Terrorbølgen i Europa tiltar. Vi kan bli rammet i Norge i løpet av de neste 12 månedene, sier sjefen for PST.Handlingen kan skje hvor som helst - i Oslo, Trondheim eller Drammen for den saks skyld.
Forsøkene på å bortforklare, bagatellisere og alminneliggjøre terrorhandlingene som noe vi må leve med, er et bedrag og skjuler en uvilje mot å erkjenne åpenbare, men ubehagelige årsakssammenhenger.
Det er heller ikke slik at vi er maktesløse og ikke kan gjøre annet enn å pøse på med mer overvåking og mer politi. Vi kan få terroren under kontroll, men da må vi være villig til å ta tak i de underliggende strukturelle årsakene til terroren. Det er forhold vi selv har bidratt til å skape.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Intet er hellig for terrorister
For det første, det er ingen tilfeldighet at det er Storbritannia og Frankrike som frem til nå har vært sterkest rammet av islamsk terrorisme i Europa. Det er de gamle kolonimaktene med lengst muslimsk innvandring og de største muslimske befolkningsgruppene som er mest utsatt.
Det kan være ubehagelig for mange å erkjenne, men det er ikke til å komme forbi: Sammenhengen mellom omfanget av muslimsk terror og muslimsk innvandring, er klar og selvfølgelig. Selv om det bare er et lite mindretall muslimer som utgjør en potensiell terrorfare, er de mer enn mange nok til å forvolde stor skade både i form av drap og lemlestelse på enkeltpersoner og på samfunnet ved at demokratiet og vårt frie levesett blir stadig mer innskrenket.
Vi er ikke hjelpesløse i kampen mot terror
Antallet jihadister i Storbritannia er ifølge britisk etterretning nå kommet opp i 23.000. Fransk politi overvåker 15.000 jihadister. I Belgia har myndighetene registrert 18.884 jihadister.
I Tyskland har antallet som tyske sikkerhetsmyndigheter antar kan begå terrorangrep nå passert 20.000, et anslag som trolig er basert på en betydelig underrapportering.
I Sverige er det anslått at det er 2.000 med ekstreme muslimske holdninger. Hvor mange potensielle jihadister det antas å være i Norge er ikke offentliggjort.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Vi risikerer å gjøre som terroristene vil
Det er heller ikke belegg i internasjonal forskning for å hevde at den typiske terroristen fra Midt-østen er en villfaren, småkriminell taper med begrenset kunnskap om islam, slik bl.a. Dagens Næringsliv påsto i en leder 7.6. Slike bortforklaringer og forsøk på å avideologisere og individualisere terrorhandlingene tåkelegger de strukturelle årsakene som ligger til grunn for terroren, forhindrer effektive mottiltak og bidrar dermed til å opprettholde den.
Oppdatert forskning viser at terroristenes profil varierer. De har ulik sosial bakgrunn. De kan ha høy akademisk utdanning og være ressurssterke. De kan være både velskolerte og mindre skolerte i islam. Drivkraften for å ofre eget liv og påføre uskyldige ofre og egen familie tap og lidelser er ikke noe som er oppstått i en boble på gutterommet, men bevisste og overlagte handlinger som ofte fordrer langsiktig og detaljert planlegging. Fellesnevneren for alle er forankringen til radikal islam.
Det er imidlertid ikke til å komme forbi at Vesten har selv bidratt til å helle bensin på bålet ved en fullstendig mislykket Midtøsten-politikk. Det er ingen tilfeldighet at terrorbølgen kommer i kjølvannet av de amerikanskledede vestlige interven-sjonene i Afghanistan, Irak, Libya, Syria og flyangrepene og bruken av droner i Jemen, Somalia og Pakistan.
I stedet for å spre demokrati og menneskerettigheter har «krigen mot terror» ført til store sivile tap, enorme humanitære lidelser, destabiliserte stater og en folkevandring vi ikke har sett maken til i moderne tid.
Dette har ført til økt ideologisk mobilisering og rekruttering til IS og andre ekstreme islamske grupperinger både lokalt og blant deres sympatisører i Vesten. Asymmetrisk krigføring og terror er den militært svakere parts tilsvar på overlegen militærmakt.
Les også: Massiv nedtur for turistindustrien i Tyrkia
Hva kan vi gjøre? Det mest åpenbare å trekke vestlige styrker ut og i stedet støtte opp om demokratiske krefter lokalt med politiske virkemidler og langsiktige økonomiske tiltak. Demokrati og menneskerettigheter kan ikke spres med våpenmakt. I stedet bør vi styre u-hjelpen mot humanitær bi-stand i nærområdet og mobiliser internasjonalt økonomisk og politisk press for at de muslimske nabolandene skal engasjerer seg og bistå deres muslimske naboer og trosfeller.
Dernest må vi stoppe den økonomisk innvandringen, og ta vare på de innvandrerne vi har. Velferdsinnvandringen under-minerer legitimiteten i asylinstituttet og gjør det vanskeligere for de som virkelig trenger opp-hold av humanitære eller legitime politiske grunner.
Den utarmer det menneskelige ressursgrunnlaget i opprinnelseslandet og underminerer velferdsstaten i de vestlige mottakerlandene. Vi tar ikke vare på de innvandrerne vi har ved generøse og ikke-bærekraftige sosiale ordninger. Gratispenger bidrar ikke til integrering, men skaper klienter.
Innfør arbeidsplikt etter evne for alle støttemottakere. Mangel på arbeid er det ikke. Det er nok å ta tak i, for eksempel det enorme vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor som regjering etter regjering skyver foran seg. Det er fullt mulig å få slutt på terroren, men det krever at vi er i stand til å ta et grunnleggende oppgjør med en mislykket Midtøsten-politikk, en forfeilet Europa-politikk og en klientskapende integreringspolitikk. Ekstreme salafistiske og wahabistiske miljøer må overvåkes og alle forsøk på å importere sharia til Norge må avvises.
Vi må erkjenne at islam i dens mer radikale former, representerer en ideologi som er uforenlig med universelle menneskerettigheter og integrering i et sekulært demokrati som det norske. Mer politi og mer overvåking vil være påkrevd, men adresserer kun symptomene og ikke terrorens underliggende årsaker. Vi må erkjenne at vi har selv bidratt til å skape dette marerittet. Vi må selv få det stoppet.
Øystein Steiro Sr. har blant annet bakgrunn fra Utenrikstjenesten og ulike lederstillinger i internasjonalt rettede virksomheter i privat sektor. Han har fungert som Sikkerhetspolitisk rådgiver for Europaprogrammet, Norsk Institutt for Strategiske Studier og ulike politiske partier.