Kjell Alrich Schumann var farlig i 2004. Er han fortsatt farlig for samfunnet i dag?

Kjell Alrich Schumann ble dømt til 16 års forvaring for Nokas-ranet i 2004.

Ja, mener kriminalomsorgen, sakkyndigheten og påtalemyndigheten. Nokas-raneren som ti slutt tilstod at det var han som depte politimannen Arne Sigve Klungland, er i deres øyne ikke klar for prøveløslatelse ennå.

Selv ser han helt annerledes på det. Han er en "ny" mann nå, han slåss for resten av sitt liv, sa han i Sør-Trøndelag tingrett i går. Han sier han har vært gjennom en tøff prosess. Det er ikke lenge siden vi så en sterkt berørt Schumann møte sønnen til Klungland i Brennpunkt på NRK1 - i god tid før begjæringssaken kom opp.

Schumann ble i Høyesterett dømt til forvaring i 16 år, med en minstetid på ti år. Det er tiden som må gå før han kan begjære seg prøveløslatt. Forvaring blir brukt der retten finner at en tidsbegrenset fengselsstraff ikke er nok. Det ene hensynet er faren for gjentagelse av nye straffbare handlinger. Hovedformålet med forvaringsordningen er likevel å beskytte samfunnet mot nye alvorlige kriminelle handlinger. I prinsippet kan forvaring forlenges til å vare livet ut.

Forvaringsdømte soner under et strengt regime. Anstalten må sørge for at den innsatte får et tilbud som gjørt at han kan utvikle og endre seg. Målet er at han kan vende tilbake til samfunnet som et lovlydig menneske. Tanken bak forvaring som straff er at den skal føre til rehabilitering av den kriminelle.

I mot dette står vekten som også blir lagt på historien, på det han har gjort. Det er argumenter som påtalemyndigheten særlig er opptatt av. Ikke bare har Schumann drept en politimann. Han har også en fortid som notorisk vinningskriminell. Mot tanken om at mennesket er en skapning som kan forandre seg til det bedre, står tanken som enkelt sier at historien har en tendens til å gjenta seg. Altså at en straffedømt under gitte forutsetninger kan begå ny kriminalitet.

Schumann fremstår på mange måter som en mønsterfange: Han følger alle planene som han selv har vært med på å legge, er i ferd med å skaffe seg utdanning og vil ta fagbrev som tømrer. Han lever sunt, trener regelmessig, har kontakt med familie og venner hjemme på Finnskogen, der han også har skaffet seg arbeid. Og mest av alt - han ønsker å kunne få ha mer kontakt med sine to små barn, som fyller tre år i mars.

Juridisk rådgiver Stine Mollan ved Trondheim fengsel var enig i at han har hatt en god utvikling. Men hun hevdet også at han bagatelliserer det som skjedde den fatale dagen i 2004, at han har brutt mange små, men viktige fengselsregler, og at han har gjort seg upopulær blant andre innsatte med sine sarkasmer. Hun sa at Schumanns løp mot friheten er som et slalåmrenn, der han må passere alle portene før han er i mål. Der er han ikke ennå, sa hun.

Spesialpsykolog Stein Øverland har hatt to samtaler med Schumann. Han mente at faren for gjentagelse av drap er lav, mens faren for annen kriminalitet er moderat. Han pekte også på faren for at han vil bli kontaktet av sitt gamle kriminelle miljø ved en prøveløslatelse. - Men alt er jo bare synsing innenfor visse rammer, aa han Retten har en vag risikoanalyse fra en fagmann, og en beskrivelse av hvordan Schumann oppfører seg i fangenskap å holde seg til. Men de vet ikke hvordan han fungerer hvis han løslates.

Det er forvaringens dilemma.