Kronikk

Vi trenger en robot-etikk

Sitter vi på gjerdet og ser utviklingen gå sin gang, settes arbeidsplasser i fare – og menneskeliv kan gå tapt.

Robot: «Høyere levealder og flere eldre gjør at helsetjenesten må tenke nytt for å kunne håndtere oppgavene. Teknologi kan definitivt avhjelpe» skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra St. Olavs hospital, som har tatt i bruk en avansert robot på prostatakreft-operasjoner. 

Saken oppdateres.

Forventningene til kognitiv teknologi er enorme. Viktige samfunnsoppgaver kan løses langt mer effektivt og med høyere kvalitet når kunstig intelligente maskiner lager grunnlag for viktige beslutninger. Samtidig er det liten tvil om at nye etiske problemstillinger vil oppstå.

Kognitive dataløsninger basert på maskinlæringsteknologi kommer til å endre og forbedre verden på en rekke områder de kommende årene. Dette er blant temaene som skal belyses på Lerchendalkonferansen, som arrangeres i Trondheim 7.-8. februar.

Flere og flere rutinemessige arbeidsoppgaver utføres allerede av maskiner og roboter. Fremover vil kunstig intelligens og robotisering av mer komplekse oppgaver innebære automatisering også innen kunnskapstunge bransjer der yrker som lege, advokat og finansrådgivere dominerer.

Les også debattinnlegget: Vi kan ikke bare ta inn en hvilken som helst person fra gata med varme hender


Der det er store datamengder tilgjengelig, kan ny teknologi gjøre beslutningsgrunnlaget bedre. Kunstig intelligens vil utvikles og kunne bidra inn i de fleste digitale tjenester i samfunnet.

I IBM anslår vi at en milliard mennesker innen utgangen av året vil bruke tjenester basert på vår kognitive teknologi Watson.

Helsesektoren både forvalter og berøres av store datamengder. Økt grad av digitalisering og automatisering av tjenester i denne sektoren vil frigjøre både tid og ressurser for fagpersonell.

Dette gjør det mulig å sette disse ressursene inn på andre områder i helsetjenesten der kloke hoder og varme hender kan utgjøre en vesentlig forskjell. Høyere levealder og flere eldre gjør at helsetjenesten må tenke nytt for å kunne håndtere oppgavene. Teknologi kan definitivt avhjelpe.

Er du opptatt av Nav? Da bør du også lese debattinnlegget: Den dagen Nav tok fullstendig livsgnisten fra meg


Det finnes mange eksempler på hvordan kognitiv teknologi bidrar til å stille mer presise diagnoser og kommer opp med forslag til behandlinger med langt større treffsikkerhet enn det legene greier. Og utviklingen vil skyte ytterligere fart. Vi forventer at Watson i løpet av 2017 vil være aktivt involvert og kunne hjelpe legene på 80 prosent av alle kjente krefttyper.

Samtidig er det vel neppe noen andre områder enn i helsesektoren der bruk av ny teknologi reiser like mange etiske problemstillinger. Hvilke helsedata skal samles og hvem skal få tilgang til dem? Hva med analyseresultatene? Hvor offensivt skal man kunne gå frem for å forebygge? Og hvordan skal maskinenes tjenester prises? Kan vi akseptere at teknologien står ubenyttet når den først finnes?

Fikk du med deg denne kronikken: Sannheten om Rinnans henrettelse


I USA har vi i IBM sammen med andre store teknologiselskaper gått sammen om å danne felles etiske kjøreregler for den videre utviklingen av kunstig intelligens. Sammen danner vi et utgangspunkt for at teknologien skal kunne bidra til en bærekraftig digital endring.

Parallelt med dette initiativet har vi i IBM besluttet tre prinsipper for vår videre utvikling av kognitiv teknologi:

· Vi skal utvikle teknologi som styrker mulighetsrommet for hva man kan utrette med menneskelig intelligens. Vår teknologi, våre produkter og tjenester, og vår fremgangsmåte vil bli designet for å forsterke og utvide menneskelige evner, kunnskap og potensial.

· For at kognitive datasystemer skal kunne bidra til å forbedre verden, er tillit til systemenes anbefalinger og vurderinger avgjørende. IBM vil informere tydelig om når og hvordan disse teknologiene brukes, hvilke datakilder som inngår i analysene, hvordan løsningene er trenet opp og hvem som eier materialet og sammenhengene løsningene påviser.

· IBM skal investere og bidra til at studenter og arbeidstakere utvikler ferdighetene som skal til for å arbeide effektivt sammen med kognitiv teknologi. Vi mener at menneske og maskin er best sammen.

Dette debattinnlegget er lest 160.000 ganger: Jeg må fraråde alle å bli helsefagarbeider. Yrket er rett og slett en stor bløff


Som Lerchendalkonferansen presiserer, handler digital endringskraft først og fremst om mennesker – om deg og meg – og om hvordan vi møter hverandre og samfunnet i samspill med ny teknologi. Med kognitiv teknologi vil nye arenaer for samhandling med maskiner oppstå. Også det reiser etiske problemstillinger – slik enhver bevegelse inn i ukjent terreng kan gjøre.

Kognitiv teknologi tar ikke arbeidet fra oss. Vi får bare langt mer effektive verktøy. Alle bransjer blir berørt. Og mer enn noen gang før er det behov for eksperter innen ulike fag som kan lære opp kognitive system som Watson. Sitter vi på gjerdet og ser utviklingen gå sin gang, settes arbeidsplasser i fare – og menneskeliv kan gå tapt.

Det er ikke den nye teknologien vi skal frykte, men den gamle. Det er etisk betenkelig å ikke gripe mulighetene innenfor en teknologiutvikling med åpenbart potensial til å skape en bedre verden. Gode kjøreregler og etiske vurderinger er en viktig del av dette.


Hør våre kommentatorer snakke om mat og landbruk, byrommene i Trondheim og nye takter fra Disney

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

«Kognitiv teknologi tar ikke arbeidet fra oss. Vi får bare langt mer effektive verktøy.» skriver Arne Norheim, administrerende direktør, IBM  

«Kognitiv teknologi tar ikke arbeidet fra oss. Vi får bare langt mer effektive verktøy.» skriver Arne Norheim, administrerende direktør, IBM  

På forsiden nå