Kronikk

Domstoler med høy tillit og stor kompetanse

Mats Stensrud formidler et feilaktig bilde av Domstoladministrasjonen og domstolene i en kronikk i Adresseavisen.

Svarer: Direktør Sven Marius Urke svarer her på kritikken lagdommer Mats Stensrud kom med mot Domstoladministrasjonen i en kronikk onsdag 21. juni. 

Saken oppdateres.

Domstolene i Norge har aldri hatt høyere tillit i befolkningen enn nå.

I undersøkelsen til Ipsos høsten 2016 svarer 86 prosent av befolkningen at de har svært stor eller ganske stor tiltro til domstolene.

Av de tre statsmaktene er det domstolene som har størst tillit. Og den er betydelig høyere nå enn for femten år siden.

Les også lagdommer Mats Stensruds kronikk: Domstolene må ikke bli redskap for forvaltningen


I europeisk sammenheng er dette spesielt. I mange land er det svak tillit til både det politiske systemet og domstolene, domstolenes uavhengighet svekkes og det er stor grad av korrupsjon.

Vi skal sette pris på og forvalte den store tilliten samfunnsinstitusjonene har her i landet.

Mats Stensrud formidler et feilaktig bilde av Domstoladministrasjonen og domstolene i en kronikk i Adresseavisen. Jeg vil orientere om de faktiske forhold.

Domstoladministrasjonen har etablert en utmerket dialog med domstolene og politiske myndigheter for å bevare domstolenes uavhengighet, og gjøre de enda bedre i stand til å møte utfordringene samfunnet står overfor.

Les også: - Får livet på vent når domstolene sultefôres


Digitaliseringen: Samfunnet gjennomgår en digitalisering som både gjør offentlig sektor mer effektiv, bedre tilgjengelig for brukerne og enklere å forholde seg til.

Domstolene er nå på dette toget. Stortinget bevilget høsten 2016 midler som over seks år skal brukes til å digitalisere domstolene. Domstolene og Domstoladministrasjonen arbeider sammen om dette, og vi har også jevnlig dialog med politiske myndigheter om hvordan dette kan gjøres best mulig.

Selv om dette både vil spare penger og gjøre domstolene mer effektive, er det viktigste at tjenestene blir bedre for brukere og aktører.

Les også: Underbemannede domstoler tvinges til å gi lavere straffer


Kompetansebygging: De senere år er kompetansebyggingen for dommere og saksbehandlere betydelig forbedret. Dette er nødvendig for å møte et samfunn med nye former for kriminalitet, mer spesialisering blant advokater og raskere endringer.

Det er stor oppslutning i domstolene om disse kompetansetiltakene. Samtidig pågår det arbeid på politisk nivå som kan endre domstolenes sakstilfang og kreve mer spesialisert kunnskap, blant annet når det gjelder behandlingen av familiesaker. Dette arbeidet vil øke kvaliteten på behandlingen av slike saker.

Fikk du med deg denne kronikken: Vi mista pappa for over 30 år siden, men han døde ikke før nå


Bedre rettssikkerhet: Domstolene og Domstoladministrasjonen har i mange år arbeidet for å erstatte juryordningen med en såkalt meddomsrett.

Juryordningen, som har eksistert siden 1887, ble vedtatt avskaffet av Stortinget 29. mai i år. Når denne reformen blir iverksatt vil alle få en begrunnelse for dommen som blir gitt.

Juryen sa bare «ja» eller «nei» til skyldspørsmålet uten å gi begrunnelse, for eksempel for alvorlige forbrytelser som drap. Dette er en rettssikkerhetsreform som Stortinget skal ha ære for å ha gjennomført, og som vi og domstolene har hatt god dialog med politikerne om.

Opptatt av debatt? Les også: Mora er sammen med en mann som er storrøyker. Han røyker inne, uten hensyn til min datter


Sterkere fagmiljø: Redusering av antall domstoler er, som alle andre strukturendringer i offentlig sektor, politisk omstridt.

Det viktigste etter vår oppfatning er å skape sterkere fagmiljø som også kan gi mer spesialisert kunnskap hos dommerne.

Det er blitt færre og større domstoler de siste femten årene gjennom vedtak i Stortinget, for eksempel i Sør- og Nord-Trøndelag. Dette vil fortsette, gjennom dialog mellom domstoler og politiske myndigheter.

Et resultat av dette er også at det de siste femten årene er bygd mange nye, flotte tinghus landet rundt. De er tilpasset moderne krav, gir bedre forhold for brukerne og legger til rette for mer effektiv saksbehandling gjennom ny teknologi. Det gjenstår mange umoderne domstolsbygninger, men gradvis vil de erstattes av bedre lokaler.

Mer debatt: Hennes siste minne fra ungdomsskolen og avslutningsfesten ble å sitte stille og trist i baksetet


Et uavhengig forvaltningsorgan: Domstoladministrasjonen er et uavhengig forvaltningsorgan, med eget styre. Styret er sammensatt av dommere, saksbehandlere, advokater og representanter for allmennheten.

Det gir DA et svært godt grunnlag for å kunne utvikle norske domstoler ut fra brukernes behov og forventninger, samtidig som domstolenes uavhengighet ivaretas ved at domstolene selv har flertall i styret.

Domstoladministrasjonen har derfor en frihet direktorater ikke har, noe som gjør at vi kan ha utstrakt kontakt med Stortinget for å påvirke både rettspolitikk og budsjettrammer.

Se også denne tv-duellen: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?


Effektive domstoler: Effektivitet i offentlig sektor er et gode. Domstolene er til for samfunnet og brukerne, og at de leverer effektive tjenester med høy kvalitet er til gunst for oss alle.

Norske domstoler er blant de mest effektive i Europa, og har lav saksbehandlingstid. For Norge som samfunn har dette stor betydning. De som har saker for retten får avgjørelser i riktig tid. Derfor scorer også Norge høyt på rangeringer over land det er bra å drive næringsvirksomhet i.

Vi arbeider for at norske domstoler fortsatt skal drive med effektivitet og kvalitet.


Hør våre kommentatorer og gjest Marvin Wiseth snakke om britisk valg, jordbruksoppgjøret og kulturkrangel

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

På forsiden nå