Yrkesfag begynner endelig å bli en trend. Men økt status og flere søkere hjelper lite når vi ikke har nok lærlingplasser.
Et år med større oppmerksomhet på yrkesfag enn noen gang før er offisielt over. Vi har jobbet med å heve statusen, få flere lærlingplasser og kvalitetssikre de yrkesfaglige løpene.
Og det har ikke vært forgjeves, det er flere enn noen gang før som søker yrkesfag og statusen har sakte, men sikkert blitt økt. Yrkesfag begynner endelig å bli en trend, og det er en trend som er både bærekraftig og absolutt nødvendig for et framtidig Norge. Likevel er det en faktor som spiller inn, noe som i sin helhet gjør at status og antallet som søker seg til yrkesfaglige utdanningsløp ikke spiller noen rolle. Vi trenger flere lærlingplasser.
Les også: - Å lage arbeidsfolk av ungdommer er ingen quick fix
Det har bedret seg, men situasjonen er fortsatt både dagsaktuell og alvorlig. Det hjelper ikke om vi får flere elever på yrkesfag om de ikke har noen framtid innenfor løpet de velger seg. Ingen skal måtte innse midt i skolegangen at valget som skulle forme hele framtiden deres må endres. Dette er elever som allerede har turt og gått imot «det trygge», som ønsker en mer praktisk hverdag. Da burde vel vi som et velferdsland, eller i hvert fall vi som et nytt og ressurssterkt fylke klare å gi dem det? Regjeringen har gjort sitt, stort sett. Det er begrenset hvor mange lærlingplasser man kan skaffe fra å drive nasjonal politikk, og hvor langt en pengemengde strekker.
I statsbudsjettet har de satt av 40 millioner ekstra for at det skal bli lettere å få læreplass. Det er en økning fra fjoråret, og de har opptil flere ganger selv vært ute i media og snakket om viktigheten av yrkesfag. Men regjeringen kontrollerer ikke private aktører, og ifølge Utdanningsdirektoratet er det flest lærlingplasser å hente nettopp der. 72 prosent av godkjente lærekontrakter på nasjonalt plan går under privat sektor. Og dette er etter at regjeringen bestemte at alle statlige virksomheter med over 100 ansatte skal ha lærlinger. Det burde være åpenbart at vi trenger større tilbud av lærlingplasser på privat sektor, og det er nettopp det vi må satse på i tiden framover.
Les også: - Ingen jobb uten fagbrev eller høyere utdanning
Fylkene med flest søkere til læreplass er Trøndelag og Rogaland. Etterspørselen er svært høy, men dessverre viser tallene at det er mange som faller utenfor. Av søkere med ungdomsrett var det 2022 søkere, derav kun 1446 fikk godkjent lærekontrakt.
Hva vil dette si i praksis? Jo over 500 elever eller «ungdommer» sitter igjen uten en kontrakt. Dette vil si at du som videregående elev blir stående med få valg. Et alternativ er at du kan gå et år på et annet yrkesfag. Til tross for at det ikke er noen læreplasser igjen til å bli kokk kan du jo alltids legge fra deg alt og bli frisør! Så må du bare krysse fingrene for at det nye studieløpet du velger har en læreplass til deg neste år.
Det andre alternativet blir å ta opp fag, og eventuelt bytte over til et studiespesialiserende løp. Valget du tok om hvordan din framtid skulle være var altså forgjeves, og du må jobbe dobbelt så hardt som resten av saueflokken for å ta det igjen. Det skal sies at noen får læreplass senere, men det kan bety lang tid i usikkerhet og mange må flytte langt for å få plass. Det er ikke bra nok.
Opptatt av debatt? Les også: Vi tar ofte kvelertak på de unike enerne våre
Er ikke dette nettopp grunnen til at et godt tiltak som satsing på yrkesfag møter døren så fort det begynner å skje ting? Vi vet vi trenger arbeidskraften, og vi vet at det å dytte flere folk inn i den allerede alt for trange kverna om høyskolerelaterte jobbmuligheter ikke er den riktige måten å drive landet på. Det blir et problem dersom rådgivere på ungdomsskoler må forsøke å overtale elever til å søke studiespesialiserende, ikke fordi de ikke passer til å studere yrkesfag, ikke fordi yrkesfagslinjene ikke er fantastiske, men fordi elevene rett og slett ikke har noen framtid i det. Da vil alt vi har jobbet for være for gjeves. Løsningen blir ikke flere hundrevis millioner for å styrke yrkesfag. Det vi trenger er en framtid. Vi er avhengige av å ha en mer målrettet innsats inn mot dem som betyr noe, nemlig bedriftene. Dersom vi skal ha et nytt fylke som vi kan være stolte av, må ting skje. 500 elever kan ikke gå uten læreplass, og risikere å måtte revurdere hele utdanningsløpet sitt.
Med regjeringen vi har nå, og generelt det nåværende markedet, ser man at vi trenger å få lærlingene ut i den private sektoren. Der vil det komme nye muligheter, og det er der store deler av framtidens jobber vil ligge. Etterspørselen etter arbeidskraft i yrkesfaglige sektorer vil ikke gå ned med det første, og vi har mye mer ressurser enn vi tror. Om vi må begynne å importere arbeidskraft fordi ressursene vi har ikke får fullført utdanningen sin, vet vi at vi har et problem.
Mer debatt: Jeg leser Adressa i Tsjekkia. Av og til står det noe som direkte provoserer meg
Får vi flere lærlingplasser i et økt antall bedrifter har jeg troen både som elev og som samfunnsengasjert ungdom på at statusen vil bli hevet. Med en gang lærlingplassene strekker til kan vi ta yrkesfag til nye nivåer. Få inn både prestisjetunge utdanninger og dyktige lærlinger. Pengene vil endelig komme til nytte, og vi vil både få både mer motiverte arbeidere og mindre unge voksne som faller utenfor jobbmarkedet.
For man blir ikke motivert til å gå bygg om får høre man vil ende opp som elektriker, og det er få frisørstudenter som har flymekanikerjobben som andreønske. Elever trenger å få gå i lære i bedrifter der de både vet de kan, og ønsker å være. De trenger en sjanse, og fortjener det. Derfor er vi avhengige av nettopp enkeltpersonene og deres bedrifter.
Vi er avhengig av at bedriftene i Trøndelag tør å tenke nytt og legge sin tillit til utdannet ungdom og unge voksne. For uten det står vi i fare for å miste potensiell arbeidskraft, samtidig som at unge møter veggen.
Har du mulighet, gjør 2018 til ett nytt år. Gjør et valg, både for din bedrift og for andre, ta inn lærlinger.
Hør våre kommentatorer og gjest John-Peder Denstad snakke om fagbevegelsen, Ap, NRK, navnetrender og småfuglene
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
