Et framtidsscenario basert på de teknologiske løsningene det jobbes med i dag.

Oljebransjen vakler, det skrikes etter nye energiløsninger og ny teknologi treffer oss midt i fleisen. I fornybarbransjen jobber vi hver dag med digitalisering, innovasjon, kompetanseheving og ikke minst med å få inn unge nyutdannede kvinner og menn med den nye tidsånden langt frem i panna.

Vi vet at mennesker og teknologi vil spille på samme lag i fremtida. Men med et vell av nye løsninger på bordet, kan det være vanskelig å se for seg hvordan hverdagen vår påvirkes. Derfor vil jeg dele et tankeeksperiment med deg. Ut fra de teknologiske løsningene det jobbes med i dag, tenker jeg meg tre situasjoner i det som kan være virkeligheten for tre ansatte på e-verket i det herrens år 2030.

Les også: Strømrasjonering og planer for Estenstad-hytta var tema i Adresseavisen for 70 år siden.

Nina og roboten på driftssentralen: Nina sitter avslappet i den komfortable kontorstolen i driftssentral Nord. Det vil si sentralen hvor strømnettet vårt overvåkes og styres.

Hun er helt alene, men vet at sensorene hun har koblet til kroppen automatisk varsler vaktsentralen dersom noe uforutsett er i ferd med å skje med hennes fysiske tilstand. Det dominerende elementet i rommet er den enorme buede skjermen som strekker seg fra gulv til tak rundt de tre operatørplassene.

En varsellyd høres i rommet. Nina retter seg opp i stolen, setter rolig fra seg kaffekoppen og banner lett. En stemme forteller henne at en trafokrets har falt ut, og den buede skjermen endrer plutselig karakter og hun er omgitt av bilder og levende film som viser hvor feilen skjedde i form av et sammendrag laget av SAL, altså computeren basert på kunstig intelligens og navngitt etter en pensjonert medarbeider i gamle Nord-Trøndelag elektrisitetsverk.

Nina vurderer situasjonen og ser at femti abonnenter står i fare for å bli strømløse. Hun sveiper litt frem og tilbake og kjører sammendraget på nytt for å se om SAL har gått glipp av noe. Det ville i så fall vært første gang. Hun konkluderer raskt med at det ikke er mulig å rute om strømmen. Heldigvis har de nye energilagrene ved trafoen tatt over slik at situasjonen ikke er prekær.

«Jeg beklager at jeg ikke kunne forutsi det nøyaktige tidspunktet for feilen, men jeg må understreke at jeg varslet om dette den 25. mai og dette er altså resultatet av dere menneskers noe upålitelige oppførsel! Kan jeg uttrykke meg klarere?», kom det lett indignert fra SAL.

Les også: Energi-montørene

Ola bytter trafo: Ola våknet tidlig denne morgenen. Soverommet var iskaldt og det grydde av dag. Han tittet over på kjæresten Anne som lå ved siden av. Dyp søvn. Han satte seg opp i senga og prøvde å gnikke søvnen ut av øynene. Hva hadde vekt ham?

Han hvisket stille til Erna, den nye AI baserte hjemmehjelpen – Hvorfor vekte du meg så tidlig Erna? Erna hvisket tilbake med sin myke behagelige kvinnestemme – Jeg beklager Ola, men vi fikk en melding om at det er behov for manuell hjelp til bytte av en trafo. Ola sukket lett, tenkte på den varme kroppen til Anne, men slo fra seg tanken og kledde på seg.

Nå tok SAL over.

«En selvkjørende bil står klar utenfor. Vi kjører deg en time sørover til Meldal 3. Der skal du bytte den ene trafoen som ligger bak i bilen. Drone 1 vil hjelpe deg å løfte. Drone 2 vil ta med nødvendig verktøy og deler. Du kjenner prosedyrene.»

«Takk SAL», jeg tror ikke dette blir noe problem. Kan du gi meg en oversikt over nattens nyheter?

«Selvsagt. Det har vært en stille natt bortsett fra et par hendelser. I Trondheim er det rapportert om nedskyting av to overvåkingsdroner rett ved bydelen Stjørdal. Politiet sier det er en økende trend og at politikerne må gjennomgå personvernlovene som er satt under tungt press den siste tiden»

«Det holder. Vis meg nå instruksjonen på trafobytte og bilder fra stasjonen slik at jeg er best mulig forberedt»

Les også: - Kina vil bli en like stor utfordring i nord-områdene som Russland

Per med mikrobrikke bak øret: Vannet, det evinnelige vannet. Hva skulle vi gjort uten? Selv med de lovende forskningsresultatene for nye fusjonsprosesser var vann en viktig faktor. Behovet for nye energikilder drev en rivende utvikling, men de konkrete løsningene lot fortsatt vente på seg.

Per Wikrom brydde seg lite om dette der han satt i godstolen på småbruket han hadde kjøpt rett nord for Kvesjøen i Lierne kommune. Takket være det siste innen teknologi kunne han endelig skaffe seg en jobb som ga ham fleksibilitet i forhold til arbeidssted.

Da han kjente den lette vibreringen fra mikrobrikken han hadde operert bak øret var jobben et nikk unna. Linsene skiftet til jobbmodus og informasjonen kom til syne. Foran ham var en klar og tydelig tekst som fortalte hva oppdraget gikk ut på. Teksten lå liksom to- tre meter foran ham og kunne justeres etter eget ønske.

En stemme snakket klart og tydelig til ham:

«Hei Per, vi har mistet kontakt med en av våre hydrologistasjoner i Namsenvassdraget. Jeg har bestilt en mordrone som frakter en dronesverm med førti arbeiderdroner for å se om vi kan ta denne jobben fjernstyrt. Mordronen, la oss kalle henne dronemor, har med seg utstyrspakke 245 B som du ser her. Estimert tid til gjennomføring er to og en halv time såfremt alt fungerer etter planen. Og som du vet, kjære Per, pleier mine planer å fungere. Jeg er ikke et menneske vet du – ha ha!».

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatteren: Jørn Engberg er prosjektleder IKT i Nord-Trøndelag elektrisitetsverk (NTE)