Norsk forskning viser at eldre pasienter oppnår like gode resultater som yngre.

Lumbal spinal stenose er en relativt vanlig årsak til gangbesvær og smerter hos eldre. God kirurgisk behandling kan bidra til at eldre med lumbal spinal stenose fortsatt kan ha god livskvalitet og være fysisk aktive videre i livet.

LES OGSÅ: Uten mat og drikke, duger Trøndelag ikke

Levealderen er høyere enn noen gang i menneskehetens historie. Høy alder har imidlertid sin pris. Aldringsprosessen medfører at ryggmargskanalen blir trangere, slik at nervene får mindre plass og kan komme i klem. Noen får typiske symptomer med gangvansker og smerter i bena – lumbal spinal stenose. Dette kan starte allerede i 50-årene, men er hyppigere med økende alder og kan i dag behandles trygt og effektivt med operasjon. Høy alder utelukker ikke kirurgi. En 80-åring stiller i dag mye høyere krav til fysisk aktivitet enn bare for 20 år siden og ønsker i større grad enn før å delta i alle samfunnets aktiviteter. Antallet MR-undersøkelser av rygg og nakke har økt betydelig de siste 15 årene, og stadig flere får påvist lumbal spinal stenose og henvises til kirurgi. Operasjon for spinal stenose er nå den vanligste ryggoperasjonen som utføres i Norge og antallet operasjoner har økt over 30 prosent de siste fem år. I år opereres over 2000 pasienter. Frykten for komplikasjoner ved kirurgi spesielt hos pasienter over 80 år, har gjort at disse tidligere ikke fikk tilbud om operasjon. Nyere forskning har vist at kirurgisk behandling er et godt og trygt alternativ og at pasienter over 80 år oppnår samme resultat som yngre uten økt risiko.

Les også: Vi, de sykt friske

Tilstanden spinal stenose ble først beskrevet i 1954 og kirurgisk behandling ble tatt i bruk i Norge på 1970-tallet. Nøyaktig forekomst av lumbal spinal stenose er ukjent i Norge, men studier fra Japan og USA har vist at ca 10 prosent av befolkningen over 65 år har tilstanden. Aldringsprosessen i nakke og rygg kan føre til trange forhold i ryggmargskanalen og feilstilling av virvlene i korsryggen slik at nervene kommer i klem. Mange kan være helt uten symptomer i årevis inntil ryggmargskanalen blir så trang at de merker typiske symptomer i form av gangvansker, smerter, nummenhet og eventuelt svakhet i bena. Symptomene bedres vanligvis i sittende stilling eller ved å bøye ryggen fremover da dette gjør at nervene får bedre plass i ryggmargskanalen. Pasientene opplever ofte at sykling, bruk av staver og lett bøyning av ryggen over en handlevogn, bedrer funksjonen i bena. Mange kan imidlertid ha en trang ryggmargskanal uten symptomer. Disse skal ikke opereres.

Standard operasjonsmetode har tidligere vært å gjøre en mer omfattende operasjon (laminektomi) der ben og leddbånd i bakre del av ryggmargskanalen fjernes. På begynnelsen av 2000 tallet ble kikkhullskirurgi med bruk av mikroskop tatt i bruk i behandlingen av lumbal spinal stenose i Norge. Dette er nå den mest brukte kirurgiske teknikken. Metoden medfører lite skade av ryggens normale strukturer (muskulatur, ledd og leddbånd) med like god avlastningen av nervene. Operasjonen blir dermed mindre belastende for pasienten med lite smerter etter operasjonen, kort liggetid på sykehuset og raskere rekonvalesens. Pasienter over 80 år oppnår samme resultat som yngre uten at risiko for alvorlige komplikasjoner øker.

LES OGSÅ: Etter et fem måneder langt mareritt er det klart: Jeg har ikke kreft

Norske kirurger har drevet omfattende forskning på denne tilstanden de siste årene, med stor internasjonal oppmerksomhet. Mye av forskningen bygger på data fra nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi. Dette registeret omfatter nå over 35 000 pasienter. De siste årene har det kommet en rekke norske forskningsartikler som sammen med annen internasjonal forskning har kastet nytt lys over hvordan denne tilstanden bør behandles. Noen av de viktigste funnene er vist i egen faktaboks:

• Eldre pasienter (over 80 år) har samme nytte av operasjonen og risikoen er lav.

• Resultatene etter operasjon er gode dersom utvelgelsen av pasienter for operasjon er riktig.

• Kikkhullskirurgi er billigere og gir like gode resultater som større, åpen kirurgi.

• Det bør taes hensyn til om det foreligger risikofaktorer som kan redusere nytten av inngrepet (for eksempel røyking, fedme og tidligere ryggoperasjoner).

• Mer omfattende kirurgi med avstivning av ryggvirvler er som regel unødvendig for å oppnå et godt resultat.

Les også: Rakner fastlegeordningen?

Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi har gitt norske ryggkirurger en enestående sjanse til å vurdere om behandlingen er trygg og oppleves som nyttig for pasientene. Vi har fått frem ny kunnskap om risikofaktorer som har betydning for om en operasjon blir vellykket. Denne kunnskapen gir ryggkirurger en bedre mulighet til å gi riktig pasient riktig behandling på riktig tidspunkt.