Kronikk

Savner at Samfundet beklager «nazifest»

Temaet for festen på Studentersamfundet var «politisk ukorrekt». De ser ikke ut til å ha reflektert over at i perioden 1933–1945 ble nazisme gjort politisk korrekt.

«Holocaust var, og er, nærere enn hva studentene ved Samfundet ser ut til å innse» skriver kronikkforfatterne. Bildet fra den omstridte «nazifesten» er hentet fra Facebook-siden til Studentersamfundet i Trondheim.  Foto: faksimile

Saken oppdateres.

Hedda Savosnick skrev i Adresseavisen 15. november om «nazifesten» som fant sted på Studentersamfundet natt til søndag 12. november.

Savosnicks bestefar og oldefar ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz. I Norge ble 773 jøder deportert til nazistenes konsentrasjonsleirer. 124 av dem kom fra Trondheim og Norge nord for Dovre. Før deportasjonene hadde dessuten åtte jødiske menn blitt drept på fangeleiren Falstad.

Bare fire trondheimsjøder overlevde konsentrasjonsleirene. De som kom tilbake fra flyktningtilværelsen i Sverige, og fra de grusomme forholdene i Auschwitz og andre leirer, måtte gjenoppbygge livet uten eiendom og uten mange av sine familiemedlemmer. Alle jøder i Norge er påvirket av jødeforfølgelsene under andre verdenskrig og av holocaust. Holocaust skjedde også her, i Norge, i Trondheim.

Les Hedda Savosnicks innlegg her: Min oldefar ble gasset i hjel. Var han røyken i Auschwitz-drinken på nazifesten?


Temaet for festen på Studentersamfundet var «politisk ukorrekt». De ser ikke ut til å ha reflektert over at i perioden 1933–1945 ble nazisme gjort politisk korrekt, først i Tyskland, og så i nazistenes okkuperte områder, deriblant Norge. Den totalitære ideologien ble gjort til den eneste gangbare.

Også folkemordet på jøder, sigøynere, utviklingshemmede, homofile og flere andre grupper var «korrekt» politikk under nazistenes styre.

Da temaet «politisk ukorrekt» ble valgt, ble det leid inn naziuniformer, og drinker fikk navn som «Auschwitz». Auschwitz var leiren hvor de fleste av de deporterte norske jødene fra det nordenfjelske endte sine liv.

3. mars 1943 ankom 158 jødiske menn, kvinner og barn leiren, midt på natten. Bak seg hadde de tre dager på skipet D/S Gotenland, og timevis tettpakket i kuvogner på toget til Auschwitz. Alle eldre, kvinner og barn ble sendt rett til gasskamrene ved ankomst til leiren, hvor de ble kvalt i hjel av nazistenes Zyklon B-gass.

Les også Trygve Lundemos kommentar: Også nazismen er det mulig å fleipe med



28 unge, sterke, friske menn sto igjen. De ble satt til tvangsarbeid. Nazistene hadde regnet ut at en fange i Auschwitz normalt overlevde tre måneder i konsentrasjonsleiren. Etter få uker var altså nesten alle de deporterte jødene fra byen vår drept.

En av dem som kom tilbake var Julius Paltiel. Navnet hans er kjent i Trondheim, for han viet mange år av sitt liv til å fortelle ungdommer om sine opplevelser i Auschwitz. Han ble frarøvet sine beste ungdomsår i nazistenes utrydningsleir.

Da han kom tilbake til Norge var han 19 år gammel, og hadde mistet mor, bror, tanter, onkler og søskenbarn, i tillegg til familiens leilighet og butikk. Han var da på samme alder som mange av Samfundets medlemmer i dag.

Les også Marianne Meløys kommentar: Vi som ikke har humor



Som mange andre norske jøder, kom han tilbake til en by med mange vonde minner, til en tilværelse hvor han måtte bygge opp livet sitt på nytt, helt alene. Julius var født på samme tid som mange av besteforeldrene til dagens studenter. Andre verdenskrig er ikke fjern fortid.

Nazistenes forbrytelser påvirker fortsatt mange liv i dag. Holocaust var, og er, nærere enn hva studentene ved Samfundet ser ut til å innse. Savosnicks debattinnlegg understreker at tapene som ble påført norske jøder under andre verdenskrig, fortsatt påvirker folks liv i dag.

At studenter på Samfundet ønsker å kle seg ut som representanter for et totalitært regime som har påført andre så mye smerte og så store tap, fremstår ureflektert. Samfundet har heldigvis beklaget i ettertid at temaet for festen ble for historieløst.

Opptatt av debatt? Les: Straumen til alle kan kuttast med et tastetrykk


Samfundet har forsvart seg med at de har tullet med nazismen, ikke nazistenes ofre. Men som Savosnick påpeker: «Hvis du kler deg opp i naziuniform og serverer drinker med navn på dødsleirer, latterliggjør eller håner du ikke nazistene, men ofrene.»


Å fremheve nazistene, og lage humor basert på deres forbrytelser, bidrar dessuten til å usynliggjøre ofrene for nazismen. Deres opplevelser, tap og traumer blir ikke tatt på alvor når studentfester fylles med plastvåpen og «visum» med bilde av Hitler på.

I Europa ser vi at fascismen og antisemittismen vokser. Synagoger og jødiske museer har opplevd angrep de senere år. Igjen blir vi minnet på at nazistenes ideologi og hat mot jøder og andre grupper ikke hører fortiden til. Grupper i samfunnet forsøker å gjøre forestillinger om raserenhet og «laverestående raser» stuerent igjen. Av respekt for, og i solidaritet med, de som er og har vært ofre for forfølgelser, vold og folkemord, bør Samfundets medlemmer holde seg for god for å kle seg opp i fascistenes uniformer.


Mer debatt: Jeg har vært på lekeland og restaurant, og er sjokkert over foreldres bruk av mobil når deres barn leker


Samfundet har beklaget at noen har følt seg støtt av nazifesten.

Vi tror ikke Samfundet ønsket å støte noen, men dessverre har de ennå ikke beklaget egne handlinger og mangel på refleksjon.

Jødisk museum vil gjerne bidra til økt kunnskap blant byens studenter, om jødenes historie i Trondheim, og om de trønderske jødenes skjebne under andre verdenskrig. Samfundet er hjertelig velkommen til museet for å lære mer!


Hør våre kommentatorer snakke om overgrep, krenkelser, Nobelkomiteen og valgundersøkelsen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Kronikkforfatter: Kristine Lehn er samlingsforvalter ved Jødisk museum Trondheim. 

Kronikkforfatter: Kristine Lehn er samlingsforvalter ved Jødisk museum Trondheim. 

Kronikkforfatter: Aurora Jacobsen Evenshaug er formidler ved Jødisk museum Trondheim 

Kronikkforfatter: Aurora Jacobsen Evenshaug er formidler ved Jødisk museum Trondheim 

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå