Denne kronikken er til deg som ikke tar ordet når du har mulighet og blir spurt.

«Nei, jeg er vel ikke den som kan mest om dette. Snakk med HAN istedenfor.»

Denne kronikken er til deg som ikke tar ordet når du har mulighet og blir spurt. Denne er til deg som har gitt meg dette svaret gjennom alle mine femten år som journalist. Selv om du er både professor, analytiker og spesialist, og den som var best til å uttale seg i den aktuelle saken.

Jeg har prøvd å forklare at det er deg jeg vil ha, det er du som har den rette kompetansen på dette, og saken blir best hvis du deler dine meninger og din kunnskap.

Når disse argumentene ikke har fungert, har jeg sagt at vi trenger flere kvinnelige kilder. Det er altfor mange menn i mediene i dag. Kan du ikke vær så snill å stille?

Jeg har ikke registrert hvor mange damer som har skjøvet menn foran seg når jeg har ringt som journalist, men det er for mange.

Det er på sin plass å si:

Ta ordet, kjerring!

Les også debattinnlegget: Ikke kast uttrykket «falske nyheter» på skraphaugen

Samfunnsdebattant Kadra Yusuf poengterte det i Dagbladet her om dagen. Vi kvinner er gode på å ytre oss om interiør, baking og de nære ting. Hun etterlyser flere kvinner som samfunnsdebattanter.

Interiørblogging, mammablogging og rosablogging. Der er vi engasjert! Koseprat om trygge nære tema. Komfortsonetema.

Hvorfor er det slik? Hva stopper damer i å ta sin stemme, kompetanse og mening fra de trygge arenaene, og ut i samfunnsdebatten? Hva stopper høyt utdannede kvinner i å ta sin berettigede plass som spesialistkilde i en viktig sak i mediene?

Les også Trygve Lundemos kommentar: Vi som elsker kulturkjerringene

Da jeg begynte som journalist i 2001 var det et tema å få flere kvinnelige kilder i tale. Men til tross for fokus på problemet, så har tallet for kvinnelige kilder til og med gått ned. Skal vi tro The Global Media Monitoring Projects (GMMP) undersøkelse. I 2010 telte denne undersøkelsen 31 prosent kvinner i norske medier. I 2015 har andelen sunket til 24 prosent.

Undersøkelsen har vart i 20 år og måler kjønnsandelen i media i 114 land. I Norge ble fem papiraviser, seks nettmedier, fire TV-nyhetssendinger og tre radiosendinger undersøkt. Det var ingen forskjell mellom kvinneandel i trykte og i nettbaserte medier.

Hva med sosiale medier? Der journalistene ikke har kontroll og kan bestemme hvem som skal si hva. Der kan alle slippe til, og vil har reell ytringsfrihet i Norge.

Ifølge undersøkelsen overføres kjønnsubalansen fra de tradisjonelle og trykte mediene til nettbaserte og sosiale medier også.

Les også kronikken: Min reise til krigen som aldri tar slutt

Så hva skjer med dagens redaksjoner? Det er mye nedbemanning. Er det de unge, engasjerte og kvinnelige journalistene som må gå først? Sitter de gamle gubbene igjen, og ringer de andre gamle gubbene over 50 for å intervjue dem? Jeg bare spør. Mediene har vært en mannsbastion lenge.

Ifølge GMMP så ligger også Norge to prosentpoeng under Europas gjennomsnitt på 26 prosent, skriver Dagens Næringsliv.

Hva tenker dagens redaktører om dette? Hva gjøres i redaksjonene for å sikre kjønnsbalanse?

Kvinnfolk er gode på grasrota, men i eliten er det menn som dominerer. Bare fire av Norges 100 største selskaper har kjønnsbalanse, skriver Institutt for samfunnsforskning på sine nettsider.

Bemanningsbyrå sliter med å rekruttere kvinnelige ledere. Det er for få kvinnelige ordførere i landet, og det er for få kvinnelige samfunnsdebattanter og kilder i mediene.

Hva skjer med den moderne norske kvinnen? Hva skjer med mangfoldet i vårt moderne samfunn når kvinnfolk er så bakpå? Har vi en kollektiv svikt i selvtilliten?

Ta ordet, kjerring, sier jeg.

Vi har et ansvar for våre døtre og den oppvoksende generasjon. For hva gjør det med jentene som vokser opp i dag, når de ser at det er flest menn som uttaler seg i mediene?

Les også debattinnlegget: Det er så møkkete i trondheimsskolene at jeg vil påstå det er helsefarlig

Jeg ønsker at våre døtre skal tenke at det er like naturlig at de kan sette dagsorden og være kilde til en sak i media. Skrive et leserinnlegg, en kronikk eller en blogg om noe som de synes er viktig. Ta ordet i klassen, elevråd, spørre om det vi lurer på. Være kritisk og tørre å ta plass.

Tittelen på denne kommentaren «Ta ordet, kjerring» er inspirert fra Redningsselskapets seilkurs for damer. «Ta roret, kjerring!»

For hva skjer når mannen din får bommen i hodet og faller på havet, og du står der med kaffekoppen i hånda, og ikke kan noe om båten dere har sammen? Dette kurset handler om sikkerhet på havet, og kan lett overføres til samfunnsdebatten.

Ta ordet, kjerring, og roret! Vær et godt forbilde. Vi trenger flere kvinnelige stemmer på samfunnets arenaer.

Og neste gang du blir kontaktet av en journalist, si: «Ja, det kan jeg. Dette er jo mitt spesialfelt, og det er et kjempeviktig tema. Så bra du ringte meg.»

Hør våre kommentatorer og ukas gjest Ola Borten Moe snakke om den politiske situasjonen foran partienes landsmøter og tilstanden i norsk likestilling foran 8. mars

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kvinnelige kilder: «Jeg har ikke registrert hvor mange damer som har skjøvet menn foran seg når jeg har ringt som journalist, men det er for mange» skriver Silje Kolaas.