Kronikk

Slik hjelper vi barn av psykisk syke foreldre

Som helsepersonell for syke voksne kjenner vi oss ikke igjen i påstanden om at vi driver et «foreldrevern», med bruk av taushetsplikt som begrunnelse for å ikke informere eller ivareta syke foreldres barn.

Artikkelforfatterne har god erfaring fra barnehager og skoler der de har sett at barna får ekstra støtte som følge av at foreldre ønsker å informere om egen sykdom. 

Saken oppdateres.

Som barneansvarlige i Psykisk helsevern leser vi med interesse kronikken «Gjør vi barna syke av hensyn til foreldrene?» 26.01.18. Tre helsesøstre uttrykker bekymring for at barn som lever med syke foreldre og medfølgende vanskeligheter hjemme, ikke fanges opp og hjelpes slik de skal. De frykter at taushetsplikten helsepersonell som behandler syke voksne er underlagt, holdes høyere enn plikten til å hjelpe barna og fungerer som et «foreldrevern» – til skade for barnas psykiske helse og utvikling.

Helsesøstrene opplever at mange barn bebreider seg selv, har skyldfølelse og konsentrasjonsvansker på skolen når foreldre sliter med helseproblemer. Dette betviler vi ikke. Vi deler helsesøstrenes bekymring for konsekvensene det har for barns helse å leve med stadig engstelse og mangel på begripelige forklaringer om foreldres sykdom, i de tilfeller hvor det skjer.

Her er kronikken denne er et svar på: Gjør vi barna syke av hensyn til foreldrene?


Som helsepersonell for syke voksne kjenner vi oss imidlertid ikke igjen i påstanden om at vi driver et «foreldrevern», med bruk av taushetsplikt som begrunnelse for å ikke informere eller ivareta syke foreldres barn. Vi anser ikke taushet overfor barn som et vern av syke foreldre. Tvert i mot mener vi at en åpen kommunikasjon innad i familien, også om sykdom og andre vanskelige forhold, bidrar til å styrke både barn og for-eldre, når det foregår i trygge rammer og med konkrete løsninger for hverdagen.

Psykisk helsevern, og den øvrige spesialisthelsetjenestens, lover og retningslinjer for ivaretakelse av barn som pårørende innebærer konkret å kartlegge om pasienter har mindreårige barn og deres omsorgssituasjon. Videre å tilby syke foreldre og deres barn individuelt tilpasset informasjon, samt annen relevant hjelp. Dette kan være å koble på støtte fra familiens nærmiljø (familie, barnehage, skole) eller helsestasjon, fast-lege, PP-tjeneste, barne- og familietjeneste. De samme pliktene har vi nå også fått overfor mindreårige søsken som pårørende og etterlatte barn.

Les også: Helse Midt-direktør om barnepsykiatrien: - Vi klarer ikke å gi et så godt tilbud som vi ønsker


Vi har svært god erfaring fra barnehager og skoler, hvor vi har sett at ekstra støtte til barna i hverdagen utløses som følge av at foreldre har ønsket å informere om egen sykdom og andre problemer. Da ikke i form av omfattende tiltak, men i form av omsorgsfulle pedagoger med en utvidet forståelse for barn som sliter i hverdagen. Som flere barn har sagt til oss: Det hjelper at læreren vet.

Syke foreldre har fortalt oss at de og deres barn er blitt møtt med økt forståelse fra barnehage eller skole etter at de selv, eller med hjelp av helsepersonell, har informert om egen sykdom.

Imidlertid må vi vedgå at det i praksis er en lang vei å gå før vi er i mål med å gjennomføre loven om barn som pårørende på en systematisk måte. Sykehus er store tunge systemer som det tar tid å endre. Vi vil allikevel framheve at det pågår et kontinuerlig arbeid i Psykisk helsevern for å få innført gode tiltak for barna.

Opptatt av debatt? Les også: For noen uker siden var det villmannskjøring midt på dagen, med følgebil og drone som filmet galskapen


Det har siden 2010 blitt utnevnt nærmere 50 barneansvarlige som skal være pådrivere og hjelpe sine kolleger i dette arbeidet. De siste årene er det i økende grad tilbudt foreldresamtaler (samtaler med fokus på pasientens barn) til pasienter. Vi tilbyr samtidig barne- og familiesamtaler, hvor barna inviteres inn, for at de skal få informasjon og oversikt over situasjonen til foreldrene, spesielt ved innleggelser, men også for at de skal få snakke om det de er opptatt av og spørre om det de lurer på.

Ved en av våre døgnavdelinger har barne- og familiesamtaler vært tilbudt i over 10 år, og mer enn 1000 barn og deres foreldre har deltatt på dette. Liknende tilbud finnes også i andre avdelinger. Forebyggende mestringsgrupper for barn av psykisk syke foreldre er et annet fast og mer omfattende tilbud.

Helsesøstrene framhever de tilfellene hvor foreldre motsetter seg informasjon og åpenhet overfor barna. Det er imidlertid vår erfaring at dette dreier seg om de færreste tilfellene. De fleste psykisk syke foreldre i behandling ønsker støtte til seg og sine barn.

Mer debatt: Jeg leser Adressa i Tsjekkia. Av og til står det noe som direkte provoserer meg


Hvordan dette gjennomføres, kan variere ganske mye, avhengig av den enkelte families og barns behov. Noen foreldre tar selv ansvar for informasjon og nødvendig støtte til sine barn. Andre, og det gjelder ganske mange, ønsker hjelp til å snakke med barna. I unntakene, hvor foreldre motsetter seg diskusjon om barnas behov, kan det handle om foreldre som i øyeblikket er for syke til å greie å ta inn informasjon og vurdere den, eller som ikke har fått forklart bakgrunnen for slik støtte på en god nok måte. Her kan barne-ansvarlige være en ressurs til å finne alternative løsninger.

Som et eksempel på en utvikling til barns beste, var Psykisk helseverns ledere i forrige uke samlet en hel dag for å lære om hvordan Finland arbeider for å støtte syke foreldre og deres barn, – et land som har kommet lenger enn Norge på tverretatlig samarbeid rundt familier med sykdom og andre belastninger. Ansatte i Psykisk helsevern får nå også økt opp-læring i hvordan hjelpe barn som pårørende.

Når det gjelder barn hvis syke foreldre ikke er i behandling, er vi mer bekymret. Hvordan man fanger opp disse barna er nok en større utfordring enn de barna vi møter gjennom foreldrenes behandling. Vi slutter oss til helsesøstrenes påminnelse om at forebygging av framtidige helseproblemer hos våre barn er en samfunnsøkonomisk svært lønnsom investering, i tillegg til at det sparer mange barn for unødig lidelse.


Hør våre kommentatorer og gjest John-Peder Denstad snakke om fagbevegelsen, Ap, NRK, navnetrender og småfuglene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter


Ønsker du å motta aktuelle meninger i innboksen?

Abonner på nyhetsbrevet mitt og få ukentlig innblikk i hva jeg mener er viktige debatter og interessante meninger, både i Adresseavisen og hos andre. -Tone Sofie Aglen, politisk redaktør i Adresseavisen.


Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå