Vi må utvikle «bygder i byene» med omsorgsfulle nabolag hvor gamle og unge er hverandres ressurs. For i fremtiden må vi trolig «dø med skoene på»?
Rørende møter mellom generasjoner rullet over skjermen i NRKs beste sendetid flere kvelder på rad før påske. Varmen, latteren og spøkefulle blikk ga inntrykk av at her var det møter mellom mennesker som satte stor pris på hverandre.
LES OGSÅ: Politikere må tenke nytt om eldrebølgen
Trondheim kommune har i snart ti år samarbeidet med den ideelle folkehelseorganisasjonen Livsglede for eldre. Gjennom samskaping i ordets rette forstand, har ansatte og ledere på sykehjemmene, i hjemmetjenesten og andre avdelinger i eldreomsorgen deltatt i konkret løsningsutvikling for livsgledesertifisering av sykehjem.
Innovasjonen nådde helt inn til Stortinget i St. meld. 29 Morgendagens omsorg, og i 2012 ble sertifiseringsordningen «Livsgledesykehjem» en nasjonal strategi for å få mer frivillighet inn i eldreomsorgen.
Etter det suksessfulle arbeidet med «Livsgledesykehjem» (som nå har skiftet navn til «Livsgledehjem»), ga Trondheim kommune i 2012 «Livsglede for eldre» i oppdrag å bruke de samme metodene for å skape nye løsninger også for dem som bor hjemme, som har vanskelig for å komme seg ut og leve sitt vante aktive liv.
LES OGSÅ: Snart blir det dobbelt så mange 80-åringer
Som Adresseavisen omtaler i sin artikkel 19. april, vil framtidens behov innen eldreomsorgen gi utfordringer som krever helt ny tenkning, og dette gjelder for alle norske byer. Trondheim kommune har i dag omtrent 6800 innbyggere over 80 år. I 2036, om ca. 20 år, beregnes dette tallet å stige til over 14 000 personer (jf. Eldreplanen 2016 – 2036).
I dag finnes 1414 (SSB 2015) sykehjemsplasser for eldre i Trondheim. Om dette tallet skal dobles de neste 20 årene, ser vi at det vil gi store ressursutfordringer, både økonomisk og menneskelig. Det blir derfor viktig å tenke nytt for hvordan vi skal ta vare på hverandre i alle faser i livet, også for resten av landet. Helsefremmende tiltak bør kanskje ha som mål at vi skal «dø med skoene på»? Det vil si leve aktive liv til siste dag. Det finnes veldig mange gode tilbud i dag for eldre i Trondheim. «Livsglede for eldre» har derfor tatt tak i hovedgrunnene for hvorfor en del eldre likevel ikke kommer seg ut og deltar på det som finnes, eller tar del i sosiale nettverk. TV-reportasjene på NRK Midtnytt viste tre forskjellige løsninger på dette.
LES OGSÅ: Mye som er urettferdig
Du kan bli hentet på døra og bli med på tur i marka med ungdommer fra helse- og oppvekstfag som turkamerat, du kan få besøk hjemme av «livsgledehandyman» i form av politistudenter som hjelper til med små oppgaver, og du kan få livsgledefotballag på besøk til å hjelpe med å bære varer, eller være en støttende arm på tur i nærmiljøet. Den viktigste effekten av dette er de sosiale relasjonene som skapes, fra uke til uke. At de eldre trives er ikke vanskelig å se, men hva sier ungdommene?
Dette sier én av elevene fra videregående skole etter en høst med livsgledeturer: «De (eldre) deler historier, sorger og gleder fra sitt liv, lar oss ta del og er åpne mot oss. Jeg føler jeg er til nytte når jeg hjelper noen. Jeg har lært så mye som har fått meg til å utvikle meg, både om lederskap, ansvar og omsorg, og jeg får overskudd. Så de siste 11 torsdagene har blitt noe av det viktigste for meg.»
«Livsglede for eldre» arbeider systematisk med utvikling av løsninger som skal være bærekraftige. Det betyr løsninger som skal fremme kontinuitet og overleve utskiftninger av personer i lederroller og/eller deltakere. Vi jobber grundig med forankring, og prøver i alle prosesser å bygge eierskap til løsningene hos alle som deltar. Det tar tid, og må ivaretas. Viktigst er det at vi ser alle løsningene i sammenheng; at vi kan slå kreftene våre sammen, være lagspillere og se at vi jobber for å skape et godt samfunn for alle.
Det omsorgsfulle naboskapet og ideen om den gamle trønderlåna, hvor ungene sprang til kårfolket og fikk sine gode møter, det er målet. Hvordan kan vi utvikle byområder og nye «bygder i byene» slik at dette blir enda mer naturlig? Løsningene vi streber etter skal ikke være kunstig oppkonstruert, men på sikt bli noe vi bare gjør, fordi det er menneskelig, spennende og meningsfullt.
Av deltakerne som er med på livsgledetur i dag, er 70 prosent over 80 år, og 30 prosent mellom 65–80 år. I årene fremover er tidlig innsats med helsefremmende tjenester sett på som det viktigste tiltaket for å hindre inaktivitet, samt utvikling av uønskede tilstander som følger av dette. Tidlig innsats er også kommunens tilbud etter de første henvendelsene om behov for litt ekstra hjelp eller informasjon om aktiviteter fra eldre selv eller pårørende. Dersom disse tilbudene kan kombineres med frivillig deltakelse fra nærmiljøet, har framtidens løsninger en større sjanse for å bli bærekraftige i samspill med helsepersonellets kompetanse.
Det mest interessante er å se hvilken gjensidig effekt møtene mellom unge og eldre har. Både unge og eldre beskriver en gjensidig glede, og de ser at de er hverandres ressurser!
Kan enda flere eldre ta imot besøk og bli med på tur med ungdommer, kan disse generasjonsmøtene styrke psykisk og fysisk helse også hos den unge generasjonen. De får også læring som kan være nyttig i arbeidslivet, uavhengig av yrkesvalg. Men ikke minst gir de nære møtene med eldre, ungdommen livsmot og engasjement i eget liv.