Torsdag kom vedtaket som sørget for at en trøndelagskommune er historie. For Klæbu og Trondheim har både felles og egne interesser påvirket beslutningen om sammenslåingen.

I flere kommuner i Trøndelag har kommunereformen vært svært kontroversiell, både blant politikere og innbyggerne. Torsdag kom vedtaket som sørget for at en trøndelagskommune er historie. Nye Trondheim kommune er en realitet. For Klæbu kommune kom kommunereformen i grevens tid.

Gjennom denne våren har jeg forsket på kommunesammenslåingsprosessen mellom Klæbu og Trondheim. I kommunereformsammenheng kan akkurat denne prosessen sies å være svært spesiell.

Tenk på det: Hvorfor ønsker en kommune med knappe 6000 innbyggere frivillig å inngå ekteskap med en kommune som er tretti ganger så stor? Og hvorfor var Trondheim kommune prosessens mest ivrige part?

Les også: 74 kommuner borte fra norgeskartet

Trondheim by både utvides og fortettes, og kommunen har for lengst begynt nedbyggingen av dyrket mark. Kommunen skriker etter areal. Hva med litt «gull» fra Klæbu?

Klæbupolitikerne har uttrykt overraskelse over sin sammenslåingspartners store fokus på kommunens gull – nemlig kommunens areal. Når prosessen har vært så lite kontroversiell som den har vært i Trondheim, og kommunen vinner både kommunenavn, kommunevåpen og kommunesenter, hvorfor ikke vinne litt areal også?

Trondheim kommunes økende behov for areal til både næring og boligbygging, er et behov Klæbu kommune kan fylle. Når tusenvis av dekar med nærings- og boligareal ligger og frister bak Vassfjellets topp, virker det ikke som Trondheimspolitikerne har vært vanskelige å be.

Men hva får så Klæbu kommune? Med ROBEK-lista bankende på døra anses muligheten for å kunne tilknytte seg en storebrors, om ikke fantastiske, men i det minste mer robuste, økonomi som en siste sjanse for å bevare de tjenestetilbudene Klæbyggen har i dag.

For tjenestene får de bevare. Hensynet til tjenestenærheten virker å ha vært viktigere enn mulighetene til å oppnå stordriftsfordeler.

Adresseavisens mening: Mye å lære av bygdas integrering

Hvorvidt tjenestene får bestå vil framtiden vise, men politikerne intervjuet av undertegnede virket lite bekymret for den nye kommunens tjenestetilbud.

Regjeringens økonomiske incentiver vil ikke kunne sikre et bedre tjenestetilbud, de småpengene har vært totalt uinteressante for kommunene. Regjeringens gulrot sikrer knapt en tursti langs Nidelva.

Denne sammenslåingsprosessen har gått raskere enn i mange andre kommuner. For Klæbu kommune tok det likevel over to år å få Trondheim kommune i samtale. Skyldes dette «partybrems» fra Klæbus tidligere senterpartiordfører? Tja. Det er ikke uten betydning at prosessen virkelig tok av først etter kommunevalget i 2015, da Klæbyggene valgte seg en ordfører fra Arbeiderpartiet.

Se tv-duellen på adressa.no: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?

Nå har ikke Arbeiderpartiet sentralt nødvendigvis vært kommunereformpatrioter, da uttalelser de siste årene har vist en vingling uten sidestykke. I denne casen virker derimot to sterke Arbeiderparti å ha sikret et godt utgangspunkt for forhandlingsavtaler.

Felles ordførerparti er nok likevel knapt en faktor som sikrer enighet i denne sammenhengen. For nord-trønderkommunene og Arbeiderparti-bastionene Levanger og Verdal gikk prosessen i vranglås selv med dette på plass.

For Klæbu og Trondheim har både felles og egne interesser påvirket beslutningen om sammenslåingen. For hvem vil slå seg sammen med tap i siktet?

Dersom forhandlingene hadde falt sammen, ville Trondheimspolitikernes drøm om arealer falt i grus, så hva er vel da bedre enn å tre inn i rollen som storebror for å sikre at avtalen går i boks?

Rausheten som har preget denne sammenslåingsprosessen er til å ta og føle på. I en sammenslåingssituasjon hvor begge parter har noe å vinne, synes det å ha vært en god strategi å «play it cool», å gi og ta.

Opptatt av debatt? Les også: Cirka 1000 busser vil passere gjennom boligfeltet i uka

Og kanskje har dette vært enkelt i en prosess hvor den ene parten er så mye mindre at det ville tatt seg dårlig ut dersom Trondheim kommune slukte til seg Klæbu i ett jafs.

Heller ikke folkeavstemningen i Klæbu kommune var i veien for disse bestemte politikerne. At det endte med enstemmige vedtak i begge kommunene kom nok for noen som et sjokk, men når Trondheim kommunes innbyggertall kun vokser tilsvarende Risvollan Borettslag, blir den økonomiske belastningen minimal, og fordelene store.

For Klæbu kommune, sittende på en kostnadstsunami klar til å inntreffe når som helst, hadde det kanskje vært uansvarlig av politikerne å stemme noe annet enn ja.

Gratulerer til nye Trondheim kommune, nå er du snart her! Prosessen har foregått ganske knirkefritt, og rart er ikke det – når Klæbu trenger penger og Trondheim vil ha gull.

Hør våre kommentatorer snakke om SP's overmot, syklistkrangel og 80-tallets tilbakekomst

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatteren: Kristin Kulseth er statsvitenskapsstudent v/ NTNU, og tidligere folkevalgt politiker i Klæbu kommune (H).