Kronikk

Tysk – bare viktig på papiret?

Det trengs en kompetanseøkning i midtnorske bedrifter både når det gjelder tysk språk og kultur.

Kun 2,2 prosent av norske studenter som fikk støtte til å reise utenlands, dro til Tyskland.  Foto: Shutterstock

Saken oppdateres.

Tyskland er Norges viktigste og største handelspartner, og regjeringen har laget en egen Tysklandsstrategi med tilhørende tiltaksplan (2015) for å styrke dette samarbeidet videre. NHO har en egen Tysklandskampanje, som setter søkelyset på viktigheten av at flere nordmenn får kjennskap til tysk språk og kultur. Ifølge «NHOs Kompetansebarometer» (2014) er tysk det fremmedspråket etter engelsk som flest bedrifter etterspør. I Stortingsmeldingen «Humaniora i Norge» (2017) fokuseres det mellom annet på språkkunnskaper og hvorfor det er viktig å beherske flere språk. En fersk masteroppgave ved NTNU (Lødøen 2016) undersøker hvordan midtnorske eksportbedrifter forholder seg til dette i praksis.

De aller fleste bedriftene som deltok i Lødøens spørreunder-søkelse mener at engelsk er tilstrekkelig når de jobber mot det tyske markedet: Hele ni av ti av de spurte bedriftene har ingen forventninger om at de ansatte kan tysk, mens samtlige forventer at de ansatte behersker engelsk. Fire av ti bedrifter medgir videre at de har fornærmet kunder på grunn av manglende tyskkunnskaper. Bedriftene ble også spurt om hvilke fordeler de så for seg ved å satse på å øke tyskkompetansen blant sine ansatte. Halvparten av bedriftene mener at de ville ha oppnådd høyere anseelse blant sine tyskspråklige kunder, og en tredjedel mener at økt tyskkompetanse vil redusere faren for misforståelser og samtidig sørge for mer presis kommunikasjon.

Les også kronikken: Kollapser havet, kollapser kloden


Samtlige bedrifter i undersøkelsen fremhever at god kulturforståelse er like viktig som gode språkkunnskaper – noe som fremstår som et paradoks når bare en femtedel av bedriftene bruker erfarne utenriksmedarbeidere i opplæringen av nye. Undersøkelsen viser nemlig at bedriftene anser Tyskland for å være så likt Norge at de ikke prioriterer å bruke ressurser på dette. På den andre siden innrømmer mer enn fire av ti at de har opplevd ulike kulturproblemer i møte med sine tyske handelspartnere. Tiltaleformer og møter med potensielle kunder er de største utfordringene ifølge bedriftene.

Funnene i undersøkelsen til Lødøen viser altså at det utvil-somt trengs en kompetanseøkning i midtnorske bedrifter både når det gjelder tysk språk og kultur. Hvorfor er likevel bedriftenes forventninger til tyskkompetanse nærmest ikke-eksisterende?

Vi mener at dette problemet må ses i sammenheng med den dramatiske nedgangen tyskfaget har hatt i ungdomsskolen og i videregående skole de siste tiårene. Det er store regionale forskjeller mellom Østlandet og Midt-Norge, og dekan ved HF-fakultetet ved NTNU, Anne Kristine Børresen, er bekymret for den store nedgangen i antallet elever som velger fremmedspråk som programfag i videregående skole i Midt-Norge (Universitetsavisa, nov. 2016). Likeså viser undersøkelsen til Lødøen at språkkompetanse knapt etterspørres i bedriftene.

Opptatt av debatt? Les også: Hva slags signal får eiere hvis vi river to vernede hus som har fått stå tomme og uten vedlikehold i årevis?


Hva kan så gjøres for å bedre situasjonen for fremmedspråkene og få flere til å velge språk som en del av utdannelsen sin? Tall fra Statens Lånekasse viser at 25353 studenter fikk støtte til å reise utenlands for å studere i studieåret 2015/16. Av disse dro kun 2,2 % til Tyskland. I regjer-ingens Tysklandsstrategi og tiltaksplan (2015) oppfordres norske studenter til å ta hele eller deler av utdanningen sin i Tyskland for å oppnå såkalt «dobbeltkompetanse», dvs. at man lærer seg et fremmedspråk samtidig som man studerer for eksempel økonomi eller ingeniørfag. NHO støtter denne oppfordringen og sier at det er viktig for norsk næringsliv at flere har språk- og kulturkompetanse i tillegg til annen relevant utdanning.

Spørsmålet er likevel om det er så enkelt at man automatisk tilegner seg språk- og kulturkompetanse i tysk bare ved å oppholde seg over lengre tid i Tyskland. Eksponering for språket man skal lære seg, er helt vesentlig i all språklæring, både hos barn og voksne, men i motsetning til hos barn, hvor språklæringen skjer automatisk og intuitivt, er språklæring hos ungdom og voksne en eksplisitt og bevisst prosess som forutsetter eksplisitte læringsstrategier og et begrepsapparat, et metaspråk, til å kunne snakke om språk. At det dessuten er en tidkrevende læringsprosess, vet alle som har forsøkt. Språklæring er en livslang prosess, der man aldri blir helt utlært og som krever vedlikehold ved at man bruker språket jevnlig. Innsikt i strukturelle forskjeller mellom morsmålet og fremmedspråket er en forutsetning for å kunne identifisere og korrigere seg selv og dermed unngå å stagnere i språklæringsprosessen.

Mer debatt: Kjære arbeidsgiver, vet du hvordan det er å søke på jobb etter jobb etter jobb?


For å få best mulig utbytte av et studium eller studieopphold i Tyskland, kan det derfor være lurt å ta et årsstudium eller en bachelorgrad i tysk før man reiser. Ved å kombinere dette med f.eks. økonomi- eller sivil-ingeniørutdanning i Tyskland, vil man ha et godt grunnlag for å oppnå språk- og kulturkompetanse i tysk på et høyt nivå og dermed ha en reell mulighet til å oppnå den verdifulle dobbeltkompetansen som NHOs medlemsbedrifter etterspør.

Kunnskapsdepartementet og norske universiteter og høgskoler kan bidra ved å legge bedre til rette for studieprogram som inkluderer fremmedspråksstudier og utenlands-opphold i Tyskland og ved å satse mer på fremmedspråkutdanning i Norge både nasjonalt og regionalt. I tillegg har bedrift-ene selvsagt også et ansvar og må bli flinkere til å etterspørre og kreve god språkkompetanse fra sine ansatte.


Hør våre kommentatorer snakke om Krf-landsmøtet, regjeringskabal og teatersjef-søkere

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger) 

På forsiden nå