Å bo i distriktet er en glede. Valget gjør hver enkelt for seg og sin familie. Vi skal bo i hele landet. Det betyr at vi også skal leve vår hverdag i distriktene.

I Norge har vi politisk vilje til at vi skal velge å bo i distriktene. For at dette skal være et reelt valg, må visse forutsetninger være på plass. Det må være en opplevd trygghet, helsemessig og økonomisk.

Vi må også oppleve at noen sammen med oss ønsker å utvikle distriktene. Hvis vi skal ha distrikt i framtiden, må vi ha en trygghet og vi må se en utvikling. Jeg skal forklare mine tanker litt mer. For at jeg skal ønske å bo i distriktet, må jeg ha noe å gjøre her. Det må oppleves viktig for meg og en nytte for samfunnet at jeg bor her. Jeg ønsker å se en utvikling av Nord-Trøndelag og Trøndelag.

Hvilken trøndersk toppkandidat er du mest enig med?

Næringslivet må få lagt til rette slik at det er mulig å drive og produsere og frakte produktene ut til markedene. Dette betyr at vi må prioritere de veier og transportårer som er viktig for næringslivet.

Det skal oppriktig talt ikke så mye asfalt til i Trøndelag for at veiene bli bitte litt bedre. Dette ønsker jeg å jobbe for om jeg kommer inn på Stortinget. Det er mange parti som ønsker å ta i bruk landet, men å legge til rette for det virker vanskelig.

Vi skal bruke naturen i Trøndelag. Her har vi hele verdikjeder og dette er viktig at vi bruker og utvikler til det beste for markedet og miljøet. Skogen er et godt eksempel for dette. KrF vil prioritere skogen. Dette må få følger i statsbudsjettene framover. Hvis jeg kommer på Stortinget, vil jeg jobbe for at skognæringen får litt mer å jobbe med og jobbe for.

Et eksempel er askeavfallet. Min holdning er at alt avfall er råstoff til noe annet. Dette råstoffet må vi bruke. De aktuelle næringene kan og har utviklet det som skal til for å bruke avfall til råstoff.

La dette være en mulighet for å bruke hele landet, hele Trøndelag. For å utvikle distriktene videre, bør vi slutte å kun etablere statlige arbeidsplasser i Oslo. Disse arbeidsplassene kan være like mye grunn for å etablere i distriktene. KrF mener at vi skal vurdere små byer og store tettsteder framfor store byer.

Hvis vi i Trøndelag, inkludert Trondheim, spiller på lag ved slike prioriteringer, kan vi bli en faglig sterk region med de avstander vi har. Jeg ønsker at landbruksdirektoratet blir lagt til Steinkjer. Det har vi ønsket mange av oss og det jobber vi med videre.

Vi er mange som sier at det skal være mulig å bo i distriktene. For mange av oss så betyr det at det også må være en viss form for helsemessig sikkerhet. En av dem er ambulanse.

Her starter behandlingen ved kontakt med sykehuset. Dette er en god utvikling og god bruk av teknologi - noe vi ha stasjonert der det er langt til sykehus. Dette er en måte å gi trygghet på.

Det andre er sykehus. KrF er garantisten for lokalsykehusene. Vi ønsker å folk skal kunne bo i hele landet, noe som også betyr sykehus. I Nord-Trøndelag dreier det seg om to sykehus. Disse skal opprettholdes, samarbeide og utvikle seg. Sykehusplanen vedtatt av Stortinget i 2016 sier noe om hva lokalsykehusene skal gjøre.

De skal blant annet avlaste store regionale sykehus med en del oppgaver. Dette fordrer at i dette tilfellet at St. Olav Hospital gjør den jobben sammen med sykehuset i Namsos og Sykehuset i Levanger.

Les også Trygve Lundemos kommentar: Og slike folk tror de kan styre et land?

Her er det fullt mulig å samarbeide, avlaste og utvikle alle disse nevnte sykehusene. Dette gir en trygghet for at sykehusene opprettholdes med akuttfunksjon og fødeavdeling.

Sykehus kan virke som simpel distriktspolitikk, men KrF mener at dette er viktig. Det er viktig for Nord-Trøndelag. Jeg skulle ønske at vi framover kunne fokusere på distriktet, der mye av verdiskapningen skjer.

Jeg skulle ønske at distriktene vant i prioriteringer framover, slik at det var mulig å velge hvor man ønsker å bo og slik at vi kan bruke hele landet, hele Trøndelag.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter