Vi vil tro de fleste rynker på nesa til dette spørsmålet. Vi vil ha oss frabedt å bli oppdratt av en stor offentlig organisasjon. Vi kan gjerne delta i diskusjoner om måter å leve på, men vi vil selv ta de valgene som må tas for at livet skal bli bra for oss og for dem rundt oss. Hvorfor stiller vi dette litt kunstige spørsmålet?

I Adressa tirsdag 21. november er det et oppslag om Nav Midtbyens behandling av bostedsløse. Fylkesmannen har vært på tilsyn og sett på hvordan Nav Midtbyen praktiserer §27 i Lov om sosiale tjenester i Nav, der det heter: «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv». I denne sammenhengen er det Nav-kontoret som er kommunen.

Fylkesmannen har funnet flere mangler i Nav-kontorets praktisering, mangler som i stor grad gjelder alle Nav-kontorene i Trondheim. En feil som ble funnet er at Nav-kontoret begrunner en del avslag om bistand til å finne midlertidig bolig med argumenter som er knyttet til hvorfor personen ble bostedsløs.

Avisa har i den sammenhengen intervjuet Gatejuristen i Trondheim. Hun er ansatt i Kirkens Bymisjon og gir personer med store livsutfordringer gratis juridisk bistand. Hun sier: «Det er ikke Nav sitt ansvar å ha en oppdragende effekt, men å ta stilling til om personene fyller vilkårene i loven.»

Les også: Trondheim behandler ikke alle bostedsløse som de skal

Vi skriver ikke denne kronikken for å forsvare Nav-kontorets praksis på et område der vi absolutt har forbedringspotensiale. Men vi vil gjerne synliggjøre kompleksiteten i fagutøvelsen, og vi vil gjøre det ved å ta dere med inn i Navs oppdragsområde.

Nav har ansvar for tjenester etter flere lover, men i denne sammenhengen konsentrerer vi oss om «Lov om sosiale tjenester i Nav».

Formålsparagrafen i loven (§1) tydeliggjør oppdraget Nav har fått av Stortinget. Gjennom lovutøvelsen skal Nav

Bedre levevilkårene for vanskeligstilte

Bidra til sosial og økonomisk trygghet, slik at den enkelte får leve og bo selvstendig

Fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet

Bidra til at barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud

Bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

I en egen paragraf om økonomisk sosialhjelp (§18) står det at «stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen».

Vi tror de fleste er enige med oss i at oppdraget er omfattende og utfordrende!

Opptatt av debatt? Les: En nedbygging av den viktige og vakre grønne rammen omkring Ilen kirke er ganske så uhyrlig

Det er en vanskelig balanse mellom rettighet og selvhjulpenhet. I oppdraget ligger det klare rettigheter til personer som har behov for bistand. Personer som mangler penger skal sikres nødvendige midler å leve for. Personer som mangler bolig skal sikres et sted å bo. Men det ligger en utfordring innbakt: Hvordan kan Nav både sikre deg en tjeneste du har rett på og samtidig gi bistand på en slik måte at du blir mest mulig selvhjulpen på sikt?

La oss se nærmere på dette med midlertidig bolig gjennom et tenkt eksempel. Odd på 45 år henvender seg til Nav-kontoret og forteller at han ikke har noe sted å bo i tida som kommer. Han er kastet ut av samboeren på grunn av høyt pengeforbruk på spill, og har ingen penger før utbetaling av trygd om 3 uker. Hva gjør veilederen på Nav da? Jo, hun setter seg ned sammen med Odd og undersøker nærmere:

Hvilket nettverk har Odd?

Har han noen han kan bo hos midlertidig?

Har han sjekket mulighetene hos ulike utleiefirmaer?

Hvilke inntekter har han, hvilke boutgifter tåler hans økonomi osv.

Har han andre behov for bistand ut over dette med bolig?

Han henvender seg for å få hjelp til en midlertidig bolig, men ut fra samtale og veiledning så kan det være at vi finner en mulighet enten i hans nettverk eller gjennom et ordinært utleiefirma. På den måten unngår vi et opphold på et korttids botilbud betalt av Nav, et tilbud som både er kostbart for det offentlige og som ofte er et lite hensiktsmessig for den det gjelder.

En slik samtale vil ofte være en kombinasjon av informasjonsinnhenting, praktisk veiledning og en tydeliggjøring av ansvar for hvem som skal gjøre hva framover. Dette er en krevende øvelse der vi utfordres både når det gjelder å lytte, å vise empati og å utnytte den enkeltes iboende ressurser.

Mer debatt: Flykt inn i varmen. Til badstuen, boblebadet, bassenget og menneskene på badet

Ingen skal stå uten tak over hodet! Gatejuristen sier noe i reportasjen som vi støtter fullt ut: «Det er vanskelig å ta tak i noe som helst dersom man ikke har tak over hodet». Derfor må personer som ikke har noe sted å bo få tett oppfølging fra Nav. Noen trenger hjelp både til å finne et konkret overnattingssted og få det betalt, mens andre i stor grad kan finne fram på egen hånd etter noe veiledning og kanskje også betale hele eller deler av oppholdet selv.

Vi tror at vi ofte undervurderer folks ressurser. Vi i Nav og i andre hjelpesystemer har en tendens til å ordne opp for folk, vise at vi er til nytte, og gjøre ting fort og effektivt selv. Vi tror at vi i framtida må jobbe mer aktivt med å bygge selvtillit og trygghet hos folk, slik at de selv kan gjennomføre det som må til for å skape seg gode liv. Vi kan dra en sammenligning til hjemmetjenester for eldre mennesker. Vi vet det er best om en eldre hjemmeboende så langt det går klarer å stelle seg og kle på seg selv, klarer å lage mat, klarer å holde seg i bevegelse. Men vi i hjelpesystemene vil være snille og vi vil være effektive, og overtar ofte ansvar. Ofte er den pedagogiske rollen mer krevende og tar mer tid enn «ordne-og-fikse»-rollen.

Ansatte på Nav-kontor skal også i framtida sikre folk de rettighetene de har krav på. Men hovedoppdraget må alltid være å jobbe for at innbyggere som henvender seg til Nav får mot og selvtillit nok til selv å søke jobber, ta utdanning, finne seg bolig, trygge sin økonomi. Hovedjobben vår er å lete etter ressurser hos den som trenger bistand, og hjelpe til slik at ressursene aktiveres.

Kalles dette oppdragelse? Nei, ikke slik vi ser det. Nav skal ikke oppdra folk, men vi er forpliktet til å veilede og utfordre den enkelte på veien mot selvhjulpenhet.

Hør våre kommentatorer og gjest Erling Moe snakke om Venstre-bråk, sykkelbråk og Nobel-bråk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatterne: SØLVI MARGRETHE DAHLEN (til venstre) er avdelingsdirektør/leder for Nav Heimdal og Nav Lerkendal og UNNI VALLA SKEVIK er avdelingsdirektør/leder for Nav Midtbyen og Nav Østbyen Foto: Joakim Slettebak Wangen