Mer kraft til lavutslippssamfunnet

Dagens utslippsnivå er ikke bærekraftig. Derfor var det tvingende nødvendig å bringe verdensfellesskapet ett steg videre i Paris. Nå er kursen satt for lavutslippssamfunnet. Det gir oss en stor energiutfordring: Et slikt samfunn kan kreve dobbelt så mye fornybar energi som det vi har i dag. Vi slipper ikke ut klimagasser for moro skyld. Klimagassutslipp kommer som resultat av aktivitet som det norske samfunnet er avhengig av, enten det er i form av arbeidsplasser og verdiskaping i industrien eller transportløsninger som sikrer mobilitet for folk og varer. All verdiskaping er avhengig av energi, og energi representerer i seg selv et betydelig potensial for verdiskaping.

Nå ser vi ukentlig overskrifter om store nedskjæringer i norsk næringsliv på grunn av lav oljepris. Det er dramatisk for alle som mister jobben og familiene deres. Det er også et brutalt varsel for samfunnet om at dagens aktivitet basert på fossil energi ikke representerer en sikker framtid. Dramatikken vi nå opplever er en påminnelse om at klimautfordringen har en ekstra dimensjon: Ikke bare skal vi ha stø kurs og høy fart mot lavutslippssamfunnet. Vi skal også over tid kompensere for den imponerende verdiskapingen, arbeidsplassene og velferden som aktiviteten på norsk sokkel har gitt oss. I gode år har næringen skapt verdier for svimlende 700 milliarder kroner i året. Dette har den klart nesten uten bruk av energi fra land – omkring fem TWh. Skulle vi ha skapt disse verdiene i andre sektorer, ville energibehovet vært et helt annet. Tilsvarende verdiskaping innen tjenesteyting ville hatt behov for rundt 100 TWh. Innen den landbaserte industrien ville behovet vært på vel 200 TWh – opp mot en dobling av dagens energibehov på det norske fastlandet.

Vi vet ikke hva Norge skal leve av i framtiden, men vi vet at det vil kreve mer energi. Denne energien må være fornybar. Konsekvensen er at vi trenger en massiv satsing på energieffektivisering og fornybar energiproduksjon. Det vi gjør i dag må vi gjøre mer energieffektivt, og de nye næringene som kommer må være mer energieffektive enn dagens næringsliv. Norsk fastlandsøkonomi er blitt 40 prosent mer energieffektiv siden 1990 gjennom en omlegging av økonomien og satsing på energieffektivisering. Uten fortsatt høyt fokus på effektiv energibruk kan vi ikke vente at denne utviklingen fortsetter.

For det første må vi utnytte de fornybare energiressursene vi har enda bedre. Vi har en stolt historie og er en stor produsent av vannkraft, men vi må også sørge for å få mer ut av sol og vind – både til lands og havs. Elektrifiseringen av transportsektoren er bare i startfasen og må fullføres. Innen maritim sektor må vi ikke bare redusere utslipp, men utnytte den imponerende verdikjeden som med innovasjon er i utmerket stand til å skape ny vekst og muligheter for livskraftig forandring globalt. Innen byggenæringen er det gledelig å se at nye bygg er energieffektive, men det er fremdeles et stort potensial for å redusere energibruken i den eksisterende bygningsmassen.

For det andre må vi fortsette satsingen på industrien som en motor for vekst. I lavutslippssamfunnet har norsk industri de beste forutsetningene for å være konkurransedyktig. Tilgangen på fornybar energi og viljen til effektivisering og omstilling, er en uslåelig kombinasjon. Titanoksid-produsenten Tizir i Tyssedal er et eksempel. De er nå i gang med et prosjekt som skal redusere utslippene fra produksjonen med 23000 tonn CO2 i året, noe som tilsvarer utslippet fra 15000 personbiler. I Norge kan vi framstille produktene verden trenger, på en klimavennlig måte.

Skal vi nå lavutslippssamfunnet, må den innovasjonsviljen vi ser i industrien prege hele samfunnet. Energiutfordringen vi står overfor, krever helt nye løsninger. Det er ikke nok bare å finpusse på det vi gjør i dag. Vi snakker ikke bare om omstilling. Vi snakker om dyptgripende forandringer. Skal forandringene være livskraftige, må vi sørge for at løsningene som er økologisk bærekraftige blir økonomisk levedyktige. Da trenger vi flere av de innovative aktørene som Enova har gleden av å samarbeide med hver eneste dag, aktører som tør å satse på grensesprengende prosjekter innen helt nye materialer og prosesser, basert på norske fornybare fortrinn. Kanskje er det biokull eller neste generasjon biodiesel som blir vår neste store eksportartikkel?

Vi vet hvor vi skal, vi vet hva som må til, og vi vet at det vil ta tid. Derfor har vi ingen tid å miste.