Kronikk

Bilkjøring – gamle vaner lar seg endre

Gode råd koster lite. Mange små dytt kan gi store sprang. Derfor satser Miljøpakken på reiserådgiving.

Sykkel i snø: Bjarte Lykke og familien (kone og to gutter på 1 og 5 år) på Nyborg er helårssyklister. De kjøpte i 2016 elsykkel med bagasjevogn foran som brukes til transport året rundt.  Foto: Vegard Eggen

Saken oppdateres.


• 1900 flere sykler til barneskolene i Trondheim enn for fire år siden. 40 prosent færre barn kommer i bil.

• 19 prosent av dem som prøvde elsykkel gratis ei uke, kjøpte elsykkel etterpå.

Denne typen grønnere reisevaner skyldes kombinasjonen av tre typer tiltak:

1. Pisk, som bompenger og dyrere parkering.

2. Gulrøtter, som f.eks. tryggere skoleveger og bedre sykkelanlegg.

3. Vennlige, små dytt og reiseråd som inspirerer.

I norsk målestokk gjør Miljøpakken et pionerarbeid innen reiserådgiving. Vi bruker fem millioner kroner årlig til formålet – av de 170 millionene vi får i belønningsmidler fra staten. Reiserådgiverne gjennomfører et bredt spekter av tiltak forankret i en politisk vedtatt strategi. Ambisjonen er å bidra til å redusere bilbruken slik at vi kutter bilkøer, gjør bylufta bedre og byen triveligere.

Les også: Et forsvar for bilen

Noen mener reiserådgiving er ekstravagant pengebruk. Ola Borten Moe sa i Adresseavisen 8. desember at ingen begynner å sykle til jobb fordi om folk i Miljøpakken reiser rundt og forteller folk hvorfor de må sykle. Det har han trolig rett i, men det er ikke slik reiserådgiverne arbeider.

Derfor virker det: Reiserådgiving handler om å endre vaner. Forskning viser at det i snitt tar 66 dager å endre en handling vi har vent oss til. Hjernen repeterer det kjente og siler vekk «unødvendig» informasjon. Derfor vil den som alltid kjører bil til jobb, i liten grad oppfatte kvaliteten i busstilbudet eller fordelene med å sykle til jobben. Vi vet fra spørreundersøkelser at mange mangler kunnskap om eget busstilbud. Alternativene til bilen framstår som lite relevante.


Endring av reisevaner har en selvforsterkende effekt. Adferdsendring påvirker holdninger, og påvirker også andre. En utenlandsk studie kartla hvorfor folk begynte å spare strøm. Sterkeste motivasjon var verken miljøhensyn eller penger, men at naboene hadde begynt. Slik virker det også når kolleger velger vekk bilen.

Les også: Vi kan handle på nettet, på Tiller eller Lade

Erfare, ikke belære: Informasjon om hva som er bra for oss og for miljøet er ikke nok til å endre vaner. Forskning tyder på at informasjon alene har liten effekt. Det er mye mer effektivt å få folk til faktisk å prøve noe annet enn bilen, enn å belære dem om hvorfor de bør gå eller sykle mer. Derfor er flere av Miljøpakkens tiltak nettopp tilbud om å teste ut nye måter å reise på. Her er noen eksempler på hva Miljøpakkens reiserådgivere gjør:

Grønn pakke for arbeidsreiser:


I 2017 deltok 12 virksomheter i et program for å stimulere til mindre bruk av bil på arbeidsreiser. Gjennom programmet får virksomhetene blant annet låne en konteiner med elsykler og ladesystem i to uker, og periodekort til ansatte som ønsker å teste ut kollektivtilbudet. De får også tilbud om sykkelservice for alle ansatte. Ansattes reisevaner blir målt før og etter gjennomført reisevaneprogram. Siste virksomhet som er inkludert i programmet er NTNU. Med mange ansatte vil selv små endringer gi god effekt.

Sykkelvennlig arbeidsplass: Miljøpakken samarbeider med næringsforeningen og andre om flere grønne motivasjonstiltak. Konkurransen Sykkelvennlig arbeidsplass er ett av disse. Flere oppdager gevinsten ved fysisk aktive ansatte og færre dyre p-plasser for bil. Bedriftene inspirerer hverandre.


Grønnere skolereiser: Målrettet arbeid mot skolene har pågått i flere år i tett samarbeid med skoleledere og foreldreutvalg. Reiserådgiverne kombinerer trafikkopplæring, gå- og sykleaksjoner, sykkelservice og tilbud om å låne utstyr til sykkelservice. Andre deler av Miljøpakken supplerer med fysiske tiltak for å gjøre skolevegen tryggere. Hittil har 18 skoler fått hjelp. Miljøpakken har en politisk bestilling om å satse på skolene, og bystyret satte standarden ved å oppheve et innarbeidet forbud mot skolesykling før 5. klasse. Reisevanene har endret seg markant.

For folk flest: Gjennom en rekke små tiltak skaper vi en sykkel- og gåvennlig by. Miljøpakken administrerer et tilbud om å prøve elsykkel gratis ei uke hos en rekke sykkelforhandlere. Ordningen er populær og har tidvis lange ventelister. Resultatet er at en av fem kjøper elsykkel etterpå. De fleste av disse bytter ut bil- eller bussturer. Reiserådgiverne låner også ut sykkelhotell til store arrangement som Olavsfestdagene og Pstereo, og dekorerer asfalten i byen med positive hint og motivasjon der vi takker gående og syklende – for å nevne noe.

LES OGSÅ: De som driver med handel i Midtbyen har protestert kraftig mot at biltrafikken i sentrumsgatene skal reduseres.

Kombinasjon av tiltak gir størst effekt: Det er dyrt å bygge bilveger i bystrøk for å kutte kø. Forbedring av gang-, sykkel- og kollektivtilbud har også begrenset effekt. Erfaring viser at kombinasjonen av pisk, gulrot og påvirkning gir en merverdi, siden virkemidlene utfyller og forsterker hverandre.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Politikerne kan ikke vedta at det blir godt vær, medvind og nedoverbakke til enhver tid.

Alle har et ansvar for framtidens lavutslippssamfunn, og for at vi klarer statens krav om nullvekst i personbiltrafikken. Næringslivet er i økende grad opptatt av miljø og bærekraft. Miljøtårnsertifisering er et verktøy som hjelper private og offentlige virksomheter med å ta miljøansvar. Over 5400 bedrifter er hittil sertifisert. Reiserådgivning er et samarbeid mellom næringslivsbedrifter og Miljøpakken som går enda lenger. Internasjonale studier viser eksempler på at slikt samarbeid har ført til 20 prosent reduksjon i bilbruken. Dette er også målet for Miljøpakkens reiserådgiving.

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå