Kronikk

Reseptfrie legemidler er ikke sukkertøy

Stadig flere ungdommer bruker smertestillende medisiner daglig, gjerne som forebyggende og prestasjonsfremmende medisin. Det de kanskje ikke er oppmerksomme på er at brukt feil vil legemidlene kunne gjøre vondt verre.

«Selv om reseptfrie medisiner selges på Rema og Shell, så betyr det ikke at de er uten mulige bivirkninger» skriver kronikkforfatteren. 

Saken oppdateres.

Dagens ungdom betegnes ofte som «generasjon prestasjon», mange ungdommer har utfordringer med stress og psykisk helse som merkes på kroppen. Om lag hver fjerde 15–16 åring bruker reseptfrie smertestillende legemidler svært ofte.

Selv om reseptfrie medisiner selges på Rema og Shell, så betyr det ikke at de er uten mulige bivirkninger. Feil bruk kan i verste fall få uønskede konsekvenser, det er vesentlig å huske at legemidler er noe annet enn halsdrops.

Myndighetene har ved å gjøre en del medisiner tilgjengelig uten resept, både i apotek og dagligvarehandel, gjort det mulig for oss å behandle enkelte plager selv uten å måtte dra til lege først. Brukt riktig er disse medisinene et godt hjelpemiddel for ubehag av kortvarig karakter. Det som er bekymringsfullt er at bruken av enkelte reseptfrie legemidler øker stort, spesielt blant ungdom.

Les også: Mange jenter har Paracet eller Ibux i sekken eller håndvesken som en helt naturlig del av inventaret


Antall solgte reseptfrie legemidler øker stadig. Det ble en markant økning etter at legemidlene ble tilgjengelig utenfor apotek i 2004, spesielt smertestillende medisin selges det stadig mer av. Giftinformasjonssentralen oppgir at paracetamol er det legemidlet de oftest blir kontaktet om, i 1996 hadde de 67 henvendelser om forgiftningsfarer mens i 2013 var det 625. Det er ikke flere dødsfall på grunn av dette legemidlet nå enn tidligere, men det som er alarmerende er den store økningen som er registrert for unge jenter i 15–20 års alderen som tar medisinen i selvskadingsøyemed.

I Sverige har man sett den samme tendensen for salg av legemidler med innhold av paracetamol, og svenske myndigheter har på bakgrunn av flere rapporterte forgiftninger bestemt at disse legemidlene ikke skal kunne kjøpes i dagligvarehandelen. Selv om det er et godt tolerert legemiddel, så kan det gi alvorlige leverskader dersom det brukes feil. Til tross for dette vil ikke norske myndigheter gjøre det samme som i Sverige.

Det er gjort en del forskning på bruk av reseptfrie smertestillende legemidler og ungdom, forbruket øker i hele befolkningen, men spesielt blant ungdom. Undersøkelser viser til at 26 prosent av 15- og 16-åringer bruker smertestillende daglig til ukentlig. Det er gjort studier som viser til at ungdom bruker hodepinetabletter daglig som forebyggende medisin, mange av ungdommene tar smertestillende for å takle stress og krevende situasjoner og for å klare forventningspresset.

Les også: Forskere advarer mot bivirkninger av ibuprofen


Ungdommene sier at medisinene er lett tilgjengelige, også hjemme, og at det er sosialt akseptabelt å bruke dem. Legemidlene kan ta bort ubehaget for en stund, men vil ikke gjøre noe med årsaken til at man har vondt. Forventningspress kan ikke løses med hodepinetabletter, og stort forbruk av disse legemidlene kan gi hodepine i seg selv. Det er en kortsiktig løsning på et problem som bør løses på andre måter.

Legemidler selges i apotek, men enkelte reseptfrie legemidler kan man også få kjøpt i dagligvarehandelen og på bensinstasjoner. I butikk og bensinstasjon har ikke ansatte lov til å gi muntlig informasjon om legemidlene og det er 18 års aldersgrense for kjøp.

I apotek har man mulighet for å få rådgivning om legemiddelvalg og de symptomer man har. Paracet som er smertestillende og febernedsettende medisin med innhold av paracetamol, er blant de mest solgte reseptfrie legemidlene i Norge.

Opptatt av debatt? Les også: Ikke uakseptabelt å bli tatt på rumpa av en mann med demens


Det er myndighetene ved Statens legemiddelverk som avgjør om et legemiddel kan selges uten resept. Disse legemidler er beregnet til bruk ved behov og kun i kortere perioder, vanligvis 10–14 dager. Dersom plagene ikke forsvinner etter dette bør man kontakte lege for å vurdere annen behandling.

Paracetamol er i utgangspunktet et reseptpliktig legemiddel, men enkelte pakninger kan kjøpes uten resept. Dette tiltaket er gjort for at noen medisiner skal kunne være lettere tilgjengelig for oss, og myndighetene vurderer om legemidlene trygt kan brukes til egenbehandling før de gjøres reseptfrie.

Pakningsstørrelse er et viktig argument for sikker legemiddelbruk for reseptfrie legemidler, og et signal om at dette skal brukes i kun en kortere periode. Derfor selges enkelte legemidler kun som 10- eller 20-pakninger uten resept, og du får kjøpe bare en pakke. Mange synes kanskje det er uhensiktsmessig og irriterende å få kjøpe bare en pakke om gangen, med begrenset antall tabletter, men det er gjort av hensynet til vår egen sikkerhet. Dette bør også ungdommen gjøres oppmerksom på.

Mer debatt: Det er 10 timer siden det startet å snø, og 4–5 timer siden det sluttet å snø, men ingenting er gjort


Når ungdommen kjenner på forventningspresset, og vil finne en lettvint løsning for å kunne sitte ekstra lenge oppe og pugge til en prøve, så er ikke hodepinetablettene beregnet til dette. Medisinsk sett vil de ikke ha noen effekt på prestasjonene, men tar bort ubehag som signaliserer at kroppen er sliten og trenger hvile.


Studier viser at mange ungdommer har muskelsmerter, hodepine og andre helseutfordringer som skyldes stress og psykisk helse. Ungdom har behov for å forstå de kroppslige reaksjonene og skille det fra sykdom, og lære hvordan de selv kan håndtere dette.

Selv om det er lett å få tak i legemidler som midlertidig gir lindring, så er det andre tiltak som kan være mye bedre løsninger; som å passe på å få nok søvn og frisk luft, eller å få hjelp til å mestre en krevende hverdag der fokuset ikke skal være å prestere for å tilfredsstille andre sine krav.


Hør våre kommentatorer snakke om Ap i trøbbel, høyt spill i rådhuset, Utøya-filmen og norsk humor

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter

Kronikkforfatteren: Marianne Kollerøs Nilsen er stipendiat / universitetslektor ved Nord universitet  

Kronikkforfatteren: Marianne Kollerøs Nilsen er stipendiat / universitetslektor ved Nord universitet  

På forsiden nå