Den norske strømkunden har allerede betalt mye av anleggskostnadene ved utbyggingen av Fosen vindkraft. Likevel kan hele stasen ende med konkurs.

Monstermastene og resten av anlegget er rett og slett så kostbart at Europa ikke har råd til å betale for dette, uten at også norske strømkunder må punge ut. Kunder i Europa har heller ikke råd til å betale for selve kraften. De har jo selv billigere både atom-, kull-, sol- og vindkraft.

Vi har allerede utenlandsk kapital inne i vår kraftproduksjon, noe det sikker blir mer og mer av. Dersom vi ikke får stoppet dette, får vi ikke styring på vår nasjonalhelligdom som kraftproduksjonen er. Dette vil kunne ende i ubotelig skade, som vil koste oss flere titalls milliarder.

Les også: Fosen-samene og utbyggerne møtes i retten

Vi kan ikke gå med på at Europa skal bestemme over vår kraftproduksjon. Om 20-30 år har vi ikke bruk for vindkraften. Da sitter vi igjen med en ødelagt natur.

Trenger vi mer kraft? Nei, ikke når vi allerede produserer mer enn vi har bruk for. Vi har for mye kraft allerede i dag, uten videre utbygging. De siste ti årene, har vi i snitt eksportert 71 prosent og importert 29 prosent. Da snakker vi om flere millioner MWh.

Norge kan ikke hjelpe Europa med deres kraftbehov. Å bygge linjenettet med trafostasjoner, monstermaster og kabler til Europa med 30 prosent krafttap blir altfor dyrt. Selv om vi selger kraften til kostpris, vil de takke nei.

Kommentar: Reindriftssamene kjemper videre

Det er storkapitalen med sine utbyggingsselskaper og investorer, sammen med grunneiere, som ønsker seg flere titalls millioner kroner på bok. De bruker godt betalte lobbyister, for å få dumsnille politikere til å tro at vi trenger all denne vindkraften.

Den norske strømkunden, om han bor én kilometer eller flere mil unna, må også betale for denne transporten. Det må da være uaktuelt at norske strømkunder skal sponse Europa med el-leveranser?

Les også: Vindmøllene vil ødelegge fjellet mitt

Og har vi kommet frem til den beste metallblandingen i kablene; jeg tenker på motstand og bæreevne? Vi må være forsiktige med å øke spenningen, for å få billigere transport. Magnetfeltet blir mye større, noe det ikke er forsket nok på. Jeg frykter at dette vil skade soppbakterier, mikroorganismer, småkryp, fugler og kanskje også fisk.

Anders Skonhoft, som er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, skrev i Adresseavisen 21.september 2015 om bedriftsøkonomien i det planlagte vindkraftverket på Fosen - uten store subsidier. Han viste til at samfunnsøkonomien er håpløs på grunn av de omfattende naturødeleggelsene.

Les også kronikken: Fosen vårt Standing Rock?

Det samme viste jeg til i et innlegg like før. All kraft må være mest mulig kortreist. Både atomkraft, vann og vind blir altfor kostbart. Solenergien derimot, er kortreist. Jeg viser til mitt innlegg i Adresseavisen 28. august 2015. Jeg ser nå at flere og flere er enige i at solenergi er en viktig kilde. Solhuset kom heldigvis mye raskere enn jeg trodde.

Vi vil alle snart ha soltak og bedre isolerte hus. På grunn av bedre isolerte hus, vil hver boenhet om noen år spare minst 30 prosent på kraftbehovet sitt. Ledteknologien er også bare i startfasen.

Jeg synes det virker helt tomsete å ikke ta imot 20 til 30 prosent av solkraften på halvparten av Norges tak, fra utedassene til de aller største tak på haller og fabrikker.

Fosen Vind: Reindriftsutøverne er hørt flere ganger

Allerede er det noen private som selger solstrøm til nettet. Fordi energi fra varmepumpe fra jord, vann og luft er kortreist kraft, må vi bruke mer av det. Europa vil om noen år satse på solvarmet vann, i alle fall i Sør-Europa. Der er solkraft mindre lønnsomt enn i Norge.

I Europa må vanntak være en god løsning. På enkelte steder har de vanntanker på takene - en forløper til vanntak. Vanntanker på takene er heller ikke særlig pent, så det bør komme hus med vanntak.

Opptatt av debatt? Les også: På danselinja fant jeg meg selv og mitt grunnlag for veien videre i livet

Noen politikere mener vi må bygge ut flere vassdrag, også de som er vernet. Dette er jo bare tullprat, når vi heller kan modernisere de gamle kraftverkene. De gamle skovlehjulene er ikke stort mer effektive enn de vasshjulene vi bygde som barn.

Etter det jeg har forstått, er dette noe det forskes på. Med dagens teknologi kan generatorer vi har i dag, bli mindre, lettere og mer effektive (se for eksempel Tesla-motoren).

Nå nettopp måtte den norske stat be samene om unnskyldning for den urett vi har vist mot dem. Om noen år må vi nok også be om unnskyldning for Storheia-utbyggingen. Utbyggingen er helt unødvendig. Vindmøllene er ikke det store problemet. De kan vi jo bare kappe ned og transportere bort til gjenvinning. Men de mange kvadratkilometrene med natur som går med, er veldig kostbart og nesten umulig å gjenvinne.

Mer debatt: Pasientene betaler prisen for reformen ingen vil ha

Å bygge vindmøller og ødelegge naturen for å skaffe arbeidsplasser, er en helt håpløs tankegang. Noen politikere er ogå enige i dette. Disse arbeidsplassene er jo som en dråpe i havet.

Å bygge vindmøller for energitransport til kontinentet, er et tapsprosjekt både økonomisk og miljømessig. Det er rett og slett helt «hål i hauet».

Hvis vi klarer å bevare naturen vår, vil Norge bli et turistland. Da trenger vi ikke oljen heller. Vi kan sitte her med den røde topplua (haha) og leve av turismen. Storheia-prosjektet må stanses!

Hør våre kommentatorer snakke om SP's overmot, syklistkrangel og 80-tallets tilbakekomst

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter