Kronikk

Språk er livet

Den siste måneden har vi sett en rekke oppslag om endringer knyttet til Møller barnehages organisering og plassering. Møller er Trondheims eneste tospråklige barnehage med norsk talespråk og norsk tegnspråk.

Saken oppdateres.

Mange er redde for at det gode og viktige tospråklige miljøet i barnehagen med norsk tegnspråk som hovedspråk, skal splittes opp eller forringes. Denne typen frykt er familier med tegnspråk dessverre vant til å kjenne på. Selv om norsk tegnspråk er anerkjent som minoritetsspråk i Norge, bærer politikken rundt ofte preg av at det anses som et spesialpedagogisk tiltak heller enn et fullverdig språk.

Norge er et flerspråklig samfunn på mange måter. Vi har flere språk som anerkjennes som en del av den norske kulturarven; norsk talespråk med skriftspråkene bokmål og nynorsk, nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, kvensk, romanes, romani og norsk tegnspråk. Vi har også et vell av dialekter og generelt høy kompetanse i engelsk.

Les også: Møller barnehage berget - inntil videre


Et godt utviklet begrepsapparat er en forutsetning for at barn skal lykkes på skolen, uavhengig av språk. Språkdiskusjoner handler ofte om hvor viktig språk er for å lære, og for å bli en god norsk medborger. Det er mer sjelden at språkets betydning for selve livet blir fremhevet.

I språklig og sosial samhandling med andre utvikler vi vår identitet og vår forståelse av verden. Vi utvikler evnen til å forstå andres tanker, følelser og intensjoner, og vi lærer å uttrykke våre egne. Vi lærer å navigere i sosiale sammenhenger, og vi tilegner oss enorme mengder kunnskap gjennom deltakelse i språklige fellesskap. Språk er livet, og gjennom språk utvikler vi oss som mennesker.

Les også kronikken: La Møller barnehage leve!



De fleste utvikler språk helt naturlig, i sine nettverk av kjente og ukjente mennesker i alle aldre. Det er en selvfølge å kommunisere fritt og uanstrengt med familiemedlemmer, og alle de menneskene vi møter i hverdagen. Fra vi er små erfarer vi at kommunikasjon er enkelt og ukomplisert og vi kommuniserer med glede. Da utvikler vi alle de evner og ferdigheter som skal til for at vi skal bli den beste utgaven av oss selv. Vi har også tilgang til kommunikasjonen vi ikke deltar i, men overhører, ser og det fester seg i vår fantastiske hjerne.

For hørselshemmede er det mer komplisert. Så snart tilgangen til kommunikasjonen som omgir oss blir utfordrende, er det fare på ferde. Vi kjenner alle noen som med alderen har begynt å høre dårlig og sliter med å henge med i sosiale sammenhenger, og som derfor trekker seg tilbake, blir taus og faller utenfor i samtalen. Dette er trist, men for et voksent menneske er ikke dette kritisk for den generelle kognitive utviklingen. Den voksne tunghørte har hatt den frie samtalen frem til hørselen ble svekket.

Les også: Flyttet 90 mil for å få sønnene i døvebarnehage  - nå kan den bli lagt ned



For et barn som er født med liten eller ingen hørsel, eller som mister hørselen tidlig i livet, stiller dette seg ganske annerledes. Kommunikasjon blir tungvint når man hører dårlig. Hørselstekniske hjelpemidler kan i flere tilfeller gjøre litt, men kan ikke gi tilgang til all praten i alle sammenhenger. Små barn kan da trekke seg unna, bli passive og finne seg i at mye av kommunikasjonen rundt går dem hus forbi, og da kan viktige aspekter av selve livet passere.

Heldigvis er det slik at også barn med nedsatt hørsel kan utvikle fullgodt språk gjennom tilgang til tegnspråk, et språk som man kan se, og som artikuleres gestuelt. Utover dette er tegnspråk akkurat som andre språk. Tegnspråk kan uttrykke kompliserte tanker og følelser, presise detaljer og dagligdags småprat. Tegnspråkene er ikke «gestikulert tale» eller et supplement til talespråk, men fullverdige, grammatiske språk på lik linje med alle andre språk. Derfor er det ingen grunn til bekymring for språkutviklingen, og dermed den kognitive utviklingen, til hørselshemmede barn, så lenge de får tilgang til tegnspråk fra de er helt små. Da utvikler barna det begrepsapparatet og får de samspillserfaringene de trenger for å lykkes. Ettersom all forskning viser at tospråklighet er en fordel heller enn en ulempe, og at god utvikling i ett språk er en stor fordel for utviklingen av et annet, vil god tilgang på tegnspråk helt fra starten støtte, ikke hindre, innlæring av talespråk og skriftspråk.

Les mer: Aurora (2,5) er døv - nå frykter foreldrene for hennes fremtid



Men her kommer også utfordringen: Tegnede språk er minoritetsspråk som vanligvis bare brukes av personer med nedsatt hørsel og deres nærmeste. God språkstimulering krever dermed en ekstra innsats fra samfunnet rundt.

Barna med nedsatt hørsel som går i Møller barnehage får god språkstimulering i sitt morsmål, norsk tegnspråk, fra de er små, til støtte for generell språklig, kognitiv og sosial utvikling. Det får de i et språkmiljø hvor de kan delta i alle samtaler og ha tilgang til samtalene rundt seg. Disse kommunikasjonserfaringene styrker deres identitet og trygghet, og den tar de med seg ut i den store verden. For barn som selv ikke har nedsatt hørsel, men som har pårørende med nedsatt hørsel, er språkstimuleringen i tegnspråk viktig fordi den støtter tospråklige utviklingen slik at de kan veksle mellom å bruke norsk talespråk og tegnspråk med foreldre og søsken. Et godt språkmiljø som kan gi barn det de trenger for å være rustet til livets gleder og utfordringer, må bestå av mange barn og mange voksne. Språk er livet – uten språk kan barn visne hen og det har ikke Norge råd til.


Mye synes fortsatt uklart når det gjelder framtida til tegnspråkmiljøet i Møller barnehage. Vår innstendige bønn til beslutningstakerne er at uansett hvilken løsning som velges, så må det å sørge for et samlet, godt og rikt språkmiljø med tegnspråk og norsk, både på kort og lang sikt, ha aller høyeste prioritet.


Hør våre kommentatorer og gjest Mats Ramo snakke om Venstre, polititsk krangel og trøndersk kultur

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå