To av tre voksne bruker ikke refleks i mørket. Er det på grunn av refleksmangel, eller er det bare mangel på vilje?
Mange av oss går mye ute i mørket, mens andre ikke går mange skritt mellom hjemmet, bussholdeplassen og kontoret eller skolen. Likevel er det viktig at vi alle bruker refleks. Så lenge vi krysser en veg og bilistene trenger å se oss, har vi behov for refleks. Tenk over hvor mye du setter pris på at fotgjengerne bruker refleks når du er bilist, og bruk det når du selv er ute og går.
Refleks halverer risikoen for å bli drept i en fotgjengerulykke i mørket. Likevel er det bare 29 prosent av de voksne som bruker refleks i mørket i tettbygd strøk. Det viser tellinger Trygg Trafikk gjorde forrige vinter. De talte 17197 voksne fotgjengere. På landeveg er vi blitt flinkere og bruken har økt de siste årene. 46 prosent av voksne fotgjengere brukte i fjor refleks langs veg utenfor tettbygd strøk i mørket. «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» inneholder de felles målene Statens vegvesen, Politiet, Trygg Trafikk, helse, skole, fylkeskommunene og kommunene jobber mot. Målet i tiltaksplanen er 40 prosent refleksbruk i mørket i tettbygd strøk og 60 prosent på landeveg. Dette er ikke de mest ambisiøse målene, men likevel er vi dessverre langt unna å nå dem. Vi må skjerpe oss.
Heldigvis er vi voksne flinkere til å feste refleks på klærne og sekkene til barna våre, men også her kan vi bli flinkere. Dessuten skal vi være gode forbilder for barna. Vil vi at de skal bruke refleks, må vi også gjøre det selv. Når bare én av tre voksne bruker refleks, skjønner vi hvor dårlige forbilder vi er. Barna legger merke til det. Med jevne mellomrom oppfordrer vi i Statens vegvesen alle fotgjengere og syklister til å bruke refleks i mørket. Men er det nok med en oppfordring? I den nasjonale tiltaksplanen står det at dersom frivillige tiltak ikke er nok til å øke refleksbruken, må vi vurdere konsekvensene av et påbud om bruk av fotgjengerrefleks. Må vi virkelig tvinges til å bruke refleks?
I perioden 2009–2013 omkom 100 fotgjengere og 414 ble hardt skadd i trafikkulykker. Dersom du bruker refleks reduserer du sannsynligheten for å bli påkjørt med 85 prosent. Kun fem prosent av de fotgjengerne som blir påkjørt og skadet bruker refleks. Refleks er et trafikksikkerhetstiltak som fungerer. En bilist som kjører med nærlys i 50 kilometer i timen, har to sekunder på å oppdage en fotgjenger uten refleks. Bruker du refleks øker denne tiden til ti sekunder. Disse sekundene har mye å si, og er med på å redde liv. I en spørreundersøkelse for Trygg Trafikk i fjor svarte 71 prosent av de spurte at de har opplevd å nesten kjøre på fotgjengere i mørket.
Det finnes så mange fine reflekser å få kjøpt. Refleks er blitt mote. Det er rett og slett stilig å pynte seg med reflekser. Du får kjøpt reflekser av alle slag i bokhandel, dagligvarebutikker, sportsbutikker, lekebutikker, bensinstasjoner og så videre. Garnforhandlere selger også refleksgarn, så du kan strikke din egen lue eller noe annet som lyser opp i mørket. Refleksutvalget til hunden din er også stort. Reflekshalsbånd, dekken med refleks, reflekssele, blinkende halsbånd, mulighetene er mange.
Når vi går tur med hunden eller er ute på joggetur, bruker vi gjerne både refleksvest og refleks på hundebåndet. Men når vi går mellom bussholdeplassen og hjemmet, eller fra bilen til arbeidsplassen, da går vi der som svartkledde spøkelser uten å tenke på at vi er nesten usynlige for bilistene.
Flesteparten av påkjørsler av fotgjengere i gangfelt skjer der det er belysning. Gatebelysning gjør at vi fotgjengere føler oss mye mer synlige enn vi er. Dette er falsk trygghet! Sannheten er at bilistene ser oss svært dårlig. Selv om det er gatebelysning, MÅ vi fotgjengere bruke refleks. Vi er flinkere til å bruke refleks utenfor tettbygd strøk, men det er vel så viktig å bruke det i bygatene.
Refleksen bør henge i knehøyde og bevege seg ved bruk. Det beste er å ha refleksen sydd i klærne, fordi da slipper man å huske å ta på refleksen. Flere klesprodusenter har skjønt det, og velger å sy inn reflekser. Moderne refleksstoff er pent og anonymt. Det er først når man lyser rett på det, at man ser at det er en velfungerende refleks. Sportsplagg som løpejakker og løpetights har lenge hatt refleks, men vi ønsker at alt yttertøy har refleks sydd i klærne. Det kan være alt fra små detaljer langs sømmene og glidelåsene til store områder med refleks. Litt refleks er bedre enn ingenting. Men det er for få klesplagg vi finner reflekser på. Vi ønsker at dere som forbrukere velger klær med refleks, og dermed viser klesprodusentene at de må satse på refleks på klær. Vi har stor makt som forbrukere, og den makten må vi bruke. Neste gang du kjøper en ytterjakke, se etter om den har refleks før du kjøper den. Ikke bare til barna dine, men også til deg selv.
I skuffer og skap hjemme i de norske hjem finner vi i gjennomsnitt 16 reflekser. Trygg trafikk fikk skoleelever til å lete hjemme og ta med seg refleksene de fant. Det viser at det er ikke tilgangen på reflekser som er problemet, men at vi ikke fester det på yttertøyet vårt før vi går ut døra. Vi må skjerpe oss.
Neste gang du ser en kollega eller venn uten refleks på jakka på veg ut i mørket, tør du å si ifra at personen bør ta på seg refleks? Kanskje du til og med har en refleks til overs, som du kan feste på jakka hennes/hans?