I årevis er Trondheims unike sentrum blitt nedsnakket av sine talsmenn. Det er på tide å snu trenden.

År etter år har Adresseavisen bragt nedslående nyheter om Midtbyen, området som i mer enn tusen år har vært kjøpsted og sentrum for handelen i regionen. Det har handlet om nedgang for varehandelen, om kjøpesentrene som overtar, om den forbaskede bomringen og mangelen på parkeringsplasser, om et bysentrum med så mange antikvariske begrensninger at all utvikling kveles.

Midtbyens fremste talsmenn har hatt for vane å legge all skyld for nedgangen i omsetning på alle andre enn egne aktører. De har fått folk til å la være å kjøre til sentrum for å handle, fordi folk har lest at i Midtbyen er det jo likevel ingen ledige parkeringsplasser å finne. Eller de har fokusert på bomringen som også kvalte byen, fordi folk ikke hadde råd til å betale de kronene det kostet å passere bompunktene. De har selv bidratt til å redusere Midtbyens omdømme med å klage på alt fra søppel til glupske måser og tiggende fattigfolk i gatene.

De har kritisert politikerne for ikke å ha visjoner nok for Midtbyen, og for å ta kvelertak på byen med ulike tiltak. Trondheims politikere fortjener kritikk for å tro at de kan ri to hester samtidig. De sier og mener de vil satse på Midtbyen, på fortetting og utvikling innover i byen. I praksis har de gjort det motsatte. De har latt byen vokse utover, med kjøpebyer av amerikanske dimensjoner i byens utkanter. Jeg kan ikke huske at kommunepolitikerne noen gang har satt foten ned for et kjøpesenter utenfor sentrum. Også forretningsdrivende i Midtbyen har flyttet etter, mange av dem konkurrerer med seg selv fra filialer i de nye kjøpesentrene.

Visst har aktørene i det som nå heter Midtbyen Management rett når de påpeker at omsetningen i Midtbyen over lang tid har gått ned. Særlig dumper handelen i sentrum hver gang det dukker opp et nytt kjøpesenter i utkanten, eller når de store sentrene blir enda større. Samtidig taper den tradisjonelle varehandelen med nettbutikkene. Folk orker ikke gå, kjøre eller ta bussen til Midtbyen eller kjøpsenteret, de vil bestille varene fra sofaen og få dem bragt til nærmeste post i butikk. Det er en utfordring for all varehandel fra butikk, enten den skjer fra sentrumsforretning eller kjøpesenter.

Vi har i en reportasjeserie fortalt om tomme butikkvinduer i Midtbyen. Særlig i utkantene av sentrum er det tungt å drive forretning. Ikke alle tomme lokaler kan forklares med at businessen er dårlig. Mange steder er det eierskifte og oppussing på gang. Det finnes butikkinnehavere som ikke klager, men forteller at så lenge de har et interessant vareutvalg, så går handelen bra. Hvis vareutvalget er attraktivt, butikken oppdatert og servicen god, vil folk handle i byen.

Det er nye toner når markedssjef Jarle Pettersen i Midtbyen Management sier til Adresseavisen at nedgangen det siste halve året er mindre enn ventet. Hvor dårlig prognosene var, er ikke godt for utenforstående å vite. Men bare det faktum at alt ikke beskrives som helsvart for Midtbyen, tross alt, er i seg selv positivt.

Og det har skjedd positive ting, og mer er i kjømda. Den nye bomringen er lagt slik at Midtbyen denne gang er mer skjermet enn tidligere. Det blir ikke mer personbiltrafikk i byen. Det er faktisk også positivt at byen ikke kveles av trafikk og eksos. De mest attraktive handlegatene er gågatene Nordre og Thomas Angells gate. Antall p-plasser stiger ikke. Men de som forsvinner fra gateplan, blir erstattet av like mange underjordiske plasser.

Troen på at det er privatbilen som skal redde Midtbyen, er foreldet. Den typen butikker som er blitt værende igjen i sentrum, er ikke de som selger store volum. Det er trolig her, i sjiktet for spesialbutikker, fremtiden ligger. Det går fint an å ta med seg bøkene, brillene, klærne, ja, til og med de nye skiene på bussen. Internasjonalt er tendensen at folk i økende grad foretrekker å handle der de kan oppleve mer enn på kjøpesenteret, altså i sentrum av levende byer.

Utsiktene er også gode på lengre sikt for Midtbyen. Torvet skal opprustes, selv om det har tatt lang tid. Det er et samarbeid i gang mellom næringsliv og kommune for å finne ut hvordan de gamle bryggene i Kjøpmannsgaten kan benyttes til moderne drift, enten til næring eller bolig. Det kommer flere studenter til sentrum når HiST tar i bruk nye lokaler på Kalvskinnet. Når NTNU en gang er samlet i en felles campus rundt Gløshaugen/Øya-området, vil det bety en vitalisering av byen. De 30 000 studentene som har sin gange ved NTNU, vil ganske sikkert også bevege seg over Elgeseter bru både for å handle, kose seg på kafé og bo i sentrum.

Trondheim sentrum har et rikt kulturliv, og vi vil snart igjen se at Midtbyen blomstrer når det skjer noe interessant der. Det er Olavsfestdagene nå. Utfordringen er å få byen til å leve også på hverdager, ettermiddager, om vinteren og på sure novemberdager. Det må legges til rette for at unge mennesker kan bo i sentrum også når de får familie, slik at byen ikke bare blir en ghetto for studenter og aldrende pensjonister.

Kaupangen ble anlagt ved Nidelvens utløp for over ett tusen år siden. Trondheims særpregede sentrum er fortsatt liv laga. Det er på tide å snakke Midtbyen opp og løfte den frem.