Å gi de som har rett på det, en lovpålagt tjeneste, er ikke å være snill. Det er å utføre et samfunnsoppdrag som er gitt Nav.
I en kronikk i Adresseavisen tirsdag 12. desember beskriver to avdelingsdirektører ved Nav i Trondheim kompleksiteten i oppfølgingen av personer som oppsøker Nav for å søke om midlertidig bolig. Bakgrunnen for kronikken er en reportasje i Adresseavisen 21. november, der avisen skriver om Fylkesmannens tilsyn med midlertidige botilbud i Trondheim.
Tilsynet konkluderte med to avvik: «Avvik 1: Trondheim kommune v/Nav Midtbyen sikrer ikke at saksbehandlingen av tjenesten midlertidig botilbud er forsvarlig.» og «Avvik 2: Trondheim kommune v/Nav Midtbyen sikrer ikke at brukere alltid får tilbud om midlertidig botilbud som holder en forsvarlig standard.»
Les de to Nav-direktørenes kronikk her: Skal Nav oppdra folk?
I kronikken beskrives et tenkt eksempel, der en mann oppsøker Nav for å søke om midlertidig bolig. Mannen står helt uten penger til mat og har ikke noe sted å bo. De beskriver en samtale med en veileder der «Han henvender seg for å få hjelp til en midlertidig bolig, men ut fra samtale og veiledning så kan det være at vi finner en mulighet enten i hans nettverk eller gjennom et ordinært utleiefirma.» Ut fra gjeldende forvaltningsregler har denne mannen da søkt muntlig om midlertidig bolig. Et muntlig svar fra veilederen er et enkeltvedtak. For best å ivareta mannens rettssikkerhet burde han fått et skriftlig vedtak med begrunnelse og informasjon om sine rettigheter og om adgangen til å klage på utfallet. Slik eksemplet er presentert vil ikke personen bli en del av statistikken i Nav fordi det aldri registreres en søknad om midlertidig bolig.
«En slik samtale vil ofte være en kombinasjon av informasjonsinnhenting, praktisk veiledning og en tydeliggjøring av ansvar for hvem som skal gjøre hva fremover. Dette er en krevende øvelse der vi utfordres både når det gjelder å lytte, å vise empati og å utnytte den enkeltes iboende ressurser.» skriver Nav-direktørene. Utvilsomt.
Les også: Trondheim behandler ikke alle bostedsløse som de skal
Men det er også en krevende øvelse for den som har oppsøkt Nav i sitt livs kanskje største krise. Det kan bli overveldende å ta imot en mengde muntlig informasjon om et system vedkommende kanskje aldri før har forholdt seg til. Dette understreker viktigheten av at flere må bli veiledet til å søke skriftlig og at de får et skriftlig svar.
De fleste av oss har venner, familie og et sosialt nettverk som stiller opp om man skulle trenge det, ved å tilby et gjesterom eller en sofa i en kort periode. Mange som ikke har et sted å bo har også denne muligheten i starten av bostedsløsheten.
Ressurssterke mennesker kommer seg videre etter relativt kort tid. Dette er ofte ikke tilfellet for de mest utsatte blant oss. De er ikke mange i antall, men det finnes flere av dem i byen vår. De opplever at de blir en belastning og at relasjonene slites over tid. En del har venner i rusmiljøet som selv har ustabile boforhold. Ved å overnatte over tid hos andre kan de oppleve å få såkalt «sofagjeld». På denne måten må de selv stille opp for andre den dagen de får bolig og dermed settes det nye boforholdet i fare.
Les også: Han har bodd i telt i Bymarka i et halvt år
De som har mulighet til å bo hos venner og familie bør gjøre det. Imidlertid sier rundskriv nr. 35 til Lov om sosiale tjenester i Nav at Tjenestemottakere som bor hos venner, bekjente eller familie kan også ha krav på midlertidig botilbud. Det er ikke presisert hva som kan utløse dette kravet, men det er med dette tydeliggjort at også de som tidligere har benyttet privat nettverk kan ha rett på hjelp.
Mange av de Kirkens Bymisjon møter har skjøre relasjoner og begrenset nettverk. Mange har et turbulent forhold til flere familiemedlemmer og barnevernet kan ha vært involvert. Noen har sårbare relasjoner som ikke trenger den tilleggsbelastningen det er at familiemedlemmer føler de sitter med ansvaret for å gi tak over hodet til sine nærmeste. Ved å gi avslag på hjelp til midlertidig botilbud blir altså ofte et sårbart nettverk ansvarlig, dersom det i det hele tatt finnes et nettverk.
Opptatt av debatt? Les: Det var forferdelig for meg, som er åndsfrisk, å være på et slikt sted
ByBo er en boligsosial virksomhet i Kirkens Bymisjon Trondheim som bistår mennesker på veien mot en god og stabil bosituasjon. ByBo har et tett og godt samarbeid med mange i kommunen, også i Nav. Vi erfarer at det er mye god hjelp å få og det er mange dyktige medarbeidere i kommunen. Det gjøres mye godt arbeid og antall bostedsløse går ned i hele landet.
De færreste av oss oppsøker Nav om det blir slutt med samboeren. Vi finner løsninger. Mennesker stiller opp for hverandre. For andre kan veien til utenforskapet være skremmende kort. Ikke alle har tak over hodet i byen vår og Nav har en nøkkelrolle her fordi de har blitt gitt tilliten til å sørge for et botilbud til dem som ikke selv klarer det. Kronikken 12. desember gir et innblikk i kompleksiteten i arbeidet og viser at Nav tilstreber en tett og individuell oppfølging. Den gir imidlertid ikke et svar på hvordan Nav skal rette opp tiltaksavvikene Fylkesmannen påpeker.
Mer debatt: Sånn er virkeligheten i Gamle Åsvei på Byåsen
Nav-direktørene skriver: «Vi i hjelpesystemene vil være snille og vi vil være effektive, og overtar ofte ansvar. Ofte er den pedagogiske rollen mer krevende og tar mer tid enn «ordne- og fikse»-rollen.»
Å gi de som har rett på det, en lovpålagt tjeneste, er ikke å være snill. Det er å utføre et samfunnsoppdrag som er gitt Nav på vegne av oss alle, fordi det er vedtatt i loven. Dette trenger ikke å være på tross av den pedagogiske rollen Nav har. Tvert imot.
Først når mennesker får dekket sine basale behov, som tak over hodet og penger til mat, er de i stand til å ta imot nødvendig hjelp og bruke sine egne ressurser til å komme seg videre i livet.
Hør våre kommentatorer og gjest Mats Ramo snakke om Venstre, polititsk krangel og trøndersk kultur
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
