mange slenger om seg med påstander de har skaffet seg gjennom kjappe google-søk. Opplysningene er sjelden dobbeltsjekket, og vi blir dermed omgitt av omtrentlig kunnskap. Store norske leksikon har muligheten til å bli en fasit som gir oss større innsikt i faktisk forhold.

Kunnskapsforlagets informasjonssjef Marit Borkenhagen har rett når hun uttaler at gratis, oppdatert informasjon er veien å gå for leksikon på nett. Men foreløpig er Store norske leksikon dessverre ikke tilstrekkelig oppdatert på aktuelle begivenheter til at det blir en alvorlig konkurrent til det mer upålitelige Wikipedia.

Søker man på Alan Greenspan, får man i Store norske vite at han var sjef for den amerikanske sentralbanken fra 1987. Wikipedia gir oss høyst aktuelle tilleggsopplysninger om at han sluttet i stillingen i 2006, og at han nylig innrømmet at han har gjort «feiltak», som Wikipedia kaller det, som førte til finanskrisen. Wikipedia er skjemmet av dårlig språk og upålitelige opplysninger, men de er aktuelle. For eksempel har de fått med seg Oscar-utdelingene, som selvfølgelig mangler i Store norske leksikon.



I vår travle tid er det nok slik at når valget står mellom kvalitet og aktualitet, vil de fleste velge det siste.

 
        
            (Foto: NETTSIDEN)

  Foto: NETTSIDEN

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå