Nå skal alle få egen pasientjournal. Helsearbeidere skal få bedre muligheter til å samarbeide. Men veien frem er full av utfordringer.
Helsetjenesten legges om fundamentalt med innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge.
Den nye Helseplattformen skal sørge for at hver enkelt pasient får én eneste journal som alle relevante helsearbeidere skal ha tilgang til. Plattformen skal sørge for samhandling langs kjente prosesser hvor pasienten står sentralt. Den dagen dette fungerer, skal det være en fordel for alle.
Helseplattformen er et programvaresystem som skal støtte et sosialt nettverk som inkluderer hele helsesektoren. Den baserer seg på et helhetlig syn på alle som tilbyr hjelp og behandling, og støtter standardiserte pasientforløp og prosesser.
Men veien dit er lang og full av utfordringer som vi må identifisere før vi kan gjøre noe med dem. Vårt naboland Danmark har hatt sine problemer med en tilsvarende innføring, og vi bør sørge for at ikke det samme skjer hos oss.
Les også: Hva er nasjonal kjernejournal?
En helseleder i Danmark publiserte nylig et debattinnlegg hvor han forklarte hvorfor han sa opp sin stilling i protest.
Innføring av «Sundhedsplatformen» medførte at legenes arbeidsbyrde ble økt, uten at arbeidet ble fordelt på flere hender. Legene måtte nå selv legge inn informasjon om pasientene i datasystemene.
Den nye ordningen støttet ikke de eksisterende kliniske arbeidsprosessene, og støttepersonell var sagt opp og kunne ikke hjelpe med dokumentasjonsarbeidet.
En annen dansk psykiater skriver i et debattinnlegg at han nekter å forholde seg til den nye helseplattformen, ettersom arbeidsformen den framtvang forringet kvaliteten på tjenestene.
Les også: Kan de på sykehuset fritt snakke med min kone om min helsetilstand?
I «Sundhedsplattformen» i Danmark skal behandling være standardisert, slik at evaluering av kvalitet og effektivisering av tjenesten kan oppnås. I prinsippet kan det virke som bakstreversk å klage på dette. Men har denne legen kanskje erkjent noe som vi andre ikke helt har tatt inn over oss?
Sekretærer er byttet ut med dataprogrammer, både i Danmark og Norge. Da Helse Midt-Norge innførte en programvare for talegjenkjenning, skulle en ny arbeidsflyt innføres for å effektivisere, blant annet, utsending av epikrisene, standardrapportene etter en medisinsk undersøkelse.
Jeg opplevde at talegjenkjenningen ikke fungerte etter hensikten, og min strategi om å gi gode instrukser om oppfølging av felles pasienter feilet, ettersom tilbakemeldingen fra fastlegen var at teksten var fullstendig uforståelig. Det var ikke umiddelbart mulig for meg å finne tid og ressurser for å forbedre min talegjenkjenningsprofil. Jeg har derfor laget min egen jukseløsning (work around).
Opptatt av debatt? Les også: Hunden din tok et skikkelig tak på ryggen, og det ble en kamp på liv og død for hunden min
For at mine medisinske notater skal være korrekte og komme raskt ut til de som skal lese dem, skriver jeg nå selv i talegjenkjenningsprogrammet. Som skriveprogram er dette for dårlig, da min versjon ikke inneholder retteprogram og hurtigfunksjoner. Jeg har altså byttet ut sekretærer med meg selv og et dårlig skriveprogram. Resultatet er en omlegging av min arbeidsflyt og sannsynlig økt tidsbruk på mine notater i pasientjournalen.
Som danskene har jeg personlig tatt på meg ansvaret for endringen i min arbeidsflyt på grunn av en digital løsning som ikke fungerer for meg. Min egen jukseløsning er tidkrevende, men jeg har kontroll på teksten og kan sende fra meg noe jeg kan være bekjent av. Skulle min arbeidshverdag bestå av kontinuerlige jukseløsninger og «lure triks» ville nok også jeg klaget mer. Muligens er det akkurat dette som skjer i Danmark?
Prinsippet om standardisering er en utfordring. I utgangspunktet er dette skremmende med mindre vi har god dokumentasjon rundt den standardiserte metoden for problemløsning. Heldigvis har Norge også hatt noen kritiske røster. I et debattinnlegg påpeker blant annet psykiateren Marianne Mjaaland at i noen fagfelt byr standardiseringen på betydelige utfordringer. Spørsmålet blir da om psykiatrien er i en særstilling eller om psykiatere har mer innsikt enn oss andre leger?
Hva blir kravet til de kliniske fagfeltene ved innføring av systemer som påvirker måten vi skal arbeide på? Kan vi vente og se eller er dette noe vi må forberede i god tid på forhånd?
Mer debatt: De planlagte døgnhvileplassene ved Klettkrysset må opprettholdes
Sykehjem, fastleger, fysioterapeuter, spesialister i og utenfor sykehus, og kanskje også sosiale tjenester skal støttes av Helseplattformen og dermed inn i en standardisering basert på sikker kunnskap. Skulle det mangle vitenskapelig belegg, for eksempel om prinsippene for standardisering er gyldig for kun en begrenset gruppe, vil behovene for jukseløsninger i en normalbefolkning være betydelige.
Teknikker for å skjønne konsekvenser av kompleks arbeidsflyt er et eget fagfelt innenfor blant annet IKT. Disse fagfolkene må også involveres i arbeidet med å utarbeide rutiner som Helseplattformen skal styre.
Midt-Norge bør forsøke å unngå de samme feilene som ble begått i Danmark under innføring av «Sundhedsplatformen». Vi må unngå å tvinge oss inn i jukseløsninger fordi vi ikke har skjønt hva den nye arbeidsformen innebærer.
En viktig oppgave før vi setter i gang en prøvepilot av Helseplattformen er derfor at vi forsøker å kartlegge hvilke krav den legger på oss som helsearbeidere. Vi må dessuten øke hastigheten i arbeidet med å tilpasse oss en ny arbeidshverdag.
Jeg vil være positiv. Jeg mener prinsippene er riktige og viktige i det nye helsevesenet som vi ennå ikke kjenner. Men jeg er også overbevist om at denne ambisiøse omleggingen bare vil lykkes om vi som fagfolk forstår, blir hørt og tar aktivt del i forbedringsprosessene.
Hør våre kommentatorer og gjest John Arne Moen snakke om Trøndelag, Ap, Midtnytt-bråk og #metoo
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
