Kronikk

Jul og jazz

For mange jazzklubber har romjulsjazzen blitt ei melkeku. Et smekkfullt arrangement gir inntekter til drift av smale klubbaktiviteter ellers i året.

Tradisjon: I Trondheim begynte romjulstradisjonen med X-mas Jazz i Kjeller’n 28. desember 2003. Siden 2011 har julejazzen vært et fast arrangement på Scandic Nid elven hotell. Her er Asmund Bjørken hotellet i 2011.Foto: Mariann Dybdahl

Saken oppdateres.

Har jeg fått for mye å drikke? Tanken slo meg da bartenderen sto foran meg med nisselue og røde prikker på kinnene. Vi skrev fortsatt november og det var lenge til advent. Jeg sukket tungt og spurte om de serverte noe annet enn gløgg. Mitt poeng er at det blir aldeles for meget. To-tre måneder med juledekorasjoner, julelys, rødt og stjerner, og – ikke minst – hvor vi enn går: julemusikk.

LES OGSÅ: Improvisasjon satt i system

Merry Jazzmas: Også jazzmusikere må tjene penger, og det er grunnen til at mange av dem spiller inn den tradisjonelle julemusikken i et ofte påklistret jazzformat. Noen norske eksempler er Frode Alnæs, Kjell Eriksen/Jazzådu, Hilde Louise Asbjørnsen og Nora Brockstedt. Men ingen slår trompetisten Ditlef Eckhoffs Merry Christmas. Han fikk med seg noen av landets fremste musikere, blant dem Trondheims egen Jan Erik Kongshaug, på alt fra O Little Town of Betlehem til Prøysens Julekveldsvise. Det ble hybridmusikk, og sånn lyder det oftest. Den som best har holdt balansen er Bugge Wesseltoft. Hans stillfarne It’s Snowing On My Piano har vært en sikker vinner under treet siden 1997.

Les også: Chick Corea skryter av Jazzorkestret

The Christmas Song: Den ultimate julejazzsangen er The Christmas Song, som begynner slik: «Chestnuts roasting on an open fire». Dens opprinnelse har lite med jul å gjøre. I juli 1945 var Los Angeles rammet av en hetebølge, og komponisten Mel Tormé dro på besøk til tekstforfatteren Robert Wells i Toluca Lake. For å få tankene bort fra den uutholdelige heten hadde Wells skrevet noen vinterlige setninger i ei notatblokk, «Just to stay cool by thinking cool,» som han sa. Dette ble til amerikanernes «nasjonaljulesang», hakket foran selveste White Christmas. Nat King Coles originalinnspilling ble valgt inn i «The Grammy Hall of Fame», men All-About-Jazz kåret saksofonisten Dexter Gordons innspilling på The Panther! i 1970 som «The Top Christmas Jazz Recording of All-Time.»

Også i Trondheim har vi en tilsvarende variant, en «julesang» som egentlig ikke har noe med julens budskap å gjøre. Bjørn Alterhaug skrev Christmas Song for Children of Thelonious Monk, første gang innspilt på A Ballad i 1986. En lekkerbisken som stadig er å høre i radio, og som nok vil tåle overgangen fra FM til DAB+.

Les også: Én million i jazzstipend

Julaften på Green Dolphin: Til tross for flyseteavgift og CO₂-utslipp reiser vi stadig mer, og det er ikke uvanlig å ta juleferie utenlands. I strid med norsk tradisjon har jeg selv inntatt én julekveldsmiddag på jazzklubb, nemlig på legendariske Green Dolphin i Cape Town. Det var ikke noe å si verken på bordets eller scenens gleder, men helt som «huset i skogen» var det ikke. I det mest «julete» landet av dem alle, USA, er julaften mer som lillejulaften hos oss, og dermed er det full rulle i en av nordmenns yndlingsdestinasjoner: New York. Der er det 60–70 jazzklubber, og de fleste serverer julaften swing, bebop og annen jazz fra øverste hylle. Sikkert også burgere og steaks, men neppe ribbe og pinnekjøtt.

Til det store flertall, som tilbringer jula hjemme, og som ønsker å omgi seg med jazzige juletoner, har jeg noen klassiske tips: Duke Ellington – Jingle Bell, Ella Fitzgerald–Ella Wishes You A Swinging Christmas, Louis Armstrong & Benny Carter–Hipster’s Holiday, og Charlie Parker All-Stars–Jingle Bell Jam.

Les også: Kroks jazzkafé har funnet et nytt hjem

Fra Rosendal til Trubadur: Jazzkonserter i førjulstida er en gammel tradisjon i Trondheim. Vi må tilbake til en av byens største musikkelskere, impresario Olaf T. Ranum, for å finne opprinnelsen. Han arrangerte Juleparade på Rosendal Teater alt i 1942. På plakaten sto to av datidas beste jazzband, Jonny Røstads orkester og Benjas Kvartett. Førjulsjazzen ble videreført på Trubadur Jazzhus i 1970-årene, der julejam var Trondheim Jazzforums populære sesongavslutning. Bodega Band holdt julekonserter på Kunstindustrimuseet på 1980-tallet, Feetwarmers har spilt førjulsjazz på Ringve i snart 20 år, og Trondheim Ballroom Orkester innviet nylig «Nye Krok’s JazzCafé» på Troll på Fosenkaia (gamle Fru Inger) med Swingin’ Christmas.

Romjulsjazz: Mye av den levende julejazzen har flyttet seg fra adventstida til romjula. For mange jazzklubber, særlig nordafjells, har romjulsjazzen blitt ei melkeku. Et smekkfullt arrangement, som det nesten ikke er nødvendig å annonsere, gir inntekter til drift av smale klubbaktiviteter ellers i året. Og i tillegg til konsertopplevelsen har romjulsjazzen blitt et nettverkstreff for musikerne. Og et sted for gjenforening av musikkinteresserte venner som har flyttet fra hjembyen.

I Trondheim begynte romjulstradisjonen med X-mas Jazz i Kjeller’n 28. desember 2003. Første året var ingen stor suksess, men i 2004 satset man større og flyttet til Speilsalen på Britannia. Siden 2011 har Julejazzen vært et fast arrangement fjerde juledag på Scandic Nidelven hotell.

I motsetning til klubbkonserter og festivaler promoterer Julejazzen nesten utelukkende lokale artister. Opptil 100 av dem i tallet, foran et publikum på ett tusen. Julejazzen i Trondheim er i særklasse den største i landet, og ifølge festivalsjef Ernst Wiggo Sandbakk «den største mønstringen av kvalitetskultur i Trondheim gjennom året».

Jan Ditlev Hansen
            (Foto: Rune Petter Ness, Adresseavisen)

Jan Ditlev HansenFoto: Rune Petter Ness, Adresseavisen

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå