Kronikk mandag 30. november

Vind fra Nordsjøen kan dekke Europas energibehov

Et felles elektrisitetsnett rundt Nordsjøen vil være bra for klodens klimaregnskap.

Saken oppdateres.

Snart er atmosfærens innhold av klimagasser nær fordoblet siden oljealderen startet. Klimaforskerne har vist at dette er årsaken til de forandringer vi alle ser skjer med vær og klima, og de ser for seg en omfattende klimakrise om ikke vi får en drastisk reduksjon av utslippene. Verdens statsledere tar klimaforskerne på alvor. Nå møtes de igjen i Paris i dag, for å enes om hvordan de skal løse dette felles, globale problemet, og som kan avløse avtalen i den snart 20 år gamle Kyoto-protokollen som for lengst er gått ut på dato.

I motsetning til tidligere forhandlingsrunder er hvert land denne gangen bedt om å foreslå hvor stor reduksjon det vil påta seg. Hele 150 land har så langt kommet med sine forslag. Det mest oppløftende er at de landene som produserer 90 prosent av den globale energien er å finne blant dem som angir sine forpliktelser. Selv om de foreslåtte utslippskuttene er utilstrekkelige til å nå togradersmålet, gir det likevel et håp om å oppnå kutt som monner.

Norge har en viktig stemme i Paris, både fordi vi har spesielle utfordringer, fordi landet er velstående og fordi Norge er en teknologisk avansert nasjon. Vi bør både påta oss de forpliktelser vi blir pålagt, og være en pådriver for å få til en avtale som gir en rettferdig fordeling av utslippskutt. Vi bør også påta oss større ansvar for utslippskutt enn avtalen krever fordi landet har økonomi til å tenke langsiktig og ta hensyn til de gevinster som ligger i at fornybare energikilder, først og fremst vindkraft og solkraft, i løpet av ikke mange år vil være konkurransedyktige med fossilt brensel. Norge har noen spesielle utfordringer. Det belaster vårt regnskap for utslipp av klimagasser at vi er en stor produsent av aluminium og ferrolegeringer og at vi pumper opp olje og gass ved hjelp av fossile energikilder. Det gir store inntekter til vårt velferdssystem som landet neppe gir slipp på. Dette har også gjort oss til sinker i det å redusere våre utslipp. Men hva kan Norge gjøre? Vi kan nevne eksempler.

Det var en klok myndighetsbeslutning å satse på avgiftsreduksjon for elektriske biler for å få redusert klimagassutslippet fra transportsektoren. Lille Norge er blitt en framtidsrettet nisje for bilindustrien uten annen innsats enn å gi avkall på noen avgifter på biler som bruker fossilt brensel. Det gir også en direkte gevinst på landets klimaregnskap. La oss ta et annet eksempel der vi skal være stolte av norsk innsats, men som nok ikke kommer Norges klimaregnskap til gode. Norge er en foregangsnasjon når det gjelder utvikling av teknologi for vindmøller til havs. Selv om det ikke direkte er forskningens og myndighetenes fortjeneste, har de norske energikjempene, Statkraft og Statoil utviklet kompetanse til Sheringham vindpark utenfor kysten av Norfolk i Storbritannia. Videre er Statkraft medvirkende i et større vindkraftprosjekt på Doggerbank som kan produsere like mye som 12 Altakraftverk.

Norge muliggjør altså med sin forskning og utvikling og med sine statseide bedrifter utbygging av energikilder som er praktisk fri for klimagassutslipp og som kommer Storbritannias klimaregnskap og kloden til gode. Vi kan forbauses over at norske myndigheter gir mindre støtte til vindkraftutbygging innenfor vårt lands grenser enn våre naboland, men vi må glede oss over at norsk forskning og norske bedrifter bruker sin kompetanse der det er økonomiske forutsetninger for det.

Vi vil videre beskrive et dristig initiativ som kan ha stor betydning for å redusere Europas og klodens klimagass utslipp på sikt. Sintef Energi har lyktes i å få sentrale aktører i Storbritannia, Tyskland og Nederland med på å utrede et felles elektrisitetsnett i Nordsjøen. Dette er et prosjekt som krever nytenkning teknologisk, markedsmessig og politisk. Et undervannsnett krever likestrømteknologi. Kommersielle hensyn tilsier at nettet må kunne fordele strømmen etter kundenes behov. Hittil har handel med elektrisk energi mellom store land vært en avtale om kjøp og salg mellom enkeltaktører. Med et slikt nett vil vi kunne få et samarbeid om produksjon og salg av el-energi rundt Nordsjøen som vi i dag har mellom Norge og Sverige. Mellom Norge og Sverige var det allerede bygd solide samkjøringslinjer da samarbeidet startet. I Nordsjøen må nettet bygges fra grunnen av. På den annen side kan Nordsjønettet fange opp store vindenergiressurser som både kan forsyne vår petroleumsindustri med fornybar energi og som kan fordele slik energi til kunder rundt Nordsjøen. Norsk vannkraft kan bidra til å øke stabiliteten av leveransen. Utfordringen er langsiktighet og felleskap om utnyttelse av de enorme fornybare energiressurser som ligger like utenfor vår kyst.

Klodens klimaregnskap vil nyte godt av dette. Da får vi heller bite i oss at det ikke kommer Norges klimaregnskap til gode.

tore.undeland@elkraft.ntnu.no

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå