Kronikk fredag 11. desember

Vi går ikke fri

Klimaendringer er over oss. Uansett årsakene som ligger bak, må vi forholde oss til dem og ta høyde for virkningene.

Saken oppdateres.

Det nytter ikke å stikke hodet i sanden fordi en ikke «tror» vi mennesker kan påvirke klimasystemet. Det er heller ikke noe argument for å unnlate å gjøre noe ved å vise til at vi har taklet tidligere tiders klimaforandringer. Klimaforskningen som ligger til grunn for FNs siste klimarapport, gir oss nødvendig bakgrunn for å kunne forutsi og håndtere klimaeffekter på vårt fysiske miljø. Uansett hva som skjer under FNs klimatoppmøte i Paris med hensyn til internasjonalt forpliktende avtaler om utslippskutt, så vil global oppvarming høyst sannsynlig fortsette. Det skjer raskt, og det vil slå ulikt ut regionalt og globalt. Klimaendringer vil gi forskjellige effekter med varierende grad av styrke i Norge, men ikke minst mellom regioner og verdensdeler. Vi må forholde oss til dette.

Klimaskeptikere har hevdet at varme perioder gir bedre livsvilkår for mennesker enn kalde perioder. Dette er i beste fall nærsynt og et svært dårlig argument for å unnlate å ta klimatrusselen på alvor. For størstedelen av verdens befolkning handler det om tørke, hetebølger, flom, havnivåstigning, vannmangel og avlingssvikt. Også vi i klimarobuste Norge vil merke effektene av klimaforandringer. Vi sitter alle i samme båt.

Når isbreene forsvinner i Norge, er dette selvsagt synd ut fra et rekreasjonssynspunkt. Det rokker ved våre verdier og forestillinger om hva vi er som nasjon. Dette skal vi ikke undervurdere. Men når det samme skjer i Himalaya eller på det amerikanske kontinent, forsvinner vannkildene til millioner av mennesker. Våre drikkevannskilder vil derimot ha nytte av økt nedbør som følge av de samme klimaforandringene. Når havnivået stiger langs store deler av verdens kyster, så stiger det betydelig mindre hos oss fordi vi fremdeles har landhevning etter siste istid. Havnivåstigning, ekstremtemperaturer, vannmangel og avlingssvikt kan resultere i klimaflukt av store befolkningsgrupper til regioner der virkningene er mindre. Dette kan bare møtes med tiltak som reduserer global oppvarming, og ved å forsterke satsinger på klimatilpasning.

Også vi i Norge må ta krafttak for å møte klimautfordringene. Disse utfordringene kommer tydelig frem i den tverrfaglige rapporten «Klima i Norge 2100» (NCCS rapport nr. 2/2015). Tørke, flom, ekstremvær med stormflo og ekstremnedbør vil bli mer vanlig. Store nedbørshendelser påvirker stabiliteten i bratt terreng og gir økende fare for flom- og jordskred. Erosjon langs elver og bekker, så vel som under bakken, vil tilta ved større flomhendelser. Dette utgjør blant annet en risiko for utløsning av kvikkleireskred.

Ved Norges geologiske undersøkelse samler vi inn data og forsker på landets løsmasser og berggrunn. Dataene lagres i nasjonale databaser som er fritt tilgjengelige og nedlastbare for alle typer brukere. Geologisk data og kunnskap som er samlet inn og generert gjennom 150 år, er til uvurderlig nytte for samfunnet, også ved håndtering og tilpasning til klimaeffekter. Slik fri tilgjengelig informasjon er krumtappen i en lang verdikjede som vanskelig kan måles i kroner, og som ikke nødvendigvis gir umiddelbar avkastning. Men kunnskapen er der for stadig gjenbruk, forbedring og til nytte for samfunnet. Det er en klar sammenheng mellom geologiske prosesser, løsmassenes fordeling, erosjon og flom. Da er det nyttig å ha kunnskap og kartgrunnlag som for eksempel viser hvor i landet det potensielt forekommer marin leire og hvor det forekommer avsetninger som kan være utsatt for utrasning og erosjon. Selv om vi i dag vet en mye om løsmasser og sårbarhet, er det en hel del vi kjenner mindre til. For eksempel er løsmassenes fordeling og egenskaper mot dypet lite kjent. Dette gir usikre prognoser i forbindelse med påvirkning av blant annet grunnvannskvalitet og stabilitet. Størstedelen av Norges befolkning bor langs vår langstrakte kyst, men kysten er fremdeles dårlig kartlagt. Likevel vet vi at havnivåstigning, hyppigere stormer og økt nedbør vil berøre både infrastruktur, næringer og bosetting.

Vi trenger mer data og ny kunnskap for å gjøre de beste og mest kostnadseffektive tiltak og tilpasninger knyttet til klimaforandringene. Her ligger det store utfordringer. En kanskje like stor utfordring dreier seg om noe så enkelt, men samtidig så vanskelig, som å ta kunnskap vi allerede har i bruk.

På forsiden nå