Venstre mener at det videre arbeidet med campus må ha som utgangspunkt at det ikke bygges i Høyskoleparken. Når byen og universitetet kan få i både pose og sekk, er det ingen grunn til at mindre skal være godt nok.

For noen uker siden kom det glade budskapet om at regjer-inga bevilger ni milliarder kroner til bygging av et samlet campus rundt Gløshaugen. Dermed er det største hinderet for et av de viktigste byutviklingsprosjektene i Trondheim de neste tiårene ute av veien. Nå er det opp til kommunen og NTNU å sørge for at det videre arbeidet gir det beste resultatet for byen og for universitetet. NTNU og campusprosjektet har bidratt til at vi har fått en god og åpen offentlig debatt før avgjørende beslutninger tas – dermed er alt duket for at vi også kan få et resultat som både byen og universitetet kan være stolte over, og som vil gi både campus og bydelen Elgeseter et løft.

Men det er avgjørende for at det videre arbeidet skal lykkes at kommunen og NTNU arbeider ut ifra de samme premissene. Og her har det vært et stort sprik mellom det kommunen allerede har gitt tydelige politiske signaler om, og det campusprosjektet har lagt opp til gjennom vinnerforslaget «Veien videre». Trondheim kommune har nemlig, gjennom uttalelser fra formannskapet og seinere utspill fra en rekke av de politiske partiene, vært tydelige på at campus må planlegges på en slik måte at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas.

Les også: Venstre vil bevare Høyskoleparken

Forslaget som vant campusprosjektets arkitektkonkurranse legger derimot opp til omfattende bygging i parken. Det vi har opplevd i ettertid har vært at det forhandles om hvor og i hvor stor grad kommunen kan tillate at NTNU bygger i deler av parken. I november la campusprosjektet et forslag til planprogram, med tre alternative utgangspunkt for det videre arbeidet, hvor vi allerede på forhånd vet at det mest ytterliggående forslaget ikke vil bli akseptert av kommunen. Nullalternativet derimot, som forutsetter at det bare bygges på tomter som allerede er tillatt eller som vurderes som mulige til campusformål, er i utgangs-punktet ikke anbefalt av campusprosjektet, og er følgelig heller ikke utarbeidet på en måte som staker ut en helhetlig visjon for det nye campusprosjektet. Tilbake står vi med et kompromissforslag som er temmelig uthulet i forhold til det opprinnelige forslaget.

Dersom den videre dialogen mellom NTNU og Trondheim kommune skal handle om enkeltbygg i parken, risikerer både byen og universitetet at vi ender opp med et byggeprosjekt uten helhet eller visjoner. Det er ikke i noens interesse. Løsningen er åpenbar: Det må formes et nytt og helhetlig forslag til campus som er i tråd med de politiske signalene som har blitt gitt hele veien, nemlig at Høyskoleparken skal bevares. Det har vi fremdeles tid til, og det vil utvilsomt gi den beste og mest langsiktige løsningen for prosjektet. Samtidig må kommunen forplikte seg til konstruktivt samarbeid, åpne og ikke minst legge til rette for de gode løsningene.

Les også Adresseavisens mening: Campus gir en unik mulighet

Nylig har det for eksempel kommet fram at en utbygging på fengselstomta bak Studentersamfundet kanskje allikevel kan gi tomt til et nytt senter for kunst, arkitektur og musikk. Dette har tidligere blitt avvist av geotekniske årsaker. Dersom nærmere undersøkelser skulle vise at dette er mulig, mener Venstre at det er avgjørende at Trondheim kommune tar sin del av ansvaret og bidrar økonomisk for at tomta skal kunne bygges ut til dette formålet, i samarbeid med Studentersamfundet, som også arbeider for en sårt tiltrengt utvidelse.

Venstre mener det bør vurderes å utvikle campus i enda større grad langs Elgeseter gate enn det hittil er lagt opp til. Dette vil i større grad knytte NTNU til byen, samtidig som fortetting av Elgeseter gate vil være et viktig grep for en vitalisering av gata og området rundt. Fordi gata ble vedtatt utvidet i 1950, er det mange utbyggbare tomter langs gata som aldri har vært vurdert i planarbeidet. En tilbakeføring til dagens gatebredde vil kunne gi flere tusen kvadratmeter byggeflate, og åpne for å gjøre gata mer levende og attraktiv. I kombinasjon med en langsiktig forflytning av gjennomgangs-trafikken ut av byområdet, vil hovedgata i bydelen dermed kunne spille en viktig rolle både for NTNU og for Elgeseter, og samtidig knytte delene av campus sammen. Det er naturlig at framtidas NTNU også er tydelig til stede sentralt i campusbydelen Elgeseter, og at Elgeseter gate som barriere mellom dagens oppdelte campus bygges ned. I en slik sammenheng blir det desto viktigere å ta vare på grøntdragene i bydelen.

Opptatt av debatt? Les også: Å betale bomavgift er ikke billig, men så får du en flott motorvei å kjøre på

Mer debatt: Jeg har sett mange scener der foreldre tar imot sine barn på flyplassen. Det åpner hjertet

Det er Venstres oppfatning at NTNU og Trondheim har gjensidige interesser i utviklinga av campus. Visjonen om en levende campusbydel har vært en grunntanke hos begge, og det er åpenbart at et vellykket prosjekt vil være til gagn både for universitetet og for byen. I framtidas Elgeseter vil NTNU ha en framtredende og synlig posisjon i bybildet, samtidig som Elgeseter skal ha selvstendige kvaliteter som sentrumsbydel, med sammensatt befolkningsstruktur, mange tilbud og gode rekreasjonsområder både for lokalbefolkningen og for ansatte og studenter ved NTNU. For å oppnå det beste resultatet, må begge parter være konstruktive medspillere i utviklinga på og rundt Gløshaugen. Men målet nås best dersom utgangspunktet for diskusjonen er det samme.

Hør våre kommentatorer og gjest Merethe Baustad Ranum snakke om monster, metoo, sex og politikk

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter