Hvordan kan kravet til en time fysisk aktivitet hver dag i skolen innfris? En måte å integrere fysisk aktivitet i skolefag er ved å ta i bruk uteskole.
Sent i fjor høst ble det bestemt at det blir obligatorisk med en time fysisk aktivitet hver dag for alle elever i den norske grunnskolen. Mange organisasjoner støtter dette, blant annet Kreftforeningen, Legeforeningen og Norges idrettsforbund. Det er ennå ikke klart når bestemmelsen skal tre i kraft da den politiske behandlingen av slike saker erfaringsmessig tar lang tid.
Timen med fysisk aktivitet skal ikke utløse lengre skoledager, men integreres i dagens timeplan. Det er også presisert at dette ikke skal være en egen kroppsøvingstime, men at fysisk aktivitet skal integreres i skolefagene. Dette betyr at elevene skal kunne lære for eksempel fag som matematikk, norsk og engelsk samtidig som de er fysisk aktive.
Tunge løft trener hjernen og nervene
Ifølge Helsedirektoratets anbefalinger bør barn og unge være i moderat fysisk aktivitet i minst en time hver dag. Folkehelseinstituttets tall viser at kun halvparten av norske 15-åringer oppfyller denne anbefalingen. Det er ikke uten grunn at en fra et rent helsemessig ståsted ser et sterkt behov for å få skapt mer fysisk aktivitet blant barn og unge, og at fokus rettes mot arenaen der barn og unge samles, nemlig skolen.
Forsøk på økt fysisk aktivitet i skolen er blitt gjort før, med varierende hell. Vi tror at en viktig forutsetning for at dette skal kunne fungere er at fysisk aktivitet må integreres i fagene og skje på fagenes premisser.
Hvis resultatet er at faglærerne opplever å må gi fra seg tid i fag til å holde på med eksempelvis ballspill eller la elevene «få gå seg en tur», er ikke holdbart i lengden. Frustrasjon vil lett skapes. Det kan også føre til at viktig teoristoff, som allerede oppleves som massivt for mange elever, blir gjenstand for undervisning på en enda mer komprimert måte i den tida som er igjen av skoletimen. Da vil forskjellene mellom elever som lykkes og de som ikke lykkes med skolearbeidet bli større.
Flere bør få medisin mot høyt kolesterol
Man kan se for seg ulike måter å organisere skolehverdagen på for å innfri kravet om en time fysisk aktivitet hver dag. En måte å integrere fysisk aktivitet i skolefag er ved å ta i bruk uteskole. Uteskole er en egen undervisningsmetode som går ut på å engasjere og bevege elever og som bidrar til en mer variert skolehverdag.
Uteskole er en måte å arbeide med fagenes innhold på hvor deler av skolehverdagen flyttes ut i nærmiljøet. Uteskole aktiviserer hele mennesket og er en undervisningsmetode som gir elevene mulighet til å bruke kropp og sanser i ulike praktiske og handlingsrettede aktiviteter i samarbeid med andre.
Uteskole som metode går ut på at inne – og uteundervisning henger sammen; man forbereder noe i klasserommet for så å arbeide med dette utenfor skolens bygninger. Deretter bearbeides det man har gjort ute inne. Uteskole har vist å ha en rekke positive effekter slik som bedre fysisk og psykisk helse, bedre sosiale relasjoner, økt motivasjon for læring samt økt læringsutbytte.
St. Olav blir størst i landet på hjerneslag
Uteskole er utbredt i mange land og er således ikke et norsk fenomen. I fjor høst ble det arrangert en nasjonal uteskolekonferanse i Århus som samlet over 300 lærere, noe som viser en stor interesse for uteskolepedagogikk. Det forskes i dag på ulike aspekter ved uteskole i Danmark. Så mange som seks doktorgradsprosjekter er nå i sluttfasen. Internasjonalt er dette også et forskningsområde av stor interesse og til høsten arrangeres den åttende internasjonale uteskolekonferansen i Australia.
Fokus på alternative læringsarenaer er ikke noe nytt i universitetssektoren. Ved grunnskolelærerutdanningen ved Nord universitet, studiested Levanger, har vi en lang tradisjon for å knytte fag og aktiviteter sammen, noe som innebærer å forene klasserommet med uterommet. Studier viser at uteskole er bra for alle elever, både rolige og de mer aktive. De rolige og forsiktige elevene vitaliseres ute, de er blant annet mer fysisk aktive og kommuniserer mer med hverandre.
For de mer aktive elevene forsvinner uro i stor grad når de har uteskole. Studier viser også at uteskole fører til stor økning i elevenes fysiske aktivitet. Annen forskning viser at skoler som gjør det bra på nasjonale prøver, har et veldig bevisst forhold til bruk av uteskole. Disse skolene betrakter uteskole som noe som gir indirekte læringsfordeler og at elevenes motivasjon, fysiske aktivitet og pågangsmot øker.
Elever melder om utrygt skolemiljø
Et nystartet doktorgradsprosjekt omhandler uteskole i engelskfaget i ungdomsskolen. Målet er å finne ut om elevene blir mer motiverte for å lære engelsk og om de også blir flinkere til å snakke engelsk dersom de engasjeres i muntlige, virkelighetsnære aktiviteter utenfor klasserommet.Det er mange gode argumenter for å få aktivisert elever i grunnskolen. Hvis innføringen av mer fysisk aktivitet i skolen skal kunne implementeres i skolehverdagen mener vi fagene og fagenes behov må ligge i grunnen.
Faglærerne må få god tid til å vurdere hvilke deler av fagstoffet som med fordel kan knyttes til mer fysisk aktivitet og hvilke deler som fortsatt bør foregå i klasserommet.
Dette vil stille store krav til faglig kompetanse. Siden det vil ta tid før bestemmelsen trer i kraft, har man tid til å planlegge hvordan skolehverdagen må organiseres for å få dette til.
Utviklingsarbeidet må gjøres i et langsiktig perspektiv og skje på flere nivåer. Kanskje bør det utarbeides en nasjonal nettside eller et nasjonalt senter hvor lærere kan finne både inspirasjon og forslag til aktiviteter i ulike fag slik at kompetansemålene nås gjennom fysisk aktivitet?
Det avgjørende må være at helseperspektivet forenes med læringsperspektivet. Først da vil bestemmelsen om mer fysisk aktivitet i skolen kunne ha livets rett og fungere.