Skolegudstjenester og Lucia-opptog er visst et overgrep mot våre barn.

Hver gang lysene tennes i julegatene og adventskalenderne bugner av førjulsgaver til overmette norske barn, blåses det for den evinnelige kampen. Det er krigen om Gud og Jesus overhodet har noe i skolen å gjøre. Og om barna i det kulturmangfoldige Norge tåler lyden av julesanger i et kirkerom.

Slik er det også i år. Flere steder i landet ble det så vanskelig å arrangere de tradisjonelle lystogene på Luciadagen 13. desember, at de rett og slett ble avlyst. Ennå har vi noen dager igjen til å krangle om barna tåler gudstjenestene som har vært tradisjon ved mange skoler i forbindelse med avslutningen av høstsemesteret.

Livssynsnøytralitetens fremste forpostfektere i landet vårt, Human-Etisk Forbund (HEF), er imot skolegudstjenester. HEF vil ha ryddighet i skolen, sier pressesjef Jens Brun-Pedersen til Vårt Land. De vil at det skal være skille mellom kunnskapsformidling og deltagelse i religiøse handlinger. Det kan sikkert være et greit utgangspunkt.

Men i tillegg til kunnskap, skal skolen også formidle tradisjoner og verdier til elevene. En sentral verdi er kunnskap og toleranse overfor ulike livssyn og trosretninger, en annen er innsikt i vår kultur, historie og våre tradisjoner. Samtidig skal skolen være inkluderende overfor andre livssyn enn den som majoriteten bekjenner seg til.

Det trenger ikke være noen motsetninger mellom disse verdiene, noe enkelte mer fundamentalistiske nøytralister gjerne vil skape. Vi har dessuten et skolefag som nå skal hete KRL - kristendom, religion og livssynsfag i skolen. Her skal elevene innom alle de store religionene, mens én etter den nye regjeringens mening skal ha forrang, fordi den lenge har vært den som flertallet har navigert etter i sine liv. Og det viktigste - ingen blir tvunget til å gå på skolegudstjeneste, hvis det strider imot deres verdier. Skolen har til og med plikt til å tilby et alternativ til elever som velger bort gudstjenesten.

Men hvis man ønsker at noe så uskyldig og bokstavelig talt prektig som en gudstjeneste i skolens regi skal være et problem, så blir det det. Derfor er det i år blitt et kjempeproblem særlig der hvor HEF-lag har satt i gang de rene protestaksjonene mot julegudstjenestene. Vårt Land forteller om lokallaget i Molde som har sendt kort til 43 rektorer, der de ber dem kutte ut julegudstjenesten. Tilsvarende aksjoner foregår også i Bergen og Bodø, ifølge avisen.

I et intervju med samme avis sier KrFs parlamentariske nestleder, Hans Olav Syversen, at årets kamp mot jula er blitt mer aggressiv enn tidligere. Han viser både til postkortaksjonene, men også til barnehager som slutter med Lucia-opptog fordi det er «ikke-inkluderende». han forteller også om en skole som avlyste både lysfest og skolegudstjeneste etter press fra foreldregrupper.

Man trenger ikke være medlem av Kristelig Folkeparti for å synes at angsten for å være politisk ukorrekt er overdreven i spørsmålet om skolen skal arrangere skolegudstjenester. Eller om elevene tåler fortellingen om Jesus, som jo jula har handlet om ganske lenge nå, faktisk et par tusen år. Syversen viser til at Stortinget samlet også har sagt ja til skolegudstjenester, under forutsetning av at de som ikke vil gå i kirken eller hvor det måtte finnes en prest, får et annet tilbud. Kanskje barn med muslimsk eller buddhistisk bakgrunn til og med kan synes det er interessant og givende å oppleve en kristen seremoni?

Forsvaret må også forholde seg til soldater med en annen livsynsbakgrunn enn den kristne. I desember er det kirkeparade i alle Forsvarets avdelinger. I går deltok kong Harald i Gardens kirkeparade i Oslo Domkirke. Der deltok også muslimske soldater, fordi mange muslimer gjerne vil oppleve det religiøse arrangementet, forteller sjefsprest i Hæren, Jan Alve. De gjør det faktisk frivillig. For også i Forsvaret får soldatene alternativ tjeneste hvis de ikke vil gå i kirken.

Den store forskjellen er naturligvis at soldatene er voksne og kan vurdere selv, mens barna må forhold seg til sine foreldres syn på saken. Det er kanskje det som er problemet. Jeg er overbevist om at alle barn tåler å høre om Jesus, enten de tror på fortellingene om ham, eller ikke.