Saken oppdateres.

Det var et underlig grep å gjøre Sylvi Listhaug (Frp) til landbruksminister. Nå har undringen gått over til hoderysting. Selv om man strides om politikken, må en statsråd ha respekt for sitt saksområde. Tidligere har hun omtalt norsk landbruk som kommunisme. Nå bruker hun ord som seigpining, svartmaling og sammenligner bøndene med en kirkegård. Listhaugs utspill viser en arroganse som mangler sidestykke.

Helt fornøyde bønder kommer vi nok aldri til å få se. Litt svartmaling hører hjemme i jordbruksoppgjøret, som i de fleste andre lønnsoppgjør. Det er likevel ikke vanskelig å forstå at bøndene forlot forhandlingsbordet. Statens tilbud var historisk lavt. Det er likevel ingenting mot den kursendringen Listhaug varslet.

Se for deg et lønnsoppgjør som de fleste i samfunnet taper på, mens et fåtall vil tjene mer. Til alt overmål så er det de største og sterkeste som vinner. Det ville vært generalstreik, opptøyer i gatene og forsider i alle aviser. Når Listhaug legger opp til en ensidig omfordeling fra små og mellomstore bruk til de aller største brukene, er noen traktorer og møkkaspredere i gatene til å leve med.

Sylvi Listhaugs medisin er at hver bonde skal produsere mer. Hun vil eksempelvis tredoble melkekvotene. Men hvor norsk blir maten når kua stort sett spiser importert kraftfôr? Hvor god er dyrevelferden når gårdene blir så store at kua må leve hele sitt liv på bås, aldri få gå på grønt gress? Sylvi Listhaug doblet nylig konsesjonsgrensen for kylling for å bedre lønnsomheten. Er det ikke noe riv ruskende galt når en bonde ikke kan leve av å produsere 140000 kyllinger i året?

Kjernen i jordbruksoppgjøret er enkelt sagt bruken av norske ressurser. Skal kua stå på bås og spise soya fra Brasil, eller skal det lønne seg å utnytte gress og grovfôr i hele landet? Det er bred enighet om at det skal produseres mat i hele landet, men Listhaug-landbruket vil virke sentraliserende. Listhaug er ikke bare på kollisjonskurs med bøndene og miljøbevegelsen, men også med stortingsflertallet.

Listhaug spiller høyt. Det er likevel norsk landbruk som har mest å tape.

På forsiden nå