kronikk

Vi trenger nye regler for genmodifisering

Dagens lovverk er ikke tilpasset ny genteknologi. Bioteknologirådet inviterer til debattmøter om nye regler landet rundt.

Nye regler: Flertallet i Bioteknologirådet foreslår å nivådele kravet til godkjenning av genmodifisering. Et mindretall mener at vi prinsipielt bør beholde dagens GMO-regulering.   Foto: Illustrasjon: Bioteknologinemnda

Saken oppdateres.

Før vi oversender våre anbefalinger til regjeringen i løpet av 2018, ønsker Bioteknologirådet å høre hva andre mener. Vi inviterer derfor til bred samfunnsdialog, blant annet gjennom en rekke åpne debattmøter i løpet av våren. Vil du vite mer, eller har synspunkter du vil fremme? Møt opp på Samfundet i Trondheim i kveld.

LES OGSÅ: Rosa hamburgere, er det så farlig da?

Dagens GMO(genmodifisering)-lovverk er ikke tilpasset ny genteknologi. Her foreslår vi hvordan fremtidens regulering kan se ut. Enig eller uenig? Bioteknologirådet ønsker en bred debatt!

Ny genteknologi, særlig genredigering med CRISPR, er i ferd med å revolusjonere hvordan vi kan produsere mat. I raskt tempo tas kunnskapen nå i bruk for å lage nye produkter. Temperaturen i debatten om hvordan genteknologi skal reguleres er derfor høy, både i Norge, EU og i resten av verden. Ny teknologi er i ferd med å viske ut gamle skillelinjer for hva som er innenfor og utenfor loven. Skal genredigerte organismer der det ikke er satt inn fremmed DNA, juridisk regnes som genmodifiserte organismer (GMO)?

Les også: Tar ikke stilling til det vanskeligste

Ikke ja eller nei til GMO, men hvordan: Bioteknologirådet mener det viktige spørsmålet er hvordan slike organismer bør reguleres, og ikke en svart/hvit debatt om for eller mot GMO eller juridiske spissfindigheter. Genteknologiloven ble vedtatt i 1993, og har vært tilnærmet uendret siden. Det er lenge på et felt hvor utviklingen skjer raskt. Derfor må vi nå diskutere om rammeverket er godt nok tilpasset dagens virkelighet, og ha en nyansert og fremtidsrettet diskusjon om genmodifisert mat. Genredigering og andre nye genteknologier har potensial til å bidra positivt til samfunnet. Blant annet prøver mange å utvikle planter og dyr som kan bidra til et mer bærekraftig land- og havbruk.

Les også: Vil få flere kvinner til å føde barn

Samtidig kan det å unnta slike produkter fra GMO-lovgivningen, slik blant annet Sverige har gjort, svekke forbrukerens tillit. Befolkningens tillit er blant annet basert på at det finnes et system for risikovurdering av denne kraftfulle teknologien. Hvis genredigerte planter unntas fra godkjenningssystemet, kan det oppfattes som et forsøk på å snike GMO-er inn bakdøren. Det er heller ikke mulig å generalisere om risiko. Den må i realiteten bli vurdert i hver enkelt sak. Derfor bør muligheten til å gjøre en konsekvensutredning av produkter som kan innebære risiko for helse eller miljø, eller andre negative samfunnsmessige konsekvenser fortsatt gjelde – uavhengig av hvilken teknologi som har blitt brukt i fremstillingen.

Nivådeling for oversikt og kontroll: Bioteknologirådet tar nå initiativ til en bred offentlig debatt ved å presentere forslag til hvilke rammer som best kan legge til rette for å utnytte genteknologiens potensial, samtidig som vi ivaretar hensynet til helse, miljø, bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk.

Et mindretall av Bioteknologirådets medlemmer mener at vi prinsipielt bør beholde dagens GMO-regulering. Flertallet foreslår imidlertid å nivådele genteknologiens krav til godkjenning av GMO. Det vil gi fleksibilitet og rom for teknologisk utvikling, samtidig som myndighetene beholder oversikt og kontroll. Modellen bygger på prinsipper om risiko, etiske hensyn, pragmatikk og tilrettelegging for at genteknologi enklere skal kunne tas i bruk på bærekraftige, samfunnsnyttige og etisk forsvarlige måter. Å senke terskelen for visse typer bruk av genteknologi kan stimulere til forskning og innovasjon i akademia og i små og mellomstore bedrifter som ikke ellers har ressurser til å få produkter gjennom dagens kostnads- og tidkrevende godkjenningsprosess. Det er særlig lagt vekt på hvorvidt den genetiske endringen kan oppnås med andre metoder som ikke er regulert i genteknologiloven, og som man har erfart at er trygge å bruke.

Kun meldeplikt for noen GMOer: På nivå én foreslår vi kun meldeplikt. I korte trekk gjelder det for organismer som er fremstilt med genteknologi, der endringene tilsvarer de som finnes naturlig eller som kan fremskaffes med konvensjonelle metoder. Vi har for eksempel i over hundre år brukt stråling. eller kjemikalier for å fremprovosere endring i gener, såkalt mutagenese. Dette kan nå gjøres målrettet med genredigering, og bør underlegges meldeplikt og krav om tilbakemelding fra myndighetene. For organismer med andre genetiske endringer laget med genteknologi, foreslår vi mer omfattende vurderinger. Vi skiller imidlertid mellom om den genetiske endringen krysser artsbarrierene eller ei. Der dette ikke er tilfellet, foreslår vi en forenklet vurdering (nivå 2). For transgene eller syntetiske organismer, som har fått tilført henholdsvis gener fra en annen art eller kunstige gensekvenser, foreslår vi at dagens krav til godkjenning av GMO opprettholdes (nivå 3). Flertallet mener også at krav til merking og sporbarhet bør nivådeles, men at det må gjøres på en måte som er gjennomførbar, og som sikrer at forbrukeren får relevant informasjon. Et gjennomgående krav er at produktet er etisk forsvarlig, samfunnsnyttig og bærekraftig.

GMO-turné for innspill: Det er uenighet, både i Bioteknologirådet og blant andre, om hvilke rammer som bør gjelde for bruk av genteknologi. Imidlertid er selve formålet med genteknologiloven tidløst; den skal sikre at genteknologi brukes til å lage trygge, samfunnsnyttige, bærekraftige og etisk forsvarlige produkter. Dette er prinsipper vi må hegne om.

Bjørn Kåre Myskja 

Bjørn Kåre Myskja 

Ole Johan Borge 

Ole Johan Borge 

Gikk du glipp av disse?
 
 
 
 
 
 
På forsiden nå