Barn som lever i familier med store og sammensatte problemer synes ikke tiltakene barnevernet tilbyr er hjelpsomme.
Nyere forskning viser at barnevernet gir minst hjelp til de som trenger det mest. Forskningen er utført ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU. 80 prosent av dem som er intervjuet er fornøyd med barnevernets bistand, mens familiene med komplekse problemer i mindre grad opplever hjelpen fra barnevernet som nyttig. Vi ser også at arbeidsoppgavene til ansatte er så krevende at mange slutter etter kort tid.
LES OGSÅ: Barn skal bli lyttet til
Rådmannen i Trondheim kommune tar dette på alvor, og har derfor utarbeidet en strategi for å løse denne utfordringen. Strategien er utarbeidet i samarbeid med ansatte i barnevernet, og henter kunnskap fra barn, foreldre, praksis og forskning.
Strategien skal bidra til at barnevernet hjelper de barna som strever mest og sikre at ansatte utfører oppdraget med varme hjerter og kloke hoder, og samarbeide mer med barn og foreldre i alle deler av arbeidet. Barn, unge og foreldre har avgjørende kunnskap om sine liv, og for at tjenestene skal være nyttige må vi ta denne kunnskapen på alvor.
LES OGSÅ: Vi må ta oss bedre tid til ungene som sliter
Ingen er like: Barn som lever i familier som er plaget av rus, dårlig psykisk helse, konflikter etter samlivsbrudd, vold, overgrep, ensomhet og fattigdom, synes ikke tiltakene barnevernet tilbyr er hjelpsomme. Foreldrene forteller at de så vidt har «hodet over vann». Når et problem er løst, dukker det opp et nytt (Lichtwark, Clifford, m.fl., 2015).
Det finnes ingen enkle løsninger når livet er som vanskeligst. Det som passer for et barn, trenger ikke være riktig for et annet. Barnevernet skal ta på alvor at barn og familier er forskjellige. Vi kan ikke vite hvordan andre best skal leve livet, og må samarbeide med hver enkelt for å finne ut av hvordan hjelpen best kan tilpasses. Dette krever et barnevern som er nysgjerrig, ydmykt og fleksibelt, og som anerkjenner den kunnskapen barn, foreldre og slekt har om sine liv.
LES OGSÅ KRONIKKEN: Spesialpedagoger må inngå i barnehagens grunnbemanning
Samarbeid med barn: FNs Barnekonvensjon og barnevernsloven understreker barns rett til å medvirke og uttale seg om sitt eget liv når de voksne svikter. Stiftelsen Forandringsfabrikken samler barn og unge med egen erfaring fra barnevernet. Mange av disse forteller at de ikke er sett, hørt, forstått eller har fått mulighet til å påvirke beslutningene om dem. De sier også at det oppleves utrygt å snakke åpent med voksne i barnevernet, og savner det menneskelige uttrykket. Barna synes vi altfor ofte skjuler oss bak en profesjonell maske, som står i veien for åpenhet og tillit. Alle ansatte i barnevernet har hatt fagdager for å lære av barns erfaringer. I de neste årene vil Trondheim kommune jobbe ytterligere for at barns kunnskap skal være like viktig som kunnskap vi henter fra forskning. Vi samhandler også med barnevernspedagogutdanningen ved NTNU om utdanningen av nye barnevernsarbeidere der Forandringsfabrikken inngår som en naturlig del.
Barnevernet vet ikke best alene: Flere familier skal få hjelp slik at barnet får det trygt nok hjemme. Vi har de siste årene utviklet tiltak som har gjort det mulig for flere barn å vokse opp sammen med sine foreldre. Dette har bidratt til at antall barn i institusjon er redusert. Flere barn vokser opp og kan være trygge i sin familie. Dette er en utvikling vi er stolte av og som den nye barnevernstrategien vil forsterke og utvikle.
LES OGSÅ: Ansatte i barnevernet er mest utsatt for trusler
30 ansatte i barnevernet starter høsten 2018 på en videreutdanning for å lære hvordan vi bedre kan samarbeide med barnets familie og nettverk. Sammen med NTNU, Institutt for sosialt arbeid, er flere i gang med et spennende europeisk utviklingsarbeid for å finne gode arbeidsmåter for dem som forskningen sier at vi så langt hjelper i minst grad. Strategien legger til rette for at barnevernet har en praksis som samarbeider og anerkjenner barns kunnskap, som lytter og legger vekt på foreldrenes ønsker, og som involverer barnets nettverk i arbeidet.
Ivaretakelse av ansatte: Det kan være helseskadelig å jobbe i barnevernet. Studier viser at barnevernsansatte har stor risiko for å utvikle posttraumatisk stress eller medfølelsestretthet (Isdal, 2017). Symptomene på dette kan være økt irritasjon, rigiditet, tilbaketrekning, søvnvansker eller manglende evne til å leve seg inn i andres situasjon. Barnevernsansatte er også utsatt for alvorlige trusler, netthets og kritikk. Til sammen gir dette stor arbeidsbelastning for den enkelte ansatte i barnevernet.
Mange ansatte er unge med kun treårig utdanning. Vi ser at det er stor gjennomtrekk, mange som jobber i førstelinja slutter etter kort tid. Bedre ivaretakelse av ansatte gjennom veiledning og bedre ledelse, kan sikre at flere blir lengre i jobben og at de som strever mest kan møte ansatte med lang erfaring og høy kompetanse. Vi ser at mange av dem som er tettest på barn og foreldre søker seg over i stillinger lenger unna de mest smertefulle fortellingene. Strategien tar derfor innover seg at hjelperen trenger hjelp.
Hvordan de mest sårbare barn og unge har det, og hvordan vi møter disse er kanskje lakmustesten på hvordan vi som kommune forvalter våre verdier. Barnevernets samfunnsoppdrag er å sikre at barn og unge er trygge. Det betyr at barnevernet er i et spenningsfelt mellom privatlivets sfære og det offentliges interesse. Det er en krevende oppgave.
Vi ønsker et samarbeidende barnevern som er åpent om hva som er vanskelig, som deler tvil og som lytter til barn, unge og deres familier. Et barnevern som tar på alvor og tar innover seg kritikk, men som også deler kunnskap, seire og viser vei når det trengs.