Når noe går galt i pasientbehandling, er det ofte svikt i informasjonsflyten som ligger bak.

Ut av sykehuset: Siden 2014 har det elektroniske meldingssystemet vært kanalen for informasjon mellom sykehus og kommuner. - Ved rett bruk kan systemet forebygge misforståelser ved utskriving, skriver kronikkforfatterne. Bildet er fra komedien «Gammel dame er vond å vende», der skuespillerne Brit Elisabeth Haagensli (til venstre) og Anne Marie Ottersen tar opp temaet eldreomsorg med en humoristisk vri. Foto: Leif Gabrielsen.no

Oppslag i media de siste årene har gitt grunnlag for utrygghet hos pasienter og pårørende. Vi har lest om eldre som er blitt sendt hjem fra sykehuset uten at hjemmesykepleien har vært informert. Tett samhandling og kommunikasjon mellom sykehus og kommuner kan forhindre dette, men da kreves det gode verktøy for overføring av informasjon. Med innføringen av et elektronisk meldingssystem i 2014 er det lagt et grunnlag for tryggere utskriving av pasienter fra sykehus.

Fylkesmennene i Midt-Norge gjennomførte våren 2015 tilsyn for å undersøke meldingsutvekslingen og andre forhold ved samhandlingen mellom sykehus og kommuner i sitt område. Tilsynet var en del av et nasjonalt tilsyn og involverte ett sykehus og to kommuner i hvert fylke. Hva viste tilsynet? For det første at de aller fleste pasienter får nødvendig oppfølging på sykehuset og ute i kommunene. Den medisinske tilstanden de legges inn med, avklares, og det iverksettes nødvendig behandling. Ved utskrivelsen får de fleste pasienter med seg nødvendig skriftlig informasjon om sin innleggelse og helsetilstanden. En utfordring ved utskriving har vært at det elektroniske meldingssystemet ikke har håndtert oversendelse av utreiserapport og legemiddelliste den dagen pasienten reiser fra sykehuset. Dette er informasjon som hjemmesykepleien er avhengig av for å yte forsvarlige tjenester. Praksis har vært at pasienten fikk med seg denne informasjon i hånden, i papirform. Risikoen ved denne måten å gjøre det på har vært stor. Under tilsynet kom det frem at kommunenes ansatte ofte måtte hjem til pasienten for å hente papirer, deretter ta dem med tilbake til basen, før de til slutt kunne kjøre ut til pasienten igjen for å utlevere nødvendige medikamenter. Dette er en tidkrevende prosess, samt at det er risiko for at papirene forsvinner på veien når pasienten skal fungere som budbringer. Ved tilsynet kom det da også frem at hjemmesykepleien ikke sjelden måtte ringe sykehuset for å få vite hvilke legemidler pasienten skulle ha.

For kommunen er målet å yte gode og forsvarlige tjenester til alle, også de som har slike behov. Da må det også overføres informasjon til kommunen mens pasienten er innlagt på sykehuset. Med utgangspunkt i nøyaktig informasjon om pasientens funksjon kan kommunen skreddersy oppfølgingen i hjemmet. Kanalen for informasjonen har fra 2014 vært det elektroniske meldingssystemet. Ved riktig bruk kan systemet også forebygge misforståelser ved utskriving, ved at ingen skal sendes hjem før kommunen har kvittert for at de er klare til å ta imot pasienten. I både kommuner og sykehus har det vært opplæring av helsepersonellet, og det er innført rutiner for mottak og sending av meldinger. Samhandlingsreformen medfører at kommunene skal ta et større og tidligere ansvar for oppfølgingen av pasienter som har vært innlagt på sykehus. Dette skjerper behovet for presis og fyldig informasjonsflyt mellom behandlingsnivåene. Det er forventet at kommunene skal håndtere meldinger og ta imot pasienter også utenfor vanlig åpningstid. For noen kommuner har det vært en utfordring å få til beredskap for meldingsutveksling på kveld og helg.

Tilsynet hadde fokus på styringen av tjenestene, men også øvrige erfaringer med prosessene rundt utskriving ble innhentet. Ved tilsynet ble det gjennomført intervjuer med helsepersonell og administrasjon både i sykehus og kommuner. Videre ble det for et utvalg av pasienter gjennomgått journaler fra både sykehus og kommuner. Innholdet i de elektroniske meldingene ble i særlig grad gjennomgått. I forkant av tilsynet ble det utsendt en spørreundersøkelse til et utvalg pasienter og deres fastleger. I tiden etter tilsynet er det gjort tilpasninger i systemene og rutinene, slik at nødvendig informasjon til hjemmesykepleien skal kunne sendes elektronisk også på utreisedagen. Fylkesmannen har sendt ut brev til kommunene i de tre fylkene i Midt-Norge. Der spørres det om hvilken informasjon de nå får fra sykehusene når pasienter skrives ut. På denne måten kan Fylkesmannen få en bredere oversikt over om tilsynet har bidratt til endring i praksis ved sykehusene. Fylkesmannen har et bredt tilfang av informasjon fra både tilsyn, klagesaker og andre henvendelser fra publikum og helsepersonell. Et samlet inntrykk er at informasjonsutveksling er en kritisk viktig faktor for å oppnå vellykkede pasientforløp. Når noe går galt, er det ofte svikt i informasjonsflyten som ligger bak. Dette kan være mellom nivåene, mellom sykehus og kommuner, men også innad i de enkelte virksomheter.

Ved tilsynet i noen kommuner i Midt-Norge så vi at informasjon som ble mottatt av én enhet, ikke alltid ble videreformidlet til den enheten og det helsepersonellet som sto i direkte kontakt med pasienten som skulle hjem. Det varierte også hvor tett kommunikasjonen var mellom fastlegene og kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester. Særlig var dette tydelig når legemiddellistene ikke ble utvekslet dem imellom. Resultatet kunne da bli at fastlegen og hjemmesykepleien ikke satt med identiske lister over hvilke medikamenter pasienten brukte.

Elektronisk informasjonsutveksling er viktig for å redusere risikoen for uheldige hendelser. Det må da være brukervennlige systemer, og de ansatte må ha fått nødvendig opplæring. Om vi skal videreutvikle «pasientens helsetjeneste», må arbeidet med pasientsikkerhet prioriteres på alle nivå.