kronikk

Rotenon har store virkninger på miljøet

Bruk av rotenon i ferskvann er miljøkriminalitet og må stoppes. Jeg er oppriktig lei meg for at jeg gikk god for det første eksperimentet.

Uønsket: Død gjedde og mort langs nord- og østsiden av Lianvatnet etter rotenonbehandling i 2016. Fiskeforvaltningen har laget svarteliste over uønskede fiskearter uten faglig begrunnelse, skriver kronikkforfatteren.Bård SandeFoto: Bård Sande

Saken oppdateres.

Som fagansvarlig kontorsjef for ferskvannsfisken i Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk (nå Miljødirektoratet) tidlig på 1980-tallet, var fiskeutsettinger og bruk av rotenon til utryddelse av lakseparasitten, vanskelige temaer for forvaltningen. Etter påtrykk fra fiskeforvaltere hos fylkesmannen, gikk jeg motvillig med på et forsøksprosjekt med rotenon i ei lita elv Vikja i Sogn. Dette har senere tatt av og fått store konsekvenser for miljøet. Hvorfor må enkelte ferskvannsfisk utryddes med rotenon?

Les også: Gladmelding til villaksen

32 arter ferskvannsfisk innvandret til vårt land fra øst og vest under innlandsisens avsmelting for 9500–8000 år siden. Alle populasjoner av ferskvannsfisk i Norge kan betraktes som en stor meta-populasjon hvor alle samvirker med hverandre. Mennesket med sin bruk og spredning av fisk er en del av naturens mekanismer, på samme måte som fiskeørn, hegre, oter, storlom og fiskand.

LES OGSÅ: Laksenæringen gjør Trøndelag til et globalt kunnskapsnav

Spredning og utsetting av ferskvannsfisk har en lang historie helt tilbake til tidlig steinalder. Fra Hardangervidda er det funnet rester av ørretbein, fisk som umulig kan ha kommet dit på egen hånd. I dag er ørret den vanligste fisk utsatt i de fleste vann over hele landet. Samer startet tidlig med å spre røye i skandinaviske fjellområder. Også andre arter som sik, abbor, ørekyte, gjedde og mort, er spredd i betydelig omfang. Fra tidlig på 1900-tallet sto fiskeforvaltningen ansvarlig for betydelige utsettinger av sik, ørret, abbor og røye. Hensikten var å skaffe mat til befolkningen i trange tider. Med økende turisme, innvandrere, gjestearbeidere og sportsfiske, har spredning av ferskvannsfisk økt de siste tiårene. I 2017 ble det gjort funn av gjedde i Hovdalsvatnet på Frosta, mort i Gjettjønna på Røros og abbor i Glennsettjønna i Trondheim.

LES OGSÅ: Laksen tilbake til havet

Fiskeforvaltningen har laget svarteliste over uønskede fiskearter uten faglig begrunnelse. Her står ørreten i en særstilling og utsettinger foregår i stor stil, også som forvaltningstiltak i regulerte vassdrag. Ørreten kan påvirke økosystemet både som predator på næringsdyrene og som rovfisk. Ørreten har utryddet sjeldne tusenbeinkreps i høytliggende fjellsjøer. Nye ørretutsettinger må møtes med kritiske blikk, da svært mange har ingen nytteverdi, er umoralsk og kostbar. Utsettinger av oppdrettsfisk i Selbusjøen har skadet den naturlige rekruttering av ørret. Nå utgjør oppdrettsfisk 80 prosent av fangstene mot tidligere 20 prosent. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har laget en subjektiv rapport over 13 fiskearter og hevder at 12 av disse er til skade for ørreten. Mange av disse anbefales utryddet med bruk av fiskegiften rotenon. Dette viser tydelig at hensikten med utryddelse av vanlig forekomende og verdifulle fiskearter er å skape rene ørretvann. Fornøyelsesfiske etter laks og ørret er ingen god begrunnelse for å dele fisken inn i ønskede og uønskede fiskearter. Nå er det artsfiske etter mange arter som gjelder. Et rent ørretvann er ikke mer verdifullt enn Drevsjøen i Engerdal med seks fiskearter, også stor gjedde, abbor og mort (byttefisk).

LES OGSÅ: 25000 laks seigpint til døde

En nylig publisert rapport fra Tyskland viser at 70 prosent av insektene har forsvunnet de siste 25 år. Dette bekymrer forskerne som mener at de viktigste årsaker er sprøytemidler bl.a. Roundup og endret arealbruk. Døgnfluer som er følsom mot rotenon og lever som larver i ferskvann, var skadet. På samme måte har rotenonbehandling av sju vann i Trondheim Bymark, gjort vannene fisketomme og mangfoldet fattigere. Forskere i Tromsø har dokumentert at vannlopper (krepsdyr) som lever i ferskvann, er sårbar mot Roundup. Både Roundup og rotenon skader energiomsetningen i dyrenes celler (mitokondrier). Nylig publiserte eksperimenter i tidsskriftet Nature, viser at rotenon gir symptomer på Parkinsons sykdom hos rotter. Storstilte rotenonbehandlinger i lakseelver for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus, har kostet samfunnet en milliard kroner. Flere store elver er enda ikke friskmeldt og gjentatte behandlinger har ikke utryddet lakseparasitten. Skader i vann, elver og marint miljø på biologisk mangfold er ukjent. Restprodukter i sedimenter og vegetasjon er ikke undersøkt.

Driva-prosjektet med bygging av laksefelle og planlagt rotenonbehandling om mange år, er et skandaleprosjekt. 100 av 101 grunneiere var sterkt imot prosjektet. Laksen i Driva har i dag etablert betydelig naturlig resistens (minst 70 prosent) mot lakseparasitten. Det er enighet blant fagfolkene om at lakseparasitten ikke er en fare for den norske laksebestanden. Nå står Glennsettjønna for tur til rotenonbehandling. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har sendt søknad til Miljødirektoratet. Fisken har ikke noen negativ effekt på vannkvaliteten. Dette ble dokumentert i 1986 i en omfattende artikkel om planktonutviklingen i innsjøer av en ekspertgruppe (PEG), som hadde jobbet med problemet i en tiårsperiode under Det Internasjonale biologiske programmet (IBP) på 1970-tallet.

Undertegnede var norsk representant i ekspertgruppen. Søker kan heller ikke dokumentere noen negative virkninger for andre fiskearter i vannet eller i regionen.

Miljøforvaltningen må vise respekt for det biologiske mangfoldet. Bruk av pesticider som rotenon i ferskvann er miljøkriminalitet og må stoppes. Sprøytemidler som brukes i landbruket må reduseres, giften vaskes ut i ferskvannet og gjør skader på det biologiske mangfold. Rapporten fra Tyskland om insekter må bli en tankevekker.

Arnfinn Langeland

Arnfinn Langeland

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå