Med Ocean Space Senter kan vi skape et klekkeri for nye ideer, arbeidsplasser og et grønt skifte i blå sektor. Nøkkelen er nysgjerrige og kreative studenter i et inspirerende nyskapingsmiljø – tett på næringslivet.

Norge – fisk, kyst, båt og olje: Naturen har gitt oss uante muligheter og formet vår historie. I dag er fremdeles sjømat en av våre viktigste eksportvarer. Selv om fiskeriene vil fortsette å være viktige, er det først og fremst innen akvakultur at vekstmulighetene ligger. Salmars nye havmerd OceanFarm 1 peker mot neste epoke innen havbruk. Gjennom Adressas artikkelserie kan vi nå lese hvordan Trøndelag kan brødfø verden i 2050. En syv ganger så stor produksjon av mat fra havet, krever et felles kunnskapsløft innen biologi, teknologi og forvaltning.

LES OGSÅ: I januar i år ble det laget en konseptvalgutredning for prosjektet, her ble det konkludert med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge det nye sentret.

Også innen offshore olje og gass står vi foran et tidsskifte. Klimaavtalen i Paris stiller krav til oss alle. Hvordan forvalte olje- og gass-reservene på en bærekraftig måte?

LES OGSÅ: Ocean Space Centre på være fremtidsrettet

En ting er sikkert, skal vi få til et grønt skifte i Norge, må vi få det til i havrommet. Skal vi lykkes med å opprettholde velferdsstaten, må vi gjøre som vi alltid har gjort: Se til havet, havrommet og ressursene der.

Midt-Norge – sterke kunnskapsmiljø og mangfoldig næringsliv: For oss som jobber med ny teknologi, er det fascinerende at jobben aldri blir ferdig. Enhver milepæl, legger grunnlaget for en til. Enhver nyvinning åpner muligheter du ikke ante lå der. Enten det er snakk om andre måter å gjøre ting på, eller det er snakk om nye små eller store industrieventyr.

De færreste tror vel at Norge får en ny el-bil-produsent etter Think, men overført til kjøl kan vi ta en verdensledende posisjon. Vi er verdensledende på LNG-drift av skip, og nå skal vi stå til rors i utviklingen av elektrifiserte, autonome skip.

LES OGSÅ: Frykter renovering av det gamle

Norge er i en unik posisjon, siden vi har solide, fremtidsrettede rederier, offensive utstyrsleverandører og kompetente forskningsmiljø. Vi skal også være i førersetet når det gjelder utvikling av undervannsrobotikk. Teknologiutvikling skal løse nye oppgaver på en tryggere, smartere og billigere måte i framtida.

NTNU som studentmagnet: Nå er nye kull med studenter på plass. Unge, utålmodige, kreative og arbeidsomme. Det er et stort privilegium for oss i 40- og 50-årene å skulle få bidra til læring og kunnskapsutvikling blant disse ungdommene. Ungdom er grønnere enn næringslivet. Gjennom tett samarbeid med næringslivet, bidrar ungdommelig utålmodighet nesten automatisk til en grønnere utvikling. Ikke minst gjelder det jentene. Vi ser et tydelig mønster i jentenes valg av studieløp: De ønsker å satse på grønne, miljørettede retninger, samtidig som de søker mot trygge arbeidsplasser i framtida.

En utdanningsinstitusjon med over hundreårig historie må også være i kontinuerlig utvikling. Det gjelder studieretninger så vel som studiemåter. Det gjelder samarbeidsmåter med næringslivet, med andre universitet eller nye måter å organisere seg på.

Klekkeri for nye bedrifter: Når vi i Trondheim skal få et nytt Ocean Space Senter, drømmer vi om å utvikle mer enn nye laboratorier for forsøk i tank. Vi drømmer om å lage et yngelanlegg for nye ideer og bedrifter. Vi må aktivt bruke de mange bedriftene som har sitt utspring fra nyskapingsmiljøene på NTNU til å inspirere flere.

Når Blue Eye Robotics, Connect LNG, Eelume, Marine Cybernetics, Eccotone og andre lykkes, så bør det gi mot, energi og overføringsverdi til dem som kommer etter. Universitetets rolle har tradisjonelt vært å fremskaffe ny kunnskap og formidle denne til nye generasjoner. I fremtiden skal vi ta en større rolle i å bruke den nye kunnskapen til å skape ny virksomhet og skape verdier for samfunnet.

Nyter godt av hverandre: Norge har fått mange nye næringsklynger eller clusters de siste årene. Både innen olje, havbruk, havbruksteknologi, energi og maritime næringer styrkes nettverkene. Vi blir alle flinkere og sterkere av å dele på kunnskap. Vi har tro på at vi har mye å vinne på å knytte studentene tettere på denne utviklinga. Og det er i et slikt lys vi også vil se et Ocean Space Senter.

Et Ocean Space senter skal bli et arnested for nye bedrifter og innovasjon knyttet til havet. Vi vil bringe sammen studenter med ulike fagretninger, alle rettet inn mot havet. Vi ser for oss et senter der studentene skal få eksperimentere med egne konstruksjoner, med egne prosjekter i et fleksibelt, trygt og moderne laboratoriemiljø. Der skal de få direkte praktisk erfaring med de fysiske forholdene i havet. I tillegg vil vi utvikle moderne undervisningsareal som legger til rette for studentaktiv læring.

Inkubator – klekkeri – yngelanlegg: Vi tenker i slike baner rundt et framtidig Ocean Space Senter fordi vi ønsker å skape noe. Ikke bare spennende forskningsresultater og moderne laboratorier. Det handler om å bygge videre på en kultur for nyskaping. Det handler om å se muligheter i samarbeid og samhandling. Norge har de beste forutsetninger for å få dette til. Og stadig nye, engasjerte studentkull fra mange deler av verden, kan gi oss energien, motet og ideene som skal til for å ta nye steg i bruken av havrommet. Næringslivet, SINTEF og NTNU skal bidra med kunnskap, gode råd og uløste oppgaver.

Vi er klare!

Ingrid Schjølberg, professor og direktør for NTNU havrom
Sverre Steen, instituttleder på Marin teknikk, NTNU