Kronikk

Registrering og rangering av minoriteter i Norge

Myndighetenes registrering av adferden til minoriteter er en del av en arkaisk tankegang som tjener til å skape skiller, frykt og hat.

Kriminalitetsforebygging: Statsråd Sylvi Listhaug besøkte Vahl skole i Oslo i forbindelse med at regjeringen har bevilget 17 millioner for redusere kriminaliteten på Grønland. Her er det Hummam Bhutta, Mohamed Hassan, Zakaria Rashid og Omar Gilani som gjerne ville ta en selfie med statsråden.  Foto: OLE Berg-Rusten,, NTB Scanpix

Saken oppdateres.

SSB har denne uke gitt ut en rapport om kriminalitet blant innvandrere i Norge, og det er innvandrings -og integreringsminister Sylvi Listhaug som har bestilt rapporten. Rapporten lager oversikt over hvilke land som er representert på kriminalitetsstatistikken, og vektlegger forskjeller etter innvandrerbakgrunn og utvikling over tid. Denne type bestilling betyr at SSBs uavhengighet står på spill og at skillet mellom SSB og politikken minskes. Videre viser den at Norge fortsatt lar seg lede av arkaisk blod og ætte-tenkning.

LES OGSÅ: Innvandring splitter Arbeiderpartiets sjel

I Frankrike ble det tidlig innført forbud mot å offentliggjøre statistikker og oppslag som avslører etniske forhold eller tilhørighet. Loven som forbyr slike oppslag heter «La Loi informatique et libertés» og er fra 1978. En slik offentlig profilering ut fra etniske kriterier straffes med fem års fengsel, og bot. En av forklaringen bak denne loven kan være at Frankrike kjenner et særskilt ansvar med hensyn til historien og sine innvandrere fra tidligere kolonier blant annet i Afrika. Einar Lie, professor i historie ved UIO, gir en interessant forklaring på at Frankrike skiller seg ut på dette området: «Dypest sett har det å gjøre med deres nasjonsbegrep, som er formelt og juridisk, knyttet til plikter og rettigheter. Dette springer ut av den franske revolusjons idealer. Det er et standardtema i nasjonalismeforskningen hvordan naboene Tyskland og Frankrike bygget opp nasjonsforståelsen på diametralt ulike måter, Tyskland i prinsippet rundt blod og ætt. I registreringen av befolkningen har dette hatt store konsekvenser. I registreringen av etniske minoriteter fra midten av 1800-tallet og frem til i dag har Norge ligget tettere på den tyske forståelsen, men med litt ulike prinsipper. USA, og mange andre land, har grundig registrering av etnisitet. Dette er i dag begrunnet i at man vil registrere sosial ulikhet og strukturell diskriminering.» (Lie)

LES OGSÅ: Ensidig kampanje mot Trump

Frankrikes ideelle nasjonsbegrep handler også om at det var viktig å forenes i et felles prosjekt for å holde stand mot andre makter. Frankrike besto tidligere av flere kongedømmer med ulike språk, og alle forskjellighetene skulle forenes i et større prosjekt, og så lenge du assosierte deg til nasjonens prosjekt, ble du tatt imot 100 prosent. Det franske nasjonalprosjektet var politisk, språklig, kulturelt, og du fikk adgang til makta. En forutsetning var at du måtte gi avkall på egen særegenhet til fordel for nasjonen, som skulle være sterk i Europa. Mens Frankrike har vært et møtepunkt for flere folkeslag og fungert som en endestasjon i Europa, har Norge vært et land i periferien. Landet har ikke vært invadert av andre folkeslag (bortsett fra under krigen). Vikingene reiste ut, men ingen kom inn. Tanken om blod og ætt er imidlertid utbredt i hele verden. Vi kjenner kastesystemet i India, og stammene i Afrika, og viktigere enn sted er hvilken stamme du tilhører. Dette baserer seg på primitive prinsipper om overlevelse av stammen, klanen.

LES OGSÅ: USA etter et år med Trump

Ætte- og stammetenkningen ligger dypt forankret i folket, også i den norske nasjonen. Du kan snakke utmerket norsk, kjenne Ibsen og følge alle regler i landet, men du blir aldri helt norsk. Å ha norsk mor er viktigere. På grunn av fokuset på blod og ætt blir ikke andre fullstendig assimilert slik de kan bli i Frankrike og USA.

Einar Lie har forsket på etnisitet og statistikk her i landet, og har skrevet om fornorskingspolitikken og statistikkene over minoriteter i Norge f.o.m. 1800-tallet. I en artikkel fra 2002 har han blant annet skrevet om bakgrunnen for tellingen av kvener og samer i Norge. Allerede på 1800-tallet ble det laget statistikker over etnisk rasetilhørighet, og gruppene ble rangert på basis av rasekarakteristikker, og i denne rangeringen ble nordmenn rangert på førsteplass, skriver Lie. Navnelister over etniske minoriteter ble laget for bruk av andre myndigheter i perioden for den mest aggressive fornorskingspolitikken. (Lie, 2001)

Fokus på rase og rangering ble forsterket etter krigen da norske myndigheter begynte å sterilisere sigøynere og tatere. Dette er en klassisk form for rasisme. Steriliseringsloven av 1934 hadde åpnet for «en øket kontroll av mindreverdige individers forplantning av slekten», men antallet tvangssteriliseringer var altså høyest i siste halvdel av 1940-åra, etter krigen. Det er svært spesielt. Steriliseringsloven var gjeldende fram til 1978, bare avbrutt av NS-regimets steriliseringslov i tidsrommet 1943–1945. Totalt ble 43 731 personer sterilisert med hjemmel i 1934-loven. (UIO)

LES OGSÅ: Ei god uke for Trump

Frankrike har vært primus motor for å gå vekk fra blod- og ætte-tankegangen, og de nye tankene ble eksportert til USA. Den amerikanske grunnlov bygger på opplysningsfilosofien og Charles Montesquieus prinsipper om deling av makten, og menneskerettighetene talte om individets frihet, likhet og brorskap. Du kan bli 100 prosent amerikansk eller fransk om du kommer fra Beirut, heller ikke navnet reagerer noen på. Selv om Frankrike og USA hadde samme prosjekt er det viktig å se at den nye tanken om forening eksisterer først og fremst på papiret, og at virkeligheten kan være annerledes. Spesielt er den svarte befolkningen blitt segregert opp gjennom historien. I Frankrike ble slaveriet avskaffet etter den franske revolusjon, men Napoleon innførte det igjen da han trengte penger.

LES OGSÅ: Hårfin balansegang i sikkerhetspolitikken

I Norge er det ingen tvil om at myndighetenes registrering av adferden til minoriteter er en del av arkaisk tankegang som tjener til å skape skiller, frykt og hat. Jeg oppfordrer myndighetene til å lese loven fra det landet som engang ga vårt land ideen om selvstendighet, frihet og likhet, og en grunnlov.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå