En nedskjæring på Gartnerhaugen kan føre til at ungdommer med barnevernserfaring i Trondheim kommune får et dårligere tilbud.
Det er planlagt store nedskjæringer ved Gartnerhaugen barnevernstiltak i 2018. Noe av nedskjæringen begrunnes med at bofellesskapet (og dermed døgndriften) skal avvikles fra 1.7.2018 og at antall årsverk skal reduseres fra 23 til ca. 15. Gartnerhaugen er et barnevernstiltak som jobber med ungdom i alderen 14–23 år, og de har hatt oppfølging av ungdom i overgangen til voksenlivet som ett av sine hovedfelt.
LES OGSÅ; Vi må ta oss bedre tid til unge som sliter
Vi vet fra forskning både i Norge og internasjonalt at unge som har vært i barnevernet ofte har en mer utfordrende overgang til voksenlivet, og at de ofte mangler støttende voksenpersoner i denne overgangen. Mange av ungdommene som går ut av barnevernet opplever en brå overgang til voksenlivet, hvor de opplever at de blir overlatt til seg selv i en vanskelig periode av livet. Jeg har nylig skrevet doktoravhandling om ettervern og oppfølging av ungdom i overgangen til voksenlivet og har gjennom dette arbeidet intervjuet mange ungdommer som har hatt slik oppfølging fra Gartnerhaugen. Min bekymring knytter seg først og fremst til hvordan oppfølgingen av ungdommer i overgangen til voksenlivet skal organiseres og gjennomføres i Trondheim kommune, og om en slik nedskjæring kan føre til at ettervernsarbeidet nok en gang nedprioriteres.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Spesialpedagoger må inngå i barnehagens grunnbemanning
Hovedfokus i barnevernet har i mange år vært tidlig innsats, som innebærer å komme tidligst mulig inn med tiltak, og hovedfokus har dermed vært rettet mot de yngste barna. Dette er både nødvendig og bra, men ser ut til å ha ført til at utviklingen av oppfølgingstilbudet rettet mot ungdom i overgangen til voksenlivet har vært nedprioritert. Også i Trondheim kommune har ettervernsarbeidet vært gitt lite fokus og flere ungdommer etterlyser bedre oppfølging. Dette ble blant annet belyst i en kronikk skrevet av undertegnede og Professor Berit Berg (NTNU) i Adressa i 2014.
LES OGSÅ: Ansatte i barnevernet er mest utsatt for trusler
Det å legge til rette et godt ettervernstilbud innebærer å lage et system som ivaretar ungdommenes behov for støttende relasjoner, medvirkning og fremtidsfokus. Og det vil kreve et oppfølgingstilbud som gir rom for fleksible og gradvise overganger hvor ungdommene har mulighet til å prøve og feile, og som gir mulighet til en balanse mellom autonomi og selvstendighet. Og oppfølgingstilbudet må ta høyde for at overgangen til voksenlivet vil være forskjellig fra ungdom til ungdom. Oppfølgingstilbudet må dermed kunne møte ulike behov, ønsker og utfordringer som oppstår på den unges vei mot voksenlivet. Dette krever både voksne som er tilgjengelige når ungdommene har behov for det og voksne som har tid til å bygge gode relasjoner med ungdommene, noe de har lyktes med på Gartnerhaugen. Gartnerhaugen har også vært nytenkende når det gjelder ungdommers medvirkning og blir av flere snakket om som et eksempel til etterfølgelse. Med de nedskjæringer som nå er planlagt er det fare for at slikt godt arbeid kan nedprioriteres på grunn av manglende ressurser.
LES OGSÅ: Jeg fikk en iskold dolk i hjertet
Mange kommuner har utfordringer med å gi ungdommer tett nok oppfølging, blant annet på grunn av ressurs – og prioriteringsutfordringer. En mulig løsning på disse prioriteringsutfordringene er nettopp å ha egne ansatte som jobber med ungdom. Enten egne ungdomstjenester, egne ungdomsteam eller enkeltansatte som har ansvar for dette feltet, eller at det organiseres som en egen miljøarbeider – eller oppfølgingstjeneste, i likhet med Gartnerhaugen (og Uteseksjonen) i Trondheim. Gjennom slik organisering gis ansatte en mulighet til å spesialisere seg innenfor dette feltet og bygge kompetanse knyttet til denne konkrete livsfasen. Dette er spesielt viktig fordi denne typen barnevernsarbeid skiller seg fra mye av det andre arbeidet barnevernet gjør, spesielt fordi det innebærer at barnevernet har en foreldrelignende funksjon hvor man er tett på og følger ungdommen i dens utvikling. Det krever også tett samarbeid med andre tjenester, og gjennom å ha dette som sitt hovedansvar kan man lage gode samarbeidsrutiner og ha bedre kunnskap om de ulike systemene. Det viktigste er at ikke kompetansen og kunnskapen om ettervern og ungdomsarbeid fragmenteres og spres for mye, da slikt arbeid krever en spesialisert kompetanse og at de som jobber med dette prioriterer dette arbeidet.
Jeg er bekymret for at en nedskjæring på Gartnerhaugen kan føre til at ungdommer med barnevernserfaring i Trondheim kommune får et dårligere tilbud. Vi vet at gode ettervernstiltak gjør at flere ungdommer klarer seg bedre i voksenlivet og signalene fra den utvidede regjeringen er at retten til ettervern skal styrkes, noe som gjør at det å bygge gode tiltak vil være essensielt. Ved å skjære ned på tilbudet som Gartnerhaugen har bygd opp, vil man kunne miste spesialisert kompetanse på dette området. Dessverre er det til slutt ungdommene som må ta konsekvensen.
