En av hovedforskjellene mellom elektronisk sport (e-sport) og konvensjonell sport, er at kvinner og menn kan konkurrere på like vilkår. En annen er at det ikke eksisterer statsorganisert doping.
Oppspillet til denne kronikken er inspirert av Kjetil Kroksæters relativt progressive innlegg om e-sport i Adresseavisen 17.02.18.
At en sportskommentator av Kroksæters format tar seg tid til å se utviklingen i et «nytt» felt, er gledelig. Det er imidlertid viktig å justere noen alvorlige utsagn i innlegget før vi supplerer med informasjon om den lokale fremveksten av e-sport.
Les også: Vil leve av å spille et av verdens største dataspill
Vi er spesielt bekymret over disse utsagnene fra Kroksæters innlegg:
«E-sport har betydelige problemer med at «alle» doper seg. Avdekking av juks og kampfiksing bør også bekymre IOC.»
Kampfiksing er et problem som har dukket opp med ujevne mellomrom på lavere nivå av e-sport, og en skandale innen et spillmiljø i Korea. I en sak ble flere amerikanske spillere utestengt i flere år, etter å ha blitt avslørt. Siden er det ikke avdekket at dette forekommer på elitenivå. Flere multinasjonale organisasjoner jobber også aktivt mot dette. Esports Integrity Coalition (ESIC) og The World eSports Association (WESA) er blant dem.
Les også: Tiller videregående vil lære elever Counter-strike
Hvor Kroksæter tar dopingproblematikken i e-sport fra, er uklart. I e-sport regnes organisasjonen ESL Gaming som den største arrangøren av konkurranser for proffutøverne. Siden 2015 har organisasjonen operert med dopingtester, med støtte fra World Anti-Doping Agency (WADA) og det tyske antidopingbyrået NADA. ESL Gaming har opptil 10 store konkurranser over hele verden hvert år, i flere spill eller grener av e-sport. Det er ikke kjent at det er avdekket positive prøver blant utøverne på toppnivå siden testingen begynte.
E-sport har passert de to laveste trinnene på vei mot å bli en OL-idrett
Som Mclaren-rapportene har gjort ugjendrivelig klart, så har olympisk idrett enorme utfordringer med juks og doping. I sykkel er eksemplene så mange at det kan være vanskelig å finne «rene» vinnere på gamle resultatlister. Friidrett, langrenn og andre konvensjonelle sporter er skjemmet av årevis med organisert juks. I vurderingen om e-sport skal inngå i OL, er det vanskelig å se hvordan akkurat doping skal brukes som et vektig motargument.
Diskusjonen om e-sport er sport eller idrett, som Kroksæter er innom, har mer fornuft i seg. Men, som IOC-medlem Kristin Kloster Aasen (67) viste til i VG 19.februar, er ikke skyting en sport eller idrett med de største fysiske utskeielsene. Skyting har vært OL-gren siden 1896.
I sitt innlegg bemerket Kjetil Kroksæter at e-sport nå var en slags oppvisningsgren i OL. Resultatet fra denne e-sportkonkurransen i Korea, sier mye om potensialet i e-sport, og hvorfor det er attraktivt for IOC og andre.
Store kjønnsforskjeller innen dataspill
E-sport er et globalt og inkluderende fenomen. I Pyeonchang var det en kvinne som kunne løfte trofeet over OL-ringene etter å ha vunnet frem i et felt mot 15 menn. Ingen nordmenn var med, men dette historiske arrangementet for e-sport, ble for øvrig ledet av en 36-åring fra Trondheim, Jonas Alsaker Vikan, ESL - Turtle Entertainment.
Nabolandene våre har kommet veldig mye lengre enn oss når det gjelder å se at e-sport har en rekke positive sider som kan gi utbytte for næringsliv, ungdommer og publikum i kontekster som hittil har vært reservert for «vanlig» sport. Her er noen eksempler:
· I Finland ble Dota2-utøveren Lasse «Matumbaman» Urpalainen nominert på den finske idrettsgallaen for 2017 etter å ha vunnet konkurransen The International.
· I Sverige ble Emil «Heaton» Christensen deltaker i Mesternes Mester i 2016. Christensen konkurrerte og vant en rekke titler i Counter-Strike for ti år tilbake.
· Danskene har et Counter-Strike-lag helt i verdenstoppen som har «vanlige» sponsorer som Jack & Jones og Audi. Byen Odense gikk aktivt inn for å få en verdensklassekonkurranse til Danmark, og lykkes. I desember trakk ESL Pro League fulle hus. Over 15 000 publikummere var innom i løpet av tre dager. Selve finalen ble sendt på NRK, som sportssending.
I denne konteksten er Norge et slags u-land. For ti år siden hadde vi rekke utøvere på toppnivå. Nå er det magert, med Håvard «rain» Nygaard som et av veldig få unntak. Helt mørkt er det imidlertid ikke. Det begynner å skje ting flere steder i Norge og i Trøndelag:
Tiller er en av tre videregående skoler i Norge hvor e-sport tilbys på lik linje med idrettslinjer i fotball og håndball. Fra miljøet rundt Work-Work i Munkegata er T4lent AS etablert. Selskapet har som formål å fremme og heve kvaliteten på norsk e-sport.
Vårt mål er å kunne avholde en nasjonal konkurranse av høy kvalitet i Trondheim allerede høsten 2018. Med det bidrar vi til at Norge får frem utøvere på toppnivå, slik de har flust av i Sverige og Danmark.
For å få til det, er det nødvendig at norske selskaper, organisasjoner og beslutningstagere er i stand til å ta sporten på samme alvor som NRK klarte, med sin fortjenestefulle dekning av konkurransen i Odense før jul. Den konkurransen sørget Odense for å sikre seg fordi byen satser tungt på å bli en techno-hub i Nord-Europa.
Vi kjenner til et sted som har en del til felles med Odenses strategi. Som by bør Trondheim kunne være et naturlig nav for e-sportutvikling i Norge, med sin tunge satsing på nyskaping og teknologi.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter