Det er kjønnsforskjeller i toleranse for alkohol.
Denne artikkelen er et umulig prosjekt. Målet er å formidle at kvinner bør drikke mindre alkohol enn menn, og å si det uten å støte noen. Jeg ønsker heller ikke å komme i konflikt med likestillingens idealer, som jeg selvsagt bekjenner meg til. Jeg tviler på om prosjektet vil lykkes.
Alkohol har absolutt sine positive sider. Mitt eget forhold til alkohol handler om smak, nytelse, kultur og historie. Jeg kan presentere en vin, og med det mitt forhold til alkohol, eksempelvis ved å si at jeg har en spesiell interesse for viner fra Piemonte, gjerne på Nebbiolodruen, og helst fra enkeltmarker i Barbaresco.
Setningen er i og for seg ingen løgn, men det er åpenbart bare en del av en sannhet. Den samme vinflasken handler også om andre ting, om nytelse, om stemning, om selskap med andre mennesker, om identitet – ja om jåleri, og ikke minst om belønning etter en arbeidsuke.
Eller for å si det mer brutalt: Den handler om rus. Jeg er ikke alene om dette. Alkohol er en legitim form for rus, innenfor visse rammer akseptert av samfunnet.
Er så det problematisk?
Denne kronikken er veldig godt lest: Trump kan bli nødt til å gå av
La oss raskt utforske alkohol i forhold til helse. Det første mange tenker på er alkoholens påståtte positive sider helsemessig, at den beskytter mot sykdom, spesielt hjertesykdom.
Dessverre: Det er neppe sant, og om det er sant, så er effekten svært beskjeden, og bivirkningene betydelige.
Det finnes gode grunner til å nyte en flaske vin, men helsegevinst er ikke en av dem.
Det finnes derimot udiskutable helsemessige ulemper av alkohol. De fleste har erfart noen av disse, og hørt om de andre.
Listen kan gjøres svært lang. Dårlig motorisk kontroll og endret adferd erfares raskt, og risiko for ulykker kommer derfor først på listen. Mange har opplevd uskyldige skader, men vi må da ikke glemme at fyll er viktigste dødsårsak i aldersgruppen 15–24 år, at halvparten av alle drap begås i alkoholrus, at halvparten av alle drukninger skjer i beruset tilstand, og at selv en av tre trafikkdrepte fotgjengere er under alkoholpåvirkning. Dette er bare noen litt tilfeldige enkelteksempler.
Fikk du med deg denne kommentaren: Vi trenger nye nyttårsforsetter
Dertil kommer de mer langsiktige problemene, fra de plagsomme, som søvnvansker, angst og depresjon, sure oppstøt og diare, til de mer alvorlige som familieproblemer, demens, hjertesykdom og kreft i en rekke organer.
I denne sammenhengen tillater jeg meg spesielt å nevne brystkreft. I vår tid bør vi heller ikke glemme at alkohol har et betydelig kaloriinnhold, og med det gir vektøkning.
Hjelp! Hva gjør jeg nå med min forkjærlighet for nebbioloviner? Jo, jeg leter etter en trygg havn: Hvor mye kan jeg tillate meg å drikke uten å utsette meg for fare eller risiko?
Her nærmer vi oss vårt egentlige tema: Kjønnsforskjeller i toleranse for alkohol.
Vi oppgir gjerne inntak i enheter alkohol, hvor en liten flaske øl er en enhet, det samme er ett glass (1/6 dels flaske) vin.
Spørsmålet om når alkohol blir skadelig er nokså komplisert, og det er også slik at det egentlig ikke fins noen sikker nedre grense.
Noe forenklet tilsier dagens kunnskap at man er rimelig trygg om man unngår inntak over seks enheter ved noen enkeltanledning, og unngår inntak mer enn tre dager i uken.
Ved inntak over 21 enheter per uke (tre og en halv flaske vin) er risikoen høy for å utvikle helseskader.
Disse tallene gjelder menn.
Dette debattinnlegget er blitt en hit: Tving ungdommen til å legge vekk uvanen med å si «schøttkak» og «schyllingvinga»
Kvinner har lavere kroppsvekt og en annen forbrenning av alkohol, og tåler derfor rett og slett mindre.
Tilsvarende tall for kvinner blir derfor at enkeltinntak ikke bør overstige tre enheter (en halv flaske vin), mens ukeinntak over 14 enheter gir stor risiko for å utvikle alkoholskader.
Den halve flasken med vin kvinner kan tillatte seg på ett døgn oppleves av mange som urimelig lite. Men slik er det. Disse uoverstigelige, biologiske forskjellene på menn og kvinner er urettferdighet satt i system, på linje med menstruasjonsbesvær, fødsler, impotens og prostataproblemer.
Jeg har ikke så mange venner. Men min ektefelle har opptil flere venninner. Disse igjen har menn, som jeg er så heldig å ha blitt kjent med, og når vi samles i festlige lag konsumeres det alkohol. Jeg har da observert at det er liten tilbøyelighet til kjønnsforskjeller i alkoholinntak.
Ved enkelte anledninger (dette ligger flere år tilbake i tid, klok av skade) har jeg i slike sosiale sammenhenger forsøkt å påpeke at kvinner tåler alkohol dårligere enn menn. Jeg kan love at slike utsagn er stemningsdrepende. Slike utsagn oppfattes som både moralistiske og sexistiske, og bidrar lite til glede rundt bordet. Det hjelper fint lite med referanser til vitenskapelige artikler.
Om noen skulle være i tvil, så kan jeg forsikre om at slike replikker også fungerer dårlig som sjekketriks, spesielt om man føyer til argumentet om vektøkning.
Det skal i rettferdighetens navn tilføyes at slike utsagn fra min side har kommet nettopp i tilfeller hvor jeg har vært i ferd med å overskride egne grenser for forsvarlig alkoholinntak. Det kan jo ha virket dempende på argumentasjonskraften.
Som nevnt i innledningen så vil slike mannssjåvinistisk moralisme neppe heller gi noen jubel når den formidles edruelig i en artikkel som denne.
Hør våre kommentatorer snakke om ulv, olje og æ i sin oppsummering av årets første nyhetsuke
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
