Elsykkel kan bidra til å gjøre Trondheim flatere, og på den måten få enda flere ut av bilen.

- Det kan gjøres mye mer for å tilrettelegge slik at enda flere tar i bruk elsykkel i Trondheim, skriver kronikkforfatterne. Nina Meedby er én av stadig flere som har anskaffet seg elsykkel. Foto: Jens Petter Søraa

Våren 2014 vedtok Trondheim kommune en sykkelstrategi for 2014–2025. Visjonen er at Trondheim skal være Norges beste sykkelby. Målet er at sykkelandelen skal dobles til 15 prosent innen 2025. Virkemidlene for å få folk opp på sykkel er: Nye og bedre anlegg, bedre drift og vedlikehold (for sykling om vinteren), kommunikasjon og rådgivning og sykkelvennlig arealbruk. Når vi vet at transport står for 32 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge og at utslippene har økt med 10 prosent de siste ti årene, er det mye å hente ved å legge til rette for at folk skal kunne sykle mer.

Trondheim kommune gjør mye bra og er proaktive når det gleder sykkelvisjonen sin, men har en vei å gå når det gjelder fokuset på syklisten. Satsing på infrastruktur og informasjonskampanjer er to viktige faktorer til å få folk opp av sofaen, men langt fra tilstrekkelig. Hvem er syklistene og hvordan oppfatter syklistene det å sykle i Trondheim? I det siste har det versert en debatt om farefulle kamikaze-syklister, guljakkesyklistene, sportssyklistene er benevnelser som er blitt gitt syklister som er tydelige i veifeltet. Mange har opplevelser og sterke meninger om denne typen syklisters trafikale adferd. I utforming og realisering av sykkelvisjoner er det imidlertid nødvendig også å snakke om de andre syklistene, hvor er den mer avslappa syklisten? Og ikke minst den gruppen som av ulike grunner ikke sykler, men som trenger et «puff». Når man ser på Trondheim som by, er det en by hvor de fleste, som ikke bor i sentrum av byen, kjører ned til for å komme seg til jobb eller besøke. Det innebærer at man, på et eller annet tidspunkt, må komme seg opp igjen i løpet av dagen. Mange opplever det som slitsomt og ubehagelig å komme hjem eller på jobb svett og vil derfor være avhengig av å ta seg en dusj etter sykkelturen. Flere og flere ser at elsykkel er løsningen.

Vi deltok nylig på en konferanse i Manchester om sykkelens plass i samfunnet der vi presenterte resultater fra studier av elsykkelen gjort ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU. Det elsykkelen har til felles med vanlig sykkel knyttes til «frihet». Frihet fra bil, frihet fra buss (og løping etter buss), frihet til å velge tidspunkt for avreise og frihet fra parkeringsplasser og køer. Samtidig gir elsykkelen akkurat den nødvendige komforten til å kunne sykle til jobb, levere ungene i barnehagen eller bare sykle seg en tur inn til byen uten å kjenne blodsmaken i munnen. Elsykkelen er en komfortsykkel. Sykkelturen for elsyklister gir også trim, men handler mer om å nyte enn å yte.

Trondheim kommune har latt en del innbyggere i Trondheim få låne en elsykkel for å se om dette er et aktuelt transportmiddel. Dette er et fint initiativ, men fortsatt står man overfor store utfordringer for å få de som normalt ikke sykler til å begynne å ta i bruk sykkelen. Elsykkelens fortrinn er jo at den «hjelper» deg opp bakkene ved hjelp av en elektrisk motor. Her ligger det et stort potensial for Trondheim og dens innbyggere. Elsykkelen kan bidra til å gjøre Trondheim flatere, og på den måten få flere opp på sykkelen som igjen kan redusere bilbruken, mopedbruken og bussreisene. Dette krever en tilrettelegging for elsyklisten og tilgrensende teknologier og sykkelbyprodukter.

Sykkelbyvisjonen bør i større grad inneholde begrepet om komfort. Dette forutsetter også en iherdig innsats fra Trondheim bydrift på vinteren for å sørge for snøfrie gater. I tillegg bør det legges til rette for sykkelbyprodukter og tjenester som flere sykkelbokser/sykkelskur for innlåsing av sykler, elsykkelstasjoner, bredere og sikrere sykkelfelt, flere tilgjengelige sykkelreparatører, utplassering av solcelleladestasjoner, tilretteleggelse av sykkelkafeer, familievennlige rasteplasser og vennligere veimiljø der syklistene blir sett på som en naturlig del av gatebildet. Opplevelser av sykling i København, Amsterdam eller Berlin gir oss innblikk i andre sykkelkulturer, tilsynelatende rolige og avslappede syklister ikledd vanlige klær på gamle sykler. For at Trondheim skal nå målet om en fordobling av antall syklister innen 2025 bør vi inkludere de som vegrer seg for å bruke sykkelen. Topografien er selvfølgelig en utfordring her i Trondheim, men det er nettopp der elsykkelen kommer inn som en «tilpasset» teknologi: Den kan gjøre Trondheim flatere og syklistene trenger ikke å bekymre seg to ganger om man skal sykle eller ikke.

Kanskje kan vi om noen år se et større mangfold av syklister og sykler, også mennesker som sykler til og fra byen med hjelp av el-drevne to- og trehjuls kassesykler som «Bullit» og «Kristiania Bikes» uten ikledd treningstøy, drivende svett eller i tidsnød.