Tirsdag denne uken ble 18 syklister bøtelagt for å sykle på rødt lys i Innherredsveien i Trondheim. «Bilister som klager over kamikaze-syklister har fått vann på mølla», skrev NRK.

Adresseavisen og Dagbladet slo opp saken på lignende vis og fremstilte dette som nok et eksempel på hvor dårlig trafikkultur syklistene har her til lands.

LES OGSÅ: Trondheim trenger flere suksesser på to hjul

Men det var noe som skurret, og det var flere som reagerte. Det var nemlig ingen lysregulering for syklister i krysset. Hvordan er det mulig å bøtelegge for å sykle på rødt lys? Hadde syklistene fått bot for å sykle på rød mann, altså for å ikke følge lysregulering for gående? Er ikke det litt rart siden syklister regnes som kjørende? Straks begynte flere å spørre seg om ikke politiet hadde gitt bøter for noe som ikke var et lovbrudd.

LES TERJE ROLL DANIELSENS kommentar om syklister

Ifølge Statens vegvesen, som var ansvarlig for utformingen av krysset, er det meningen at syklister skal følge lysreguleringen for gående her. Et alternativ kunne vært å sette opp egen lysregulering for syklister, men i stedet ble var det valgt en enklere og mindre kostbar løsning.

Etter at Syklistenes landsforening engasjerte seg i saken, ble bøtene trukket tilbake. Det var visst ikke begått noe lovbrudd likevel.

Dette krysset i Innherredsveien er så rotete, uoversiktlig og forvirrende at det er vanskelig for syklister å vite hva slags regler som gjelder, uttalte politiadvokat Heidi Melø ved Trøndelag politidistrikt til Adresseavisen.

Hun kunne like godt sagt «det er vanskelig for syklister og politiet å vite hva slags regler som gjelder».

Vi kan slå fast at i dette tilfellet er forvirringen skapt av infrastrukturen og reguleringen i krysset. Syklister er kjørende, men er visst ifølge Statens vegvesen av og til forventet å forholde seg til lysregulering for gående. Måten krysset er bygget på, kommuniserer altså at syklistene skal forholde seg til et annet regelverk enn det man kan lese i trafikkreglene. Rundt i landet finnes det utallige tilsvarende eksempler på forvirrende regulering av sykkeltrafikken.

Det er mange som klager over dårlig trafikkultur hos syklister. Det er ikke uten grunn. Selv om sykkelen har vært her i landet i 150 år, er Norge fremdeles et umodent sykkelland. Det kan i stor grad tilskrives flere tiår der bilen har blitt regnet som landets fremste nyttekjøretøy og prioritert deretter, mens sykkelen ble plassert i bås med resten av de myke trafikantene, slik at syklende og gående måtte dele areal og infrastruktur. Det var denne tankegangen som lå bak endringen som tillot sykling på fortauet i 1978 – en regel Norge deler med veldig få andre land.

LES KOMMENTAREN En strålende nyhet for Midtbyen

Nå er synet på sykkelen i ferd med å endre seg. Dens status i trafikken er økende, og det er flere syklister på veiene. Men det tar tid å endre trafikkultur hos en så heterogen gruppe mennesker som landets syklister er. Og det er ikke nok med oppfordringer, informasjonskampanjer og annen kursing. Det har vært prøvd her til lands i minst hundre år – uten særlige resultater.

Det er vanlig å vise til den danske sykkelkulturen som fortrinnlig og til etterfølgelse. Hvis en ønsker at flere skal ta sykkelen i bruk, er ikke det dumt. Alle er kjent med at danskene sykler mer enn nordmenn. De har åpenbart gjort noe riktig. Men det veldig få nevner i denne sammenheng, er hvor mye tydeligere forventningene er til deg som syklist i trafikken i Danmark. På mange vis er syklistene mindre fri i trafikken der enn i Norge. Syklistene har mye klarere rettigheter og plikter, og infrastrukturen for sykling er med på å gjøre dette tydelig for dem. Det har danskene fått til fordi sykkelen har blitt regnet som en likeverdig part i trafikkplanleggingen over lang tid.

Vi får den trafikkulturen vi bygger for, og vi har bygget dårlig i mange år. Vil man ha en sunn trafikkultur, trengs tydelige og gode trafikkregler, og disse må håndheves. Men vi trenger også en tilrettelegging som tydelig kommuniserer trafikantenes rettigheter og plikter. Da må det bygges infrastruktur som viser at syklistene tas på alvor og med klare føringer for hva som er forventet oppførsel. Over tid vil det disiplinere trafikkgruppen.

Hvordan bidrar da kryss av den typen man finner i Innherredsveien, der syklistene plutselig skal forholde seg til lysregulering for en annen trafikantgruppe, og der regulering og regler i samspill blir så uklare at ikke engang politiet vet hva som er rett? Det bidrar i hvert fall ikke til en god trafikkultur. Det skaper forvirring og ikke den disiplinen man ønsker. Når trafikkreguleringen ikke tar syklistene seriøst, tar ikke syklistene trafikkreguleringen seriøst. Da vil flere sykle på rødt lys også der det er tydelig at lysreguleringen gjelder for dem. Det gjør det ikke riktigere å bryte reglene – men det er uansett det som skjer.

I dag tilrettelegges det for sykling i et omfang som mangler sidestykke i historien. Men Norge sliter fremdeles med et enormt etterslep. Og det gjelder ikke bare den fysiske infrastrukturen. Det gjelder også kunnskapen om syklistene som trafikkgruppe og deres status i trafikkplanleggingen. Derfor tas det ofte snarveier i tilretteleggingen. Det blir veldig tydelig når det ikke engang i kryssene i Innherredsveien blir regulert på en måte som viser syklistene at de blir tatt seriøst som egen trafikkgruppe, eller kommuniserer tydelig hva som er deres rettigheter og plikter i trafikken. Vi snakker jo tross alt om Trondheims nye miljøgate, som er bygget blant annet for å fremme sykling.

Hør våre kommentatorer snakke om situasjonen etter valget, Oslo-pressens DAB-fortvilelse og regjeringens nikab-forslag

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Historiker Magne Brekke Rabben. Foto: Nils H. Toldnes