Kronikk

Stier i sårbart terreng kan være miljøkriminalitet

Forlengelse og omlegging av Ladestien vekker sterkt engasjement. Debatten har også et større perspektiv: Stier i sårbar natur kan være miljøkriminalitet.

Stien flyttes: «Som kjent har Ladestien i strandkanten i Leangenbukta hatt så stor negativ virkning på fuglelivet at stien skal flyttes til en ny trasé i tilstrekkelig avstand fra strandsonen» skriver kronikkforfatterne.Foto: Therese Jægtvik, Adresseavisen

Saken oppdateres.

Tilrettelegging for økt friluftsliv er et prioritert mål i arbeidet for å fremme folkehelsa. Et sentralt tiltak i denne forbindelsen er merking og opparbeiding av turstier i naturen.

Som naturvernere er også vi glad i å ferdes i naturen og ser positivt på at det legges til rette for friluftsliv. Samtidig er det vår oppgave å påpeke at en i dette arbeidet ikke foretar inngrep med negative følger for sårbare arter og andre naturkvaliteter.

For noen få arter har dette temaet lenge vært en aktuell problemstilling, for eksempel når det gjelder forholdet mellom fjellturisme og villrein i Sør-Norge. For det store flertallet av arter har imidlertid dette vært lite påaktet, og det har vært lite diskutert når det gjelder fuglelivet.

Les også: Ladestien legges bort fra Grytbakkstranda


I våre lokale fjellområder kan vi med den kunnskap vi har i dag peke på at mange av turistforeningenes gamle og tradisjonelle løyper på enkelte steder burde fulgt litt andre traseer for å unngå forstyrrelse av sårbare arter.

Som eksempel kan nevnes jaktfalk som har vært utsatt for omfattende miljøkriminalitet på sine tradisjonelle hekkeplasser. Slikt uheldig trasévalg kunne med letthet ha vært unngått dersom den nødvendige kunnskap og bevissthet hadde vært til stede.

La oss nevne ytterligere et lokalt eksempel. Ved et tjern på Holfjellet i Skatval allmenning (Stjørdal kommune), var det en hekkeplass for trane. Så ble det for noen få år siden etablert en tursti markert med blåmaling like forbi hekkelokaliteten. Etter dette har ikke tranen hekket her.

Les også: Vil bygge gondolbane mellom Ilsvika og Våttakammen



Denne stien fortsetter forbi et annet tjern, der den er lagt like forbi en tradisjonell hekkeplass for smålom. Fuglen er derved blitt betydelig mer utsatt for forstyrrelser med mislykket hekking i flere år. Det ble i denne forbindelse tatt kontakt med allmenningen om å få stien flyttet lenger unna tjernet, men det har ikke blitt tatt til følge.

Alle bør vel kunne bli enige om at turløypene er like bra for folkehelsa om de legges slik at en unngår at ferdselen forstyrrer sårbare arter. Men skal en få til dette, må de som legger turløyper, ha kunnskaper om hvor de sårbare områdene finnes. Med enkelte unntak tyder erfaringene hittil på at slik kunnskap i stor grad har vært fraværende. Derfor etterlyser vi et system der slike hensyn blir ivaretatt.

Opptatt av debatt? Les: Dette problemet blir større fra august 2019



Erfaringene viser at det ikke holder bare med en avtale mellom løypelegger og grunneier. Lokal naturfaglig kompetanse må konsulteres, og kommunale frilufts-/miljømyndigheter bør påse at dette skjer. I tilfelle nasjonale verneområder berøres, må trasévalget forelegges fylkesmannen.

I Stjørdal planlegges det i kommunal regi for tiden en tursti langs kommunens strandområder, ikke ulikt den omtalte Ladestien. Denne planen vil berøre to nasjonale verneområder: Vikanbukta fuglefredningsområde og Vinnan og Velvangen fuglefredningsområde, som begge er fredet etter Naturmangfoldloven.

Opptatt av debatt? Les: Jeg har blitt utsatt for grov vold flere ganger, også når familiemedlemmer ser på. Likevel blir han løslatt


Her må det være en selvfølge at Fylkesmannen blir involvert i trasévalget. Mange av de fugleartene det her er snakk om sliter allerede med negativ populasjonsutvikling, og en har erfaring for at økende ferdsel på turstier langs strandsonen ytterligere vil forverre situasjonen for fuglelivet.


Som kjent har Ladestien i strandkanten i Leangenbukta hatt så stor negativ virkning på fuglelivet at stien skal flyttes til en ny trasé i tilstrekkelig avstand fra strandsonen. Ved etablering av en eventuell sti langs «kystlinjen» i Stjørdal er det viktig at en tar lærdom av slike erfaringer.

Det er ikke bare fysisk ødeleggelse og forurensing som påvirker naturlivet, men også menneskelig ferdsel. En må unngå å legge opp til økt ferdsel i områder der det er lite eller ingen trafikk fra før. Det vil si at den såkalte kyststien ved verneområdene må legges i betryggende avstand fra fjæra og sårbart fugleliv.

Med dette som bærende prinsipp kan en skånsom tilrettelegging for å oppleve fuglelivet på utvalgte steder ved fjorden og nærområdene gjøre turopplevelsen rikere.


Hør våre kommentatorer snakke om overgrep, krenkelser, Nobelkomiteen og valgundersøkelsen.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå