Kronikk mandag 26. oktober 2015

Når studenter blir valuta

Studieforskriftene for det sammenslåtte NTNU kan tolkes som at universitetet og Trondheim vil gi opp tittelen som Norges beste studieby.

Saken oppdateres.

I kjølvannet av fusjonen mellom NTNU og høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og Gjøvik er det mye i organisasjonen som må omorganiseres og forbedres. Ved kjempeuniversitet med over 36000 studenter, må administrasjonen legge opp til en ny og annerledes studiehverdag for studentene. Et nytt styre må velges, en statsstøttet samlokalisering av NTNU sine nåværende campus må gjennomføres, det må opprettes nye organisasjonsstrukturer for studentsamskipnadene i de forskjellige byene, og en ny felles studieforskrift for alle studentene må etableres.

De nye studieforskriftene kan sees på som et sterkt mistillitsforslag mot NTNU-studenten. I forslaget som legges frem fra NTNUs utvalg er store deler tatt fra de tre høyskolene, som har en mer snever og mindre fri studieforskrift enn den NTNU operer etter i dag. Av punktene i de nye forskriftene er det spesielt tre av disse som vekker uro blant NTNU-studentene. Studentene skal nå begrenses til maksimalt tre forsøk på å bestå en eksamen. Har en ikke produsert studiepoeng innenfor sitt studieprogram det siste året, vil en miste studieretten, og en får nå ikke bruke mer enn et år mer enn normert tid totalt på studiet. I dagens studieforskrift for NTNU, er det ingen begrensning i antall forsøk på eksamen i et emne. Det står i dag heller ikke noe konkret i forskriftene om at trekk ved eksamen teller som et forsøk, slik det gjør de foreslåtte studieforskriftene.

Begrunnelsen NTNU kommer med for de nye forskriftene, som i stor grad bygger på den gjeldende for de 13000 ved høyskolene, er at det er naturlig for NTNU å sette krav til studentene om progresjon. I forskriftene til de 24000 NTNU-studentene er det allerede krav til progresjon. En kan blant annet ikke gå ett årstrinn mer enn to år. Det er kanskje ikke like strenge krav, men de er der og har holdt til nå. I tillegg viser tall fra Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse at antall studenter som ligger på normert løp er høyere ved studier tilhørende Studentsamskipnaden i Trondheim enn ved samskipnaden i Oslo, som har tilsvarende forskrift som de som er foreslått. Studiesteder i Trondheim viser og en større fremgang i antallet som ligger på normert tid siden 2010.

Det kan jo stilles spørsmål ved hvorfor NTNU ønsker å stille strengere krav til studieprogresjon når det allerede vises at positive tiltak er med på å redusere tiden hver enkelt bruker på sine studier. Ved å sikre kvalitet på forelesning og ha engasjerte og flinke forelesere, vil progresjon være naturlig. Det å basere en ny studieforskrift på den forskriften en tredjedel av studentene ved nye NTNU har i dag er det samme som å si at det er der NTNU ønsker å legge sitt faglige nivå. NTNU står i en særstilling i Norge, og er anerkjent som det beste universitet i landet. Dette vises blant annet på Samordna Opptak sine tall for ordinær kvote for førstegangsvitnemål. Der dominerer NTNU med 20 av de 30 øverste plassene. HiST sin første plass er nr. 56, HiÅ er på 184 og HiG kommer ikke før 282. Dette tilsier at studentene ved NTNU skulle være de beste i landet, og det faglige nivået bør være det høyeste.

Det høye nivået og kravet om å normalfordele resultater på eksamen gjør at presset for å prestere er høyt. I 2014 var det 1511 som benyttet seg av SiTs psykososiale helsetilbud. Av disse var om lag 70 prosent NTNU-studenter og 20 prosent kom fra HiST. På grunn av lang ventetid ble over 200 av disse videresendt til privat konsultasjon, en luksus ikke alle har råd til. En ny studieforskrift vil ikke gjøre livet lettere for dem som sliter. Når ventetiden for å få hjelp er over etter tre måneder, vil det allerede være for sent for mange å beholde studieplassen.

En strengere studieforskrift vil også ramme studentfrivilligheten i Trondheim. Når Trondheim er en by som jobber for å kalle seg Nordens beste studieby, er mye av grunnlaget det tilbudet som frivilligheten gir til studentene. Et tungt verv, som en lederstilling i festivalene ISFiT og UKA eller et verv i styret til NTNUI, kan fort føre til at progresjon innenfor et studium stopper opp et år. Til tross for dette er det å ha en lederstilling et mye større ansvar og innehar viktigere pensum, om du kan kalle det for det, enn noe studium kan gi. Det å sette dette på spill vil bli et stort tap både for NTNU og Trondheim som studieby, men også for Bedrifts-Norge som går glipp av kompetanse man ikke kan tilegne seg i forelesning

Motivet til NTNU er penger. Det lå til grunn for fusjon, og det ligger til grunn for ny forskrift. Kanskje er NTNU redd for at en friere studieforskrift kan gjøre at andelen som fullfører på normert tid ved høyskolene minker, noe som betyr mindre penger. Da er det vel ikke så farlig at en liten del av de 36000 studentene ved kjempeuniversitet NTNU ikke får fullføre. Kanskje er det greit å gi opp tittelen Nordens beste studieby, eller de som sliter. For hvorfor skal NTNU bry seg om studentene når disse bare er en form for valuta? Det gjør vel ikke noe om hele livet til et fåtall blir ødelagt?

På forsiden nå