Kronikk

Fraværsgrensa tvinger skulkerne på skolen

Skulkerne kommer på skolen bare for å være der og sove der. Det ødelegger for elevene som ønsker å lære og prestere.

«Fraværsgrensa har transformert skolen fra å være et opplæringssted til å bli et sovested, et sted for latskap, dataspill, sosiale medier og lignende» skriver skoleelev Thomas Carson i denne kronikken. 

Saken oppdateres.

Igjen har diskusjonen om fraværsgrensa druknet i medias og politikernes andre prioriteringer. Regjeringa og politikerne på høyre fløy skryter hemningsløst over at den nye fraværsgrensa er suksessfull. Statistikk viser at fraværet har gått ned, men én bemerkelsesverdig skjult bakside av fraværsgrensa blir ikke belyst: Er det heldig at de egentlige skulkerne er på skolen?

Fraværsgrensa tvinger skulkerne på skolen. De egentlige skulkerne, eller de som tidligere skulket, er nå på skolen og ødelegger for dem som ønsker å lære og prestere.

Av egen erfaring som lærings- og prestasjonslysten elev på videregående skole, ser jeg at lærerne bruker svært mye unødvendig tid på blant annet å be skulkerne våkne, ta ned PC-en eller mobilen, hvor eksempelvis Snapchat og Netflix stjeler oppmerksomheten fra læringa eller undervisninga.

Les også denne gjestekommentaren: Forkjemperne jubler for tidlig


Skulkerne kommer på skolen bare for å være der og sove der, i motsetning til ikke-skulkerne. Ikke-skulkerne bruker nemlig skolen formålstjenlig, fordi de ønsker å lære, prestere og få gode karakterer, sånn at de kan få gode muligheter på jobbmarkedet og ved videre utdanning.

Skulkerne får tilsynelatende studiekompetanse gratis, bare ved å være der. «Kan vi få gå hjem tidligere i dag?» eller «Kan vi få tidligere friminutt?» er kanskje de mest stilte spørsmålene til en lærer for tiden, da skulkerne ønsker å ta seg en dupp, kjøpe seg sukkertøy og dra hjem for å sove eller fortsette med tv-seriene.

I tillegg er det relativt mye gruppearbeid på skolen, noe som gjør at skulkerne blir gratispassasjerer og et hinder for at de lærings- og prestasjonslystne skal lykkes, da det som oftest er gruppekarakterer på gruppeoppgaver. Selv lærer skulkerne ingenting av å være gratispassasjerer.

Les også: - Skolene samsvarer ikke med unges virkelighet


All tillit blir fjernet av fraværsgrensa. Det nåværende fraværssystemet fratar tilliten mellom skolen, lærerne og eleven, og berøver elevene ansvar. På både barneskolen og ungdomsskolen får man gyldig fravær når foreldrene sier at barnet for eksempel har vært sykt eller har vært til legen og lignende.

Når man kommer til videregående og har blitt mer voksen, er denne tilliten plutselig borte. Fraværsgrensa fratar voksne og modne mennesker ansvar og tillit, da de ikke blir stolt på.

Jeg skjønner at man ikke stoler på skulkerne, men det må da finnes et system som kan skape tillit til ikke-skulkerne. Hvis det skjer, kan ikke-skulkerne holde seg hjemme når de er syke, fremfor å komme på skolen og spre virus eller ta den unødvendige turen til legen.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg er en av dem som klapper for dem som står frem, og jeg er en av dem som ikke tør


Man bør heller se på fraværssystemet på grunnskolen, hvor tilliten og relasjonen mellom partene står i sentrum. Dette isteden for den nåværende fraværsgrensa på videregående, som skjærer alle elevene over én kam. Det er med andre ord god grunn til å spørre hvilken fornuft og hvilke politikere som står bak denne grensa.

Unødvendig papirarbeid er også et resultat av fraværsgrensa. Lærerne, ledelsen og skolens ansatte generelt, er nødt til å bruke svært mye unødvendig tid på papirarbeid relatert til fraværet.

Jeg trodde jobben og utdanningen til lærerne gikk ut på å undervise og lære elevene innholdet i læreplanene i de ulike fagene, men nå må de isteden administrere et komplisert og byråkratisk fraværssystem.

Når elevene er syke, er de nødt til å skaffe seg dokumentasjon. Det samme gjelder ved en tur til tannlegen eller andre småting. Det må da være mulig å ha tillit til elevene, slik at det ikke blir et totalt unødvendig styr for alle parter, bortsett fra politikerne som gleder seg over at fraværet har gått ned.

Elevene må bruke tid på å lære, og være hjemme ved sykdom. Lærerne må undervise elevene, fremfor å drive med unødvendig papirarbeid. Alle er tjent med at man må bruke mindre tid på unødvendig papirarbeid.

Fraværsgrensa fører til formålsløst papirarbeid, dokumentasjonshysteri og mer byråkrati. Nok en gang spør jeg meg selv om hvilken fornuft som ligger til grunn for dette hensiktsløse fraværssystemet.

Mer debatt: Petter Northug, can you hear me? Jeg vil si tusen hjertelig takk – så langt!


Svaret er tydelig: Det er ikke heldig at skulkerne er på skolen. At fraværet har gått ned, står seg sikkert fint på papiret, men det virker mot sin hensikt.

De som innførte fraværsgrensa tror at skulkerne er på skolen for å lære, men skulkerne kommer på skolen og forstyrrer undervisningen, og de syke kommer på skolen og sprer virus.

Å argumentere imot fraværsgrensa virker forgjeves, både for meg og andre som har prøvd å overbevise politikerne. Jeg kan vedde på at ikke én eneste politiker har en helhetlig oversikt over hva som skjer i dagens videregående skole. De må begynne å innse realiteten i at fraværsgrensa er noe tull, og innrømme at de har gjort feil.

Norge er et demokrati, dermed må politikerne og folket høre på elevene i den videregående skolen, som ikke har stemmerett og mulighet til å påvirke politikerne ved valg.

Fraværsgrensa er et politisk selvbedrag.

Fraværsgrensa har transformert skolen fra å være et opplæringssted til å bli et sovested, et sted for latskap, dataspill, sosiale medier og lignende.

Skolen er ikke bare fylt av skulkere, kjære regjering! Hør på elevene som vil lære, og ikke skulkerne!


Hør våre kommentatorer snakke om sex, #metoo, ny regjering, kulturpolitikk og campus

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

HTML: Påmeldingsskjema nyhetsbrev (Mailchimp, ukens meninger)

På forsiden nå